11

Bilder

Oslos nye praktgate hviler på 1100 pæler og er i praksis en bru som strekker seg fra Bispegaten til Oslo S. Betongplata veien er bygget på, er fundamentert på pæler med lengde på mellom 30 og 60 meter. Illustrasjon: Aas-Jacobsen, Vianor og Statens vegvesen.

Forvandlingen av Oslos Bjørvika begynner virkelig å ta form og nylig ble Dronning Eufemias gate åpnet delvis for trafikk. I løpet av juni og oktober skal den nye paradegata åpnes etappevis.

Vi møtte Skanskas stikningsleder på prosjektet, Lars Petter Lingjærde, som viste oss rundt på et flott veianlegg med stor fokus på beplanting.

Under asfalt, trikkeskinner og betong skjuler det seg 42.000 meter med peler i stål og betong. I alt 1100 peler går i forskjellige lengder ned til grunnfjellet. Hele veikroppen ligger på en betongplate som fundamentert via disse til fjell. Det gjør at Dronning Eufemias gate i virkeligheten er bygget som en bro.

- Om noen når vil massene under slippe og det vil faktisk være et luftrom under betongplaten, forklarer Lingjærde.

Dette fenomenet er allerede et faktum på flere av bygningene som er reist de siste årene her. Grunnforholdene blir betegnet som svært dårlige og området for øvrig er preget av setninger. Tomtene her blir omtalt som noen av de mest utfordrende å bygge på i landet.

Årsaken er at massene over grunnfjellet består av gammel sjøbunn, altså leire, og fyllmasse av ymse karakter fra Oslo gjennom historien. Mye av området er fylt opp med flis som har rent ut Akerselva gjennom årenes løp fra gamle sagverk.

Selve betongplaten ligger 1,6 meter under veioverflaten og har et areal på 26.000 kvadratmeter. Den støttes opp av to typer peler, stålkjernepeler med platetykkelse på 700 millimeter og betongpeler med platetykkelse på 500 millimeter. Peleplasseringene måtte også tilpasses Midgardsormen som ligger under Dronning Eufemias gate.

At dette skal bli en grønn pen gate er det liten tvil om. En del av forsterkningslaget får iblandet jord og kalles derfor rotvennlig forsterkningslag. Dette gjøres ved å legge to lag kult i tykkelser på 30 centimeter og spyle ned jord mellom steinene. Tærne blir satt i plantekasser av betong med hull i sidene for at røttene kan ta seg ut til siden og ned under planten.

Over det rotvennlige forsterkingslaget etableres det en normal veioverbygning med 78 centimeter kult og 22 centimeter asfalt.

Alt belegg på fortauer og kantstein er av granitt. I veioverbygninen går også vannledning, overvannsledning, kabelkanaler med innstøpte trekkerør for høyspent, tele, vegvesenets kabler samt kabler for Bjørvika KTP. Alle kryss har trekkerør for signalanlegget.

Det meste av trikkeskinnene skal være med gress i mellom sporene. Beplantning er en stor del av arbeidet og Nannestad Grøntmiljø AS har fått jobben med å beplante for 50 millioner kroner.

Området for Kong Håkon 5.s gate er preget av til dels store setninger. Kjørebanen er derfor bygget opp med såkalt superlett fylling av EPS, deretter er det støpt et betongdekke.

Over dette er det lagt skumglass som lettfylling før selve veioverbyggingen med 40 centimeter forsterkningslag og 22 centimeter asfalt. Det har i alt blitt brukt 15.000 kvadratmeter EPS-plater og 20.000 kubikkmeter skumglass på prosjektet.

Før alt dette, ble dagens fylling gravd bort ned til nivå med støttemuren mot vannspeilet ved Middelalderparken.

Hadde man kunne stengt denne delen av Oslo for trafikk under arbeidene hadde prisen og tidsforbruket blitt langt lavere. Lars Petter Lingjærde anslår at over halvparten av veibyggingen på prosjektet er midlertidige omkjøringsveier som skal fjernes igjen.

Anleggsområdet har krevd en omstendig planlegging i forhold til infrastruktur, rør og trekkerør. Han er glad for ny teknologi som 3D-modeller fra Vianova og Aas-Jacobsen av all infrastruktur under bakken. Ved å bruke disse på ipad kan han med noen enkle grep se forskjellige lag og se på bestemte ledninger eller rør.

- Det er ikke en centimeter ledig under disse veiene og å unngå en feilstøp sparer nok inn innkjøpene av ipadene alene, kommenterer han.