23948sdkhjf

- Skal dere håndtere utlendingene, må dere levere bedre

Vi kjenner ham fra ulike tv-og radiosendinger. Få kan engasjere et publikum som sjefsøkonom i First Securities, Harald Magnus Andreassen. Vi møtte ham for en tid tilbake på et seminar i regi av Fartsskriver der han filosoferte om transport og økonomi.

- Transport har en fremtid. Spørsmålet er hvem som får den til hvilken pris og til hvilke krav.

Retorikken er upåklagelig når sjeføkonomen setter igang sitt foredrag med tittelen "Transport og økonomi - bråbrems igjen?"

Dette vet vi. Vi vil ha svar, eller allerhelst en hemmelig oppskrift fra innerlommen til sjefsøkonomen. Går det til h.... eller ikke med norsk transportbransje. Det er det vi vil vite.

Andreassen er klar over det. Om han hadde kunnet sukke, trekke pusten og lettere resignert trukket frem en fasit, ville han nok gjort det også. Men slik fungerer ikke en sjefsøkonom. Til det er det for mange faktorer som spiller inn.

Men trekke pusten kan han. Ikke for ettertanke, men for å ta sats. Når det skjer, kommer en foss av ord etter. Som nå.

- Transportsektoren er blodpumpen i økonomien. Dere følger konjunkturene tett og blir stadig mer konkurranseutsatt.

Svinger i takt

Andreassen kikker kort på sitt publikum, og trekker en plansje frem på prosjektoren. Med pekestokken viser han at Norge normalt svinger i takt med resten av verden. Plansjen får ligge noen sekunder, før neste kommer og viser at det hele går rett vei, stort sett. Iallefall når man ser de siste 100 årene under ett. - Vi har da opplevd verre kriser før, utbasunerer han og gir en kort historieleksjon mens han allikevel har pekestokken i hånden.

Normalt kan plansjer om økonomiske grafer virke noe søvndyssende på en enkel journalist. Men det er det ikke rom for denne gang.

Andreassens ulike stemmeleier og utbrudd være seg om håpløse amerikanske boligpriser, grekere som ikke vet hva de vil, husholdningers gjeld og råvarepriser går langt over hodene på flere, men ikke engang et skjult gjesp er på gang noe sted blant publikum. Til det er han for engasjert. En humoristisk sjefsøkonom som attpåtil prater om transport. Jeg trodde ikke slike fantes.

Hva med Norge?

En kort innføring i verdensøkonomien har tydeligvis vært nødvendig for å forstå helheten. Nå skal det dreie seg om Norge.

- Det er kaldt her, men ganske hot, likevel. Økonomen viser til at vi svinger i takt med resten av verden grunnet vandel, og ikke handel. - Adferden vår er viktigere enn handel med utlandet, forklarer han. Det banker i Sør-Europa gjør i dag, er omtrent det samme som bankene i Norge gjorde på 80-tallet, utdyper han. Så lenge man har banker vil man man svinge.

Så vet vi det.

Dere er konjunkturen

Investeringer svinger alltid mye, og lastebilsalget svært mye. Det var alt for bra i årene 05-08, kanskje ble det solgt 4000 biler for mye, sier Andreassen. Landtransport er syklisk, men bilene blir utslitt fort. Vær glade dere ikke kjøper skip. Etter fem år er en lastebil slitt og må fornyes. Et skip holder seg i 25 år. Lastebiltransportører vil derfor ikke slite så lenge som andre transportgrupper. - Dessuten er det enda lavere rater der enn hos veitransporten, tillegger han.

- Jeg tror ikke verden går til h.... som i 08 og 09. Jeg tror vi må frakte mer om fem-ti år enn i dag, utbasunerer han. Om det ikke går til h.... med verdenspolitikken. Det har skjedd før, demper han. Fasit med forbehold, altså.

Disse utlendingene, altså

- Men dere har noe å kjempe med. Driftsmarginen for godstransport på vei har sunket fra 12 % i 2002 til nærmere 7% i 2010. Dessuten vil alltid noen utlendinger prøve å ta noen av jobbene "våre" fordi de trenger dem. Fri vare- og tjenesteflyt kommer til å bestå og konkurransen vil bli hardere. Det er opplagt. Andreassen snakker raskere nå. Dette er viktig.

Internasjonalt transport

- Utlendinger frakter mer av importen, men vi holder god stand ved eksport. Det må skyldes god jobb fra norske transportører, men skal holde hardt fremover. Den eneste måte å svare på er å levere bedre. Organisere bedre, slik at vi kan tåle høyere lønninger enn utlendigene. Dette er en konstant utfordring.

Økonomen blir alvorlig. Han setter pekestokken i bakken og avslutter: - Den dagen du tror du er ferdig med dette og ikke kan gjøre mer for å bli bedre, er den dagen du er ferdig.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.127