retro

Ei trebru i malerkunsten

Bruene var et yndet stoppested for kunstmalere. En av Norges mest kjente, Thomas Fearnley, dro forbi Struebro utenfor Arendal i 1828.

Da Fearnley kom til Dresden i 1830, malte han et bilde av Struebro i romantisk stil etter egen skisse fra 1828.
Da Fearnley kom til Dresden i 1830, malte han et bilde av Struebro i romantisk stil etter egen skisse fra 1828.
Publisert Oppdatert

Hans Seland, tidl. siv.ing. i Vegvesenet

Vi vet ikke så mye om hvordan de gamle norske trebruene så ut. De fleste er råtnet bort eller tatt av flommen, og det finnes få arbeidstegninger i arkivene. Men for 100 til 200 år siden reiste norske og utenlandske kunstnere rundt i landet på leting etter motiver i den dramatiske norske naturen. De stoppet ofte ved bruene, og i dag kan vi hente kunnskap om denne byggekunsten i kunstgalleriene.

Fearnley var der

Kunstmaleren Thomas Fearnley kom til Sørlandet i september 1828. I Øyestad ved Arendal stoppet han ved Struebro. Den var bygd som utkraget tømmerbru og løsningen ble kalt skottlagsbru.

Fearnley tegnet en skisse på stedet, og da han kom til Dresden i 1830, malte han et bilde av brua i romantisk stil. Nå finnes maleriet i Nasjonalgalleriet og museet kaller brua Houge Broe. Historikeren Kjell-Olav Masdalen har skrevet at kunstnerens tittel var misforstått og skulle være Struge Broe. Dermed kan vi med stor sikkerhet plassere Fearnleys bru i dagens fylkesveg 407 over Nidelva et kort stykke nedenfor Rygene–fossen. Trebruer må bygges om etter 30 til 50 år, og det kan være at akkurat denne brua ble bygd da Vestlandske hovedvei ble lagt om av generalveimester Bartholomeus von Rummelhoff i 1790–årene.

Teatermaler

Georg Daniel Barth Johnson (1794–1872) var statens veimester i Agder fra 1827 til 1841. I 1842 skrev han at Struebro ble bygd omkring 1830. Det var en «Træbro med 60 Fods Strømløb, med 30 Fod høie Mure og liggende 50 Fod over laveste Vand».

Teatermaleren P. F. Wergmann kom til Øyestad i 1833. Han tegnet brua og publiserte bildet samme år. Johnsons Struebro var en sprengverksbru bygd av rundtømmer, men på Wergmanns litografi ser brua ut som et steinhvelv. Dette var en illusjon skapt av brubyggeren, eller kanskje var det en kunstnerisk frihet som Wergmann kostet på seg. I virkeligheten var brua kledd med planker som beskyttet bærebjelkene mot vær og vind. Johnsons tegning i Haandbog for Veiofficianter fra 1839 viser byggemåten.

Første foto

I Franz Stockingers bildesamling finnes det første kjente fotografiet av brua. Bildet er fra 1890-årene, og fotografen har stått på omtrent samme sted som Fearnley i 1828. Prinsippløsningen var fremdeles sprengverk, men det er sannsynlig at Johnsons bru fra 1830 var fornyet minst en gang i løpet av de 60 årene.