5

Bilder

Busengdals nye tungtrekker oser av kraft og arbeidslyst.

- Jeg hadde ikke drømt om at denne bilen skulle være så bra!

Petter Hellevik har ofret søndagen for å vise oss sin nye arbeidsplass.

Vi er på Sjøholt, midt i Busengdal-land, og foran oss står en 5-akslet Volvo FH750 XXL.

Riktignok forrige modell FH, men like fullt imponerende.

At XXL nummer 150 i Norge skulle havne her, hos en trofast Scaniakunde, var ifølge Volvo helt tilfeldig. Like tilfeldig som at XXL nummer 100 også havnet her i den samme sunnmørsbedriften.

Volvoen utstråler kraft og arbeidslyst, der den står. Petter på sin side skal på møte i småbåtforeningen og har søndagsklærne på.

En liten tur blir det uansett. Vi må jo få tatt noen bilder.

- Det er bare å ta av seg hatten for motor og gearkasse. Jo lengre bakkene er jo seigere er den. Det er et moment her som jeg ikke hadde trodd fantes. Jeg trodde gamlebilen gikk godt jeg, men den har ikke sjans, sier Petter mens vi snor oss mellom lagerbygg og butikker for å finne et egnet sted til fotografering.

Det uler i alarmer når de fire akslingene på hengeren tvangsstyres rundt kantsteiner og fortau. Dagligdags for Petter, kriblende for oss andre.

Han har lenge forsøkt å presse opplysninger ut av kollega Thoralf Berge. Telemarkingen har i flere år kjørt Volvo FH tungtrekker for AF Decom. - Det eneste han har sagt er hvor stor idiot jeg har vært som har kjørt med manuell gear. Jeg må nok gi han rett i det. 1-0 til Thoralf, innrømmer Petter uten å ta nederlaget så tungt.

Nå har han fått testet ut nybilen med 100 tonn på dårlig vei og han konstaterer at dette fungerer. Noe annet er ikke tema. Han kjører den ikke manuelt en gang.

- Jeg hadde et lite veddemål med en annen kar da vi kjørte fra Drammen til Kristiansund med en wiretrommel på 66 tonn bakpå hengeren. Vi ble enige om at jeg skulle kjøre i automat hele veien. To ganger hadde jeg lyst til å overstyre den, men om det hadde blitt rett likevel, det vet jeg ikke. Den gearet seg opp like før to bakker.

Retarderen er en historie for seg. Den er råsterk og holder hele veien ned, selv med 100 tonn som skubber på.

Bilen har vært i drift siden midten av november i fjor.

Noe negativt rundt sin nye arbeidsplass klarer ikke Petter å komme på.

Eneste utfordring må være kolleger som får stadig påfyll av Scania i bedriften.

Busengdal Transport har fått overlevert tre nye derfra denne vinteren.

- Jeg blir vel sett på som et utskudd, men vi får se når regningene kommer, eller ikke kommer, sier Petter selvsikkert.

Han har aldri kjørt så langt uten å besøke verksted noen gang, som han har gjort i denne.

- Da må vi tilbake til F12'en sier han med et smil.

Selv om han jobber i en bedrift med overvekt av Scania og har kjørt en av landets råeste tungtrekkere med snute de siste sju årene, er han ikke svoren Scaniamann.

Vi skifter tema til forbruk. Med erfaring helt fra 1985 og 20 år som tungtrekker hos Busengdal Transport har Petter mye å sammenligne med og FH750 skal som kjent kjøres med innsiden av hodet for ikke å koste unødig mye diesel. Har han fått til den biten?

- Scaniaen gikk billigere med lette lass, mens denne går mye billigere med tunge lass.

Jeg sliter med å få denne under fem liter på mila, mens det ikke var noe problem med Scaniaen når jeg kjørte tom.

Med 100 tonn derimot, brukte denne 8,2 liter på mila fra Drammen til Kristiansund via Trondheim. Der måtte Scaniaen ha både 10 og 11 liter, forteller Petter og skynder seg å legge til at tallene er høyst uoffisielle.

Petter har ventet lenge på sin nye tungtrekker. 18 måneder har gått siden den forlot fabrikken i Gøteborg. I mellomtiden har den vært hos VTA i Finland for å sette på en løftbar aksel nummer to. Siden sto FJ Lastvagnar for tur, der påbygget og den femte akslingen ble montert.

Til slutt har Karl Johan Buur i fri dressur skapt XXL-hytten om til en western-saloon.

De siste kundetilpasningene og justeringene har Eirik Tafjord og Kjetil Hurlen stått for hjemme i Ålesund. De to verkstedsgutta og selger John Birger Ludvigsen hos Wist Last & Buss får store mengder skryt for innsatsen. Petter er imponert fra A til Å.

I den romslige hytten har han fjernet overkøyen til fordel for skap, selv om det ikke er hver uke han overnatter i bilen. Den danske tusenkunstneren Karl Johan Buur fikk fritt spillerom da han skulle innrede bilen, hevder Petter.

- Du ga ham ingen pekepinn, spør vi. - Nei, jeg ga ham femti tusen, svarer Petter og flirer.

Det hjelper ikke å si noe til Karl Johan, for han har sine meninger om hvordan dette skal se ut med en gang man møtes. Petter er fornøyd og det er det viktigste.

Etter sju år i gamlebilen var den like fin innvendig, så Buur sitt arbeid har han tro på.