Boijes Mean Green Hybrid:: Ubeskrivelig hybrid-tur!
Volvo har et sterkt kort på hånden når de møter opp på messer og utstillinger, nemlig Boije Ovebrink og hans Mean Green Hybrid.
Når dette slemme grønne monsteret starter opp for å oppnå riktig temperatur i motoren, skaper den allerede oppmerksomhet. Oppvisningsrunder på avstengte områder utenfor slike messer er åpenbart ekstra populært. Så snart den grønne bilen ruller ut av paddocken mot banen, stimler folk seg bak gjerdene for å se på.
Dempet brølBak noen bygninger kunne det høres et dempet brøl og karakteristisk hvining fra en stor turbo. Så stormet den frem, andre gear ble satt inn det kom et kort skrik fra bakhjulene, farten økte kolossalt, tredje gear fikk så vidt bidratt før innbremsingen. Området var nok litt i snaueste laget for å vise bilens fartsressurser.
Men når 0 til 100 går unna på fire sekunder klarer du å imponere selv på en middels stor parkeringsplass. Uansett ble det nok satt en standard når det gjaldt akselerasjon og lydopplevelse for de mange fremmøtte.
Spent fastUndertegnede var allerede fornøyd med denne oppvisningen, men kort tid etter kom beskjeden. Volvos representant fra Norge og Boije hadde blitt enige om en siste tur, med undertegnede! Jeg ble bedt om å innta passasjersetet og fikk låne hjelm og utstyr. Og med det befant jeg meg i en eksklusiv gruppe og som eneste medlem fra den norske pressen som har fått lov til dette. Litt etter ble jeg spent fast i passasjersetet blant ledninger og sikkerhetsbur. Boije tok på seg hjelmen og hanskene før han festet racingrattet.
Lyden av motoren var som om man satt inne i selve motorrommet, den var rå og brutal. Vi begynte å rulle ut av paddocken og mot stripa. Ikke like mange tilsuere denne gangen siden dette ikke var en annonsert tur. Boije rygget litt tilbake og siktet snuta nedover den stengte parkeringsplassen, Mean Green stoppet, knurrende.
- Ventar på klartecken, nesten roper han på sin herlige dialekt fra Motala.
Stemmen hans overdøver så vidt motoren som fortsatt bare går på tomgang. Å feste 2100 hestekrefter og 6500 Newtonmeter til asfalten krever litt antispinn, men den slipper likevel, det blir rett og slett for mye for systemet hadde Boije forklart på forhånd. Gearkassa er en modifisert I-shift og gearhendelen er satt på høyre side av rattet. Noen sekunder til går, så er banen klarert.
- Ok, da åker vi, roper han.
Se hvordan det gikk i videoen under.
Trykket tilbake
Så skjer alt veldig fort, motoren knurrer til, turboen setter i gang og første gear er vekk med et brutalt rykk. Andre gear er enda mer brutalt og viser hva som bor i bilen, jeg blir trykket tilbake i racingsetet samtidig som jeg hører litt hjulspinn, et brøl og en herlig hvining fra turboen.
Jeg forsøker å filme, noe som er litt optimistisk, det blir som å filme at man får juling.
Tredje gearet får bare så vidt vært innom før Boije tråkker på bremsen, strekningen tar fort slutt.
Spesiell følelse
Vi snur og gjentar prosedyren, denne gang med rullende start. Det er imponerende og en helt spesiell følelse å sitte på med 5,4 tonn som flytter seg fra 0 til 100 km/t på fire sekunder. En vanvittig tur som er vanskelig å beskrive.
Lyden, følelsen og den brutale kraften dominerer minnene. Jeg fikk senere vite at farten "bare" kom opp i 160 km/t, og dette på en parkeringsplass. Et langvarig smil, gåsehud og reiste nakkehår er forresten vanlige bivirkninger. Takk for turen Boije!
Les mer om Boije Overbrink:
