Slik ansettes «billig-sjåførene» fra Filippinene, Ukraina og Kazakhstan

Nå kjører mer enn hundre tusen sjåfører fra land utenfor EU i Europa.

Underbetalte sjåfører tilhører hverdagen langs veiene i Norge. Sjåfører fra denne transportøren fikk i fjor en åttendedel av tarifflønn mens de kjørte blomster for Ikea.
Underbetalte sjåfører tilhører hverdagen langs veiene i Norge. Sjåfører fra denne transportøren fikk i fjor en åttendedel av tarifflønn mens de kjørte blomster for Ikea. Foto: Svein-Ove Arnesen
Publisert Oppdatert

Trodde du at det ikke er tillatt å ha filippinske eller kazakhstanske sjåfører i arbeid i skandinavia fordi de ikke er medlem av EU? Da må du tro om igjen.

Det var riktignok tema for fem-seks år siden ettersom sjåfører utenfor EU manglet arbeidstillatelse. En kort periode så det ut til at disse sjåførene må ta nøklene fatt og kjøre hjem igjen.

Kloke hoder med behov for rimelig arbeidskapasitet løste utfordringen ved å peke på EUs egne regler som sier at man kan leie arbeidskraft utenfor EU dersom man ikke finner ledig kapasitet og kompetanse innen landets egne grenser.

Dermed var den saken løst. Selv om lastebilorganisasjonene hevder at det finnes sjåfører, men at det har med lønnsbetingelser å gjøre, er flere transportører uenig i dette.

Saken er aktualisert spesielt i Danmark etter Kurt Beier-avsløringene med filippinske sjåfører.

Nå blir førertillatelser gitt på løpende bånd - og trenden er økende.

I følge Investigate Europe ble det i 2017 gitt tillatelse til mer enn 108.000 sjåfører fra land utenfor EU. Det er en økning på 31% i forhold til året før.

Det betyr at det i løpet av ett eneste år er kommet mer enn 33.000 flere sjåfører fra disse landene. Har de først fått sin tillatelse, kan de kjøre overalt i kabotasjereglenes navn.

Her er oppskriften på hvordan det gjøres:

  1. Det rykkes inn en annonse på jobbmarked i f.eks Filippinene. (Dinotrans fløy i 2013 inn mer enn 100 filippinske sjåfører etter å ha rekruttert dem via nettsiden workabroad.ph.)
  2. En EU-transportør oppretter et datterfirma i for eksempel Polen og ansetter sjåførene der. (De fleste sjåfører utenfor EU jobber nå med base fra Polen og Litauen. Polen har alene gitt tillatelser til 65000 sjåfører utenfor EU, mens Litauen har omkring 13600 ikke-EU-sjåfører i drift. Vesle Slovenia har gitt mer enn 12000 tillatelser. Kilde: UkebrevetA4.dk)
  3. Sjåførene kan deretter kjøre kabotasje i alle EU-land. Selv om de har lovpålagt minstelønn, lønnes de som oftest i henhold til nivået i landet der datterfirmaet er registrert eller - som det er vist i flere saker den siste tiden - langt under.

Hovedbildet i denne teksten er nettopp tatt på Svinesund på vei ut av Norge. Motivet viser den nederlandske transportøren Brinkman Trans Holland. Bilene er et vanlig syn på norske veier. I fjor ble det dokumentert at selskapet kun betalte en åttendedel av nederlandsk tariff for sine moldaviske sjåfører som var innleid til selskapets østeuropeiske datterselskap. De hadde en lønn på 150 euro i måneden mens de fraktet blomster for Ikea.

Vår svenske kollega Proffs har skrevet mer om temaet her og her.