Kan bli mindre konsesjonskø

– Det foreliggende budsjettforslaget legger opp til at arbeidet med å redusere køen av konsesjonssøknader etter mineralloven kan fortsette inn i 2020.

– Når det gjelder bevilgningen til kartlegging av geologiske ressurser, så vi for oss en større satsning, uttaler Anita Hall.
– Når det gjelder bevilgningen til kartlegging av geologiske ressurser, så vi for oss en større satsning, uttaler Anita Hall. Foto: Geir Hasle
Publisert

Det sier generalsekretær Anita Hall i Norsk Bergindustri i sin kommentar til statsbudsjettet. Hun mener styrkingen kan legge til rette for ny aktivitet og vekst for næringen.

Regjeringen legger opp til å fortsette arbeidet med å redusere køen av konsesjonssøknader etter mineralloven. Dette følges opp med at det bevilges 3,5 mill. kr mer over driften til Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Samtidig er det foreslått at den samlede bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse (NGU) går ned med om lag 1,1 prosent fra saldert budsjett 2019. Dette skyldes i hovedsak at bevilgningene til eksternfinansierte prosjekter går ned.

Stort potensial

– Når det gjelder bevilgningen til kartlegging av geologiske ressurser, så vi for oss en større satsning. Vi vet at våre naboland Sverige og Finland i hovedsak er fullstendig kartlagt. Norge har et betydelig potensial i berggrunnen, og Norsk Bergindustri er opptatt av at dette kan realiseres til ny virksomhet, sier Hall.

– Regjeringens fortsatte satsning på samferdsel gir gode vilkår for våre byggeråstoffleverandører rundt i landet. At det bevilges penger til å redusere vedlikeholdsetterslepet på vegnettet er noe vi setter stor pris på.

40 mrd. mindre

– Vi hadde forventet at regjeringen skulle følge opp sine løfter om å redusere den særnorske skatten på arbeidende kapital. Denne skatten skader våre medlemmers evne til å skape nye arbeidsplasser, uttaler Hall.

Utover dette legger regjeringen opp til å bruke 2,6 prosent av Oljefondet neste år, som tilsvarer 243,6 milliarder kroner. Dette er rundt 40 milliarder mindre enn det regjeringen kunne ha tatt ut etter handlingsregelen, som setter «taket» på tre prosent. Dette innebærer at budsjettimpulsen faller fra 0,5 prosent i år til −0,2 prosent neste år, noe som betyr at regjeringen går fra å gi litt gass i norsk økonomi til å bremse litt.