Vi i bransjen tar det for gitt, men i resten av folket er det veldig få som vet at sjåfører ofte bor i bilen hele uken. Hadde de visst, hadde nok også respekten vært høyere. Foto: Haakon Førde

Vi er på vei inn i uke 2 av virkelig koronakrise. Nok en uke med distribusjon av mat og andre nødvendighetsartikler er i gang med dispensasjoner og unntaksregler.

Store deler av samfunnet har mer eller mindre stoppet opp nå, som et tøft, men nødvendig virkemiddel i kampen mot spredning av korona. Det betyr at også omsetning av mange varer stopper opp.

Dermed blir stort sett alle innen transporten berørt på den ene eller andre måten. 7 av 10 transportbedrifter tror de må permittere, skriver NRK.

Men omsetning av mat, medisiner og innsatsvarer til samfunnskritiske funksjoner går som normalt, eller til og med med høyere trykk. Og yrkessjåfører er utpekt som en av de 15 yrkesgruppene samfunnet er helt og holdt avhengige av.

Akkurat det kan vi være litt glade for. Som en konsekvens av det triste kommer også sannheten på bordet: Uten yrkessjåføren i arbeid går Norge i dass. Det har jo alltid vært sånn, men nå er det en etablert sannhet fra myndighetene.

Foreløpig og på kort sikt gjør imidlertid ikke denne erkjennelsen jobben noe særlig enklere for dem som nå er i gang med nok en uke med distribusjon rundt i landet.

I forrige uke formulerte sjåfør David Fjærestad hos Nistad Transport det på en glimrende måte i et intervju med Firda.no: «Under varelevering blir det litt mistenkeliggjøring på begge sider. Vi kvir oss for å gå inn, og de kvier seg for å møte oss».

Flere av de praktiske problemstillingene som dukket opp forrige uke er riktignok i ferd med å løse seg. Bevisstheten om at også sjåfører trenger toalett og vaskemuligheter, har gitt pålegg om å åpne igjen. Rutiner for kvittering på mottatte varer blir smartere.

Men det som ikke går så fort, er den menneskelige faktoren – det man tror og tenker. Dessverre føler mange yrkessjåfører seg lite verdsatt allerede i utgangspunktet.

Det er ikke rart, basert på oppførsel og holdninger i trafikken og samfunnet. Leser man facebook som fanden leser bibelen, kan man jo fort bli vettskremt av hva som skrives om lastebiltrafikk noen ganger. Selv vår kjære nye samferdselsminister har beskrevet godstrafikken med ord som får den til å fremstå som en pest og plage.

Problemet er imidlertid ikke at folk er dumme. De bare vet så skrekkelig lite om lastebiltransport. Svært få vet at det i mange av de parkerte bilene rundt i landet ligger en sjåfør og sover. Enda færre har tenkt over at bilen ikke har vask og toalett.

Og knapt en kjeft skjønner derfor noe som helst av den nye ensomheten sjåfører som bor i bilen i uken nå opplever. At de ikke bare er hjemmefra en lang periode, men også møtes med ekstra mistenksomhet.

Men ikke ta det ille opp, er mitt råd.

Folk du møter på din vei kan ikke klandres for det de ikke vet. Husk at folk flest dessuten er personlig imponerte over dem som takler å kjøre de digre vogntogene, og derfor tenker at dette må jo være tøffe folk. Og nesten alle – hvis du spør på riktig måte og du lar dem få tid til å tenke seg om – skjønner at maten ikke spasere inn i butikken av seg selv.

Det også gjort grep i løpet av uken som gikk for å vise folk flest at sjåførene er folk man gjerne skal takke og hjelpe fram og spille på lag med. NLFs fine video er en mange hyllester.

La oss heller ikke glemme at absolutt alle er redde nå, sjåfører og resten av samfunnet på lik fot. Korona er ikke en influensa som går over i løpet av noen uker. Samfunnsøkonomien er i ferd med å få seg en smell vi alle får kjenne på.

Yrkessjåførene er frontkjempere i denne krigen. Kjør vakkert!