En umulig trafikkhendelse å verge seg mot

Yrkessjåfør Marteinn Ingunnarson (32) ble forbikjørt i høy fart, på høyre side, i blindsone. For det fikk Ingunnarson 9000 kroner i bot, og seks måneder uten førerkort og jobb.

Islandske Marteinn Ingunnarson (32) har bakgrunn fra logistikk i hjemlandet, men omskolerte seg til lastebilsjåfør og dro med familien til Norge som arbeidsinnvandrer. I dag jobber han for Unneberg Transport AS med kjøring av såkalt blåsebil, en spesialutrustet bil for å blåse lecakuler helt inn på lokasjon for byggeplasser.
Islandske Marteinn Ingunnarson (32) har bakgrunn fra logistikk i hjemlandet, men omskolerte seg til lastebilsjåfør og dro med familien til Norge som arbeidsinnvandrer. I dag jobber han for Unneberg Transport AS med kjøring av såkalt blåsebil, en spesialutrustet bil for å blåse lecakuler helt inn på lokasjon for byggeplasser. Foto: Haakon Førde
Publisert Oppdatert

TILBAKEBLIKK: Det er en alminnelig torsdag ettermiddag i slutten av januar i år. Det er mildt og tørt, og med tiltagende rushtrafikk på E6 nordover ut av Oslo.

Islandske Ingunnarson aner fred og ingen fare, som det heter.

Volvo-vogntoget han kjører for Unneberg Transport er en såkalt «blåsebil», som er spesialutstyrt for å pumpe Leca-kuler via lange slanger helt inn på byggeplass. Selv er han ferdig med dagens kjøreoppdrag, og er på vei tilbake til basen i Løken på østsiden av Øyeren.

Det er i det han passerer Ulvensplitten på E6 nord, der hvor veiene samles og blir til tre felt og bussfelt, at hendelsen oppstår.

Ingunnarson skal over i det nye høyrefeltet som oppstår når veien samles, og han velger derfor å forbli bak en saktegående elbil den siste snaue kilometeren før veiene samles.

Til TransportMagasinet og Tungt beskriver han det videre forløpet slik:

– Jeg sjekket i speilene, hvor jeg så en bil med god avstand bak meg. Bilen foran meg hadde jeg også god klaring til, begynner han.

- Det jeg IKKE hadde registrert var en Volvo personbil som må ha kommet forbi meg fra ytterste høyre fil (før kollektivfeltet) og inn i min blindsone i relativt høy fart og så bremset ned når han svingte inn foran meg.

- Jeg så den ikke da, men tenker at det er forklaringen på at den har bulker på støtfangeren bak hvor jeg traff den. Støttet av videoen fra Statens vegvesen trafikkamera, selvsagt – som viser akkurat det.

Mer om den videoen litt senere. Personbilen Ingunnarson traff fortsatte ut i ytre venstre felt, hvor den også kolliderte med en annen.

Som den rutinerte yrkessjåføren Ingunnarson er, manøvrerte han vogntoget varsomt ut i ytre høyre felt og ventet til trafikken var kommet til full stopp før han tok seg ut av bilen.

Selve hendelsen var selvsagt dramatisk for de involverte og nærmeste tilskuere, men ingen ble skadet. En politimann kom raskt til stedet og fikk buksert den påkjørte bilen som sto i venstre felt over i ytre høyre. Trafikken var kun hindret et kort tidsrom.

Politimannen ba Ingunnarson dra til nærmeste bensinstasjon (noen hundre meter lenger fremme) og vente der for avhør. Også høyre felt ble raskt frigjort.

Ulvensplitten sett fra google...
Ulvensplitten sett fra google...

Oppringt fra skjult nummer

Faksimile av dommens forside.
Faksimile av dommens forside.

– Da politimannen kom og spurte om jeg samtykket i beslag av førerkort hvis politiadvokaten ville ha det, svarte jeg som alle råd tilsier nei. Men førerkortet ble da heller ikke beslaglagt, så jeg kjørte videre og avsluttet arbeidsdagen, forteller Ingunnarson.

Men om dramatikken var over for Ingunnarson den dagen, høynet den seg kraftig igjen en tirsdag to og en halv uke senere.

Midt på dagen, mens han var ute og kjørte vogntog, fikk han oppringning fra et skjult nummer.

– Det var en kvinne som sa hun ringte fra politiet, og at førerkortet skulle beslaglegges, forklarer Ingunnarson.

Han illustrerer hvordan hjertepumpen raskt begynte å slå. Men islendingen er ikke tapt bak en vogn. Og han er heller ikke oppdradd til å akseptere bøllete autoriteter.

– Jeg ringte først arbeidsgiver, og så fagforening. Det ble enighet om at jeg skulle kjøre ut dagen, mens mine hjelpere undersøkte om det faktisk var politiet som hadde ringt eller ikke. Og siden jeg ikke hadde bekreftelse på hvem som ringte, samtykket jeg selvsagt ikke i beslag av førerkortet heller.

– På Island er det obligatorisk å være medlem i fagforening, forteller Ingunnarson. I Norge har han spesielt bitt seg merke i arbeidet Transport og logistikkforbundet gjør for å få opp organiseringsgraden og skape et ryddig arbeidsliv.
– På Island er det obligatorisk å være medlem i fagforening, forteller Ingunnarson. I Norge har han spesielt bitt seg merke i arbeidet Transport og logistikkforbundet gjør for å få opp organiseringsgraden og skape et ryddig arbeidsliv. Foto: Haakon Førde

Og resultatet er???

Den korte versjonen av resten av historien er dom i Oslo Tingrett, stor bot, langt beslag av førerkort, mistet jobb og inntekter, trøbbel for arbeidsgiver.

Årsaken til alt dette er det de fleste vil karakterisere som et hendelig uhell i trafikken, og kanskje til og med forårsaket av betydelig uaktsomhet av påkjørt bilist.

Feltskifte i tett trafikk er noe norske yrkessjåfører og vanlige trafikanter foretar tusenvis av hver dag. Og iblant skjer det hendelser, de aller fleste er forholdsvis små og udramatiske.

Hva som skjer etterpå er imidlertid rene bingolotto. Hjelp og reaksjoner er i stor grad basert på tilfeldigheter: Når det skjer, hvor det skjer, hvem som ser det, hvilken oppmerksomhet hendelsen får, hvilke myndigheter som eventuelt kommer til stedet.

Kort sagt: Noen får hjelp. Andre mister fører­rett, jobbmulighet og får store økonomiske tilleggsstraffer.

I dommen som ble avsagt i Oslo Tingrett 12. mars konkluderes det faktisk med lav grad av uaktsomhet fra Ingunnarson sin side og stor sannsynlighet for regelbrudd/skyld av involvert medtrafikant.

Dommen er en såkalt tilståelsesdom da Ingunnarson vedgår å ha kjørt på personbilen. Det er det jo ikke mulig å benekte. Men det er da ikke synonymt med at man er fullstendig ansvarlig for at situasjonen oppsto.

Særlige krav til sjåfører

Likevel har ikke dommeren funnet å kunne se hverken Ingunnarsons personlige situasjon (eneforsørger med lav inntekt og særskilt transportbehov med personbil for å løse familiens hverdag), eller arbeidsgivers store utfordring med å skaffe erstatningssjåfør på en spesialbil, som bakgrunn i straffeutmålingen.

I dommen står følgende begrunnelse:

«Til dette bemerker lagmannsretten at det spesielt for yrkessjåfører må stilles særlige krav til aktsomhetsnivået i trafikken. Det vil gjelde generelt at alle yrkessjåfører, på samme måte som andre som er avhengige av bil i sitt yrke, vil bli rammet hardt dersom de må la bilen stå. Det har ikke vært hensikten bak regelverket at yrkessjåfører skal nyte godt av kortere tapstid enn andre som ikke er avhengig av bilen til daglig, og det kan ikke sees at As situasjon er vesentlig annerledes enn for andre yrkessjåfører. Virkningen er ikke mer byrdefull enn for andre yrkessjåfører som blir utsatt for tap av førerett, og det kan ikke sees å foreligge slike særdeles formildende omstendigheter som er omtalt i veitrafikkloven § 33 nr. 1 sjette ledd. Også her må hensynet til trafikksikkerheten og den alminnelige lovlydighet være utslagsgivende.»

Frode Borgersrud
Frode Borgersrud

Dette sier arbeidgiveren: Frode Borgersrud er daglig leder i Unneberg Transport AS på Løken i Høland. Sammen med sin kone er han også eier av transportselskapet som gjennom drøyt 40 år har bygget stein på stein til det som i dag er en bunnsolid transportbedrift med 20 biler, 25 ansatte og snaut 40 millioner kroner i årlig omsetning.

– Dette med sjåføryrket, trafikk, forseelser og konsekvenser er et komplekst bilde, og som med fordel kan belyses, sier Borgersrud til TransportMagasinet. – For det er vel ikke andre yrkesgrupper hvor man kan miste livsgrunnlaget over natten på den måten Marteinn gjør her?

Borgersrud er likevel forsiktig i sine uttalelser. Han er helt klar på at det skal stilles strenge krav til en yrkessjåfør i trafikken. Det er ubestridbart. I Marteinn sitt tilfelle var del av årsaken til seks måneder at det allerede var to prikker i førerkortet (også det for et forhold av «mindre alvorlighetsgrad» – red.anm.), som bidro til det aggregerte reaksjonsnivået
– Graden av alvorlighet er sammensatt. Samtidig kan små eller ubetydelige forhold skape uforholdsmessig store konsekvenser for arbeidstager og arbeidsgiver. Marteinn kjører en spesiell bil for oss, og sjåføren kan ikke uten videre erstattes.
Og vi har allerede brukt mye penger til advokathjelp uten at vi egentlig har kommet noen vei.

Dommen har falt, og sjåfør har i samråd med advokat vurdert det slik at en anke vil medføre kostnader og usikkerhet som overgår den kjente inndragningstiden og boten. Borgersrud vil derfor heller ikke gå inn i den spesifikke hendelse. De er imidlertid forhold ved saksgangen han reagerer på
– At en sjåfør i arbeid på et 50-tonns vogntog blir oppringt av en vilkårlig person og fortalt at han skal kjøre rett hjem og levere fra seg førerkortet, det hører ikke noe sted hjemme.

Sjåføren mister ikke bare førerretten, men også jobb og livsgrunnlag. Du kan selv tenke deg at vedkommende ikke er verdens beste
sjåfør de neste milene.

Vil belyse problemstillingen

– Marteinn, dommen din er satt, og du har i samråd med advokaten ikke valgt å anke til full rettssak grunnet belastningen og kostnadene, som antagelig vil overstige det bryderiet du har allerede. Hvorfor står du frem?

– Jeg håper å kunne bidra til at yrkessjåfører ikke skal bli utsatt for sånn som dette.

TransportMagasinet møter Marteinn hos arbeidsgiveren på Løken, hvor han har fått anledning til å vaske biler fredag og lørdag mens han ser etter annet inntektsgivende arbeid så lenge han ikke har førerkortet.

– Hvordan beskriver du hendelsen?

– Dette var et hendelig uhell, noe jeg mener også videoen fra Statens vegvesen tydelig viser. Jeg har sett gjennom den mange ganger med advokat Skjalg Halvorsen (NLF-mann engasjert av arbeidsgiver). Likevel vil ikke dommeren se hele bildet, sier Marteinn oppgitt.

Videoen fra trafikkovervåkningen er et kapittel for seg selv. Med tanke på at den fikk med seg store deler av hendelsen, er den selvsagt av vesentlig betydning for å avklare skyldspørsmålet i saken.

Av de tekniske problemene med videoen var for det første at den kun kunne leveres på minnepinne fra Statens vegvesen. Det andre var at både advokat og dommer hadde problemer med å få avspilt videoen i retten.

– Dommeren sa hun skulle se på videoen igjen før dommen ble avsagt. Det er jeg usikker på om hun har gjort, sier Ingunnarson, og trekker på det.

– Kanskje det her skulle avsies en prinsippdom, undrer han seg. – Fordi jeg er utlending og bosatt i utlandet?

Redaksjonell hale:

Også TransportMagasinet undrer seg over straffeutmålingen, men har heller ikke kjennskap til forhold som støtter Ingunnarsons mistanker om prinsippdom. Dersom det stemmer, er det i så fall en av de store bjørnetjenestene rettsvesenet har begått næringslivets behov for arbeidskraft på en god stund.

Norge har behov for kompetent, engasjert, fleksibel arbeidskraft. Og Marteinn Ingunnarson innehar alle særlige kjennetegn transportbransjen leter etter, inkludert god samfunnsforståelse, høy grad av integrering og samtidig fleksibilitet nok til å bosette seg over grensen til Sverige og ukependle fordi sjåførlønnen alene er for lav til å brødfø en familie på fire med norsk kostnadsnivå.

Det som er og forblir det største paradokset i denne saken og alle yrkessjåførers hverdag, er at et arbeidsuhell ikke bare skal medfører karantene fra jobben med store tilhørende inntekts-tap i tillegg til bot, men også skal gi store private utfordringer med transport på toppen av dette.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 04 2019