3

Bilder

-Vi har rett og slett ikke mulighet til å kontrollere alle som kommer inn over Svinesund. Til det er pågangen for stor og kontrollplassen for liten, sier Ronny Lindesteg, fagsjef i Statens vegvesen.

Hver eneste vinter skjer det samme; kaos på snødekte norske veier, utenlandske vogntog på dårlige dekk, sjåfører med minimal kompetanse om vinterkjøring, og sinte norske sjåfører. "Hvorfor stopper man ikke alle utlendingene på grensa" er et gjennomgangstema. Vi har selv fått en rekke slike spørsmål om dette de senere åra. Og etter fattig evne har vi forsøkt å antyde at det antagelig er en nærmest umulig oppgave. Hvorfor? Jo, fordi antall tunge kjøretøy som kommer inn over grensene er mange, svært mange. Og av all transport inn i dette landet, kommer hovedandelen inn over Svinesund, faktisk noe slik som 85%, mens grensa ved Ørje tar seg av halvparten av resten. I tall betyr dette i gjennomsnitt ca. 2000 tunge kjøretøy i døgnet, året rundt. Og da snakker vi bare om Svinesund i Østfold!

Når man tar med i regnestykket at den store parkeringsplassen til Tollvesenet på Svinesund tar 55 vogntog, mens Statens vegvesen har mye mindre plass å rå seg på, så kan man tenke seg hvilken vanskelig oppgave man står overfor. Men hvor mange mann har vegvesenet til rådighet?

-I hele Region Øst er det 50 ansatte i utekontrollen, forteller Ronny Lindesteg til TransportMagasinet.

Nå synes du kanskje dette høres mye ut? Ta da med i betraktningene at Region Øst omfatter Østfold, Akershus. Oslo, Oppland og Hedmark, en region der også mye av tungtransporten foregår, i tillegg til at grenseovergangene Svinesund, Ørje og Magnor ligger i denne regionen.

-Hvorfor klarer dere ikke å kontrollere alle?

-Vi kunne hatt 60 mann på jobb her døgnet rundt, uten å rekke over. Plassen her er rett og slett for liten, og antall tunge kjøretøy er enormt stor. Jeg tror rett og slett det ikke finnes plass nok i Østfold, svarer Lindesteg.

-Bruker dere for mye tid på bagateller?

-Vårt fokus er å jobbe for bedre trafikksikkerhet. Vi skal luke ut verstingene og står ikke her og henger oss opp i markeringslys. Kontrollørene har høy kompetanse, og de fleste har bakgrunn som yrkessjåfør eller mekanikere. Når det er sagt så går det med mye tid til kontorarbeid. Husk at alle vedtak vi gjør ute på plassen skal rapporteres, anmeldelser skal skrives og så videre, sier han.

-Sverige setter nå krav til vinterdekk, hva med Norge?

-Vi ser jo mange som kommer hit med dekk som har en gummiblanding som vi sammenligner med hockeypucker, men så lenge mønsterdybden er i orden kan ikke vi gjøre noe med det. Men kombinasjonen med slike dekk, pluss en 50 år gammel sjåfør som kanskje aldri har kjørt på snøføre tidligere, er ikke bra, svarer han.

Han legger til at de ser at utstyret som utlendingene kommer med blir stadig bedre, men det skorter på kompetansen til en del av sjåførene. De vet rett og slett ikke hvordan de skal bruke det.

-Vi opplever mange skjebner her og mange blir stående lenge. De har ikke med seg penger og har dermed ikke mulighet til å kjøpe kjettinger eller bestille reparasjoner. Vi opplever stadig at de nødreparerer selv, kjører så inn for ny kontroll, men blir ikke godkjent. Deretter er det ut på plassen og prøve å gjøre det bedre. Andre blir stående å vente på en bil fra samme selskap som har kjetting, som de så bytter med for å komme seg videre med godset. Men det er viktig å ta med at det kommer mye bra folk her også. Folk med yrkesstolthet og alt i orden, forteller Lindesteg.

-Vinteren er her. Kommer dere til å fortsette å ha storkontroll?

-Vi gjorde en skikkelig innsats ved forrige snøfall på Østlandet. Det forplikter. Vi har tett samarbeid med Vegtrafikksentralen og følger nøye med på værmeldingene. Er det meldt snø så setter vi på ekstramannskaper og øker kontrollintensiteten. Men å klare å kontrollere alle som kommer over grensa er en umulig oppgave, avslutter Rony Lindesteg, fagsjef i Statens vegvesen.