Plankekjøring i Gudbrandsdalen
Slåsletten Transport på Fåvang reduserer bemanningen fra tre til to generasjoner denne vinteren. Eldstemann, Asbjørn, runder 70 år om ikke så lenge og truer med å gi seg. - Jeg har kjørt tiden min nå. Skal jeg ha litt pensjonisttilværelse, så må jeg snart begynne, mener Asbjørn.
Han tok en økt bak rattet i sommer, så de andre fikk avviklet litt ferie. Familiebedriften disponerer tre vogntog og i tillegg til Kai Henning og yngstemann Tore, har de Stian Fransplass som ansatt sjåfør. Når Asbjørn nå truer med å gi seg, gjør han det med god samvittighet. Han har lært opp de to andre og sett til at firmaet har hatt medvind stort sett hele veien.
Tore var 14 dager gammel første gang han var med sin far på lastebiltur. Og han ble med bestefar på tur til Finland så snart han sluttet med bleier. - Da kjørte vi F16, smiler Tore. Han har fått læretiden sin og vel så det. Nå har han også tatt i bruk sin nye Scania R650 med 1,80 meter høye sidedører fra Tyllis, 18 tonnmeter bakmontert kran og kapellhenger. Rett og slett en ordentlig byggevarebil.
For det handler mest om trelast, betongprodukter og skiferstein her hos Slåsletten. Trelastprodusenten, Bergene Holm, forsyner dem med mesteparten av kjøringen på de tre semiene, mens Tore og kranbilen sikter seg mer inn på leveranser til selve husbyggingen. - Jeg kjører mye for murerfirma og den lokale betongfabrikken her i distriktet. Leverer utstyr når de skal i gang med byggingen og samler sammen det som skal i retur når de er ferdig, sier han.
Asbjørn Slåsletten begynte sin karriere i 1971 som melkebilsjåfør på Tretten. Siden ble det tankbil for Martinsen i 10 år og etter det 25 år på Sverige og Finland med bobleplast fra Rudshøgda østover og finèrplater hjem igjen. Utvidelsen av bilparken kom ikke før sønnen Kai Henning startet opp med skiferkjøring i år 2000.
Kai Henning stakk en dag innom Gudbrandsdal Steinindustrier og fortalte at han hadde begynt med kranbil. - De ringte dagen etter og siden har vi kjørt der, sier han. En stund etter ringte de også fra Ringebu sag og lurte på om han kunne kjøre et lass. - Siden har vi kjørt for dem også og blitt med videre etter at de solgte til Bergene Holm. Så vi har ikke måttet sloss så mye for kjøringen vi har. Vi har vært heldige, innser Kai Henning.
Etter tre års drift, fikk han faren med på laget og så snart Tore var gammel nok, økte de til tre generasjoner sjåfører i Slåsletten Transport. Det mest oppsiktsvekkende i denne prosessen er kanskje at Tore har tatt papirarbeidet i familiebedriften siden han begynte på videregående. - Noen måtte gjøre det og jeg har nok lært mye av det. Jeg ser jo at pengene ikke kommer av seg selv, sier han. - Og jeg er glad jeg ble kvitt den jobben, kommer det muntert fra Kai Henning ved siden av.
Det å sende sønnen innom service og samferdsel var nok ingen dum idé. I dag står 25-åringen oppført som daglig leder i familiebedriften. Etter noen år på langkjøring tok det ikke så lang tid før han fant ut at kranbilen var et bedre supplement til regnskapjobben enn langtransporten. - Jeg ga fra meg en 2015-modell og overtok en kranbil fra 2004, så jeg rykket ti år bakover i tid, men nå er det uansett jeg som har den nyeste bilen på bruket, sier han og smiler.
Han har allerede fått testet den ut. Tore henter mye skifer både fra Dovre, Oppdal og Lierne, som han frakter til Gudbrandsdal Steinindustri på Tretten. Når de er ferdig med bearbeidingen, laster han opp for å kjøre til kunde. Leveringsadressene kan ofte være på spenstige steder langt til fjells, der ingen skulle tru at nokon kunne snu.
- Skifer herfra leveres egentlig over hele Sør-Norge, legger han til og forteller at han sist sommer leverte aggregater og dieseltanker på tre hytter i regi av turistforeningen. Hytte til hytte med Scania R650. Det var ferien sin det.
Trelastbilene holder seg mer i lavlandet og går mest i faste ruter og trelasttransportøren har gjort seg opp status på hvordan de vil ha skapsemiene. Tore har finregnet på høyden og kommet til at Ekeri klarer noen centimeter ekstra på innlastingshøyde i forhold til konkurrentene. - To centimeter kan være forskjellen på om vi får med den siste pakka eller ikke. Dessuten er de gode på service og ligger ikke så langt unna oss, sier han når vi ber ham begrunne valget.
De tre generasjonene kommer forholdsvis fort til enighet om bilvalg også. De spør kanskje om pris andre steder for syns skyld, men de siste årene har det bare kommet Scania til gards sammen med blomsterkvasten og nybilkaka. - Det er jo lettvint når vi har Stian Haverstad og Rune Rolstad i nærheten. De har alltid klart å skaffe deler om det skulle være noe. Og de to gir en service som er alfa og omega for oss som driver her i dalen, konkluderer Tore.
Trelasten, som står for hovedomsetningen, krever ofte en god del innlede biler. Man er derfor helt avhengig av gode samarbeidspartnere. Slåsletten har flere av dem som de bytter lass med for å få logistikken til å gå opp. En av kundene kåret familiebedriften til best på kvalitet og leveringsdyktighet i 2017. Sånt er godt å ta med seg videre, men det kunne alltids vært bedre.
Asbjørn ønsker seg muligheten til å kjøre med større henger, fremfor å gå på 25,25. - 24 meter og fireakslet henger hadde vært midt i blinken for oss. Det er en kombinasjon vi kunne fått utnyttet mye bedre enn 25,25. Kostnadene på en dolly er alt for store i forhold til hva vi får igjen til vårt bruk. Med lengre henger, kunne vi lastet to lengder med material på hengeren og fått ned tyngdepunktet en hel del. For du kjenner det når du laster til 4,30 med trelast på en semi, mener han.
- Vi kjører jo samme godset som tømmerbilene, bare at det har blitt ferdigkappet i mellomtiden, legger Tore til.
De tre muntre herrene liker dessuten å ha oversikt og feirer det de kan. Som da bilen til Kai Henning rundet 300 000 km på 2 år, 2 måneder og 22 dager. Eller en av de andre bilene gikk nøyaktig 140 000 km på et kalenderår. Runde tall er moro. Det som nå gjenstår å se, er om Asbjørn klarer å holde seg i ro når våren kommer.
TransportMagasinet bør være et must, uansett generasjon. Klikk her og tegne et abonnement!
