Elendige resultatmarginer:

2018 var et veldig veldig dårlig år

Dette er ikke bærekraftig for en bransje, slik kan det ikke fortsette.

Til tross for rekordhøy omsetning i 2018 tjente nesten ikke de største entreprenørene penger, det bekymrer Svein Wiig.
Til tross for rekordhøy omsetning i 2018 tjente nesten ikke de største entreprenørene penger, det bekymrer Svein Wiig. Foto: Fredrik Saugstad
Sist oppdatert

- Det blir nå spennende å se hvordan 2019 har gått for entreprenørene, for 2018 var et veldig veldig dårlig år hvor de 20 største selskapene samlet satt igjen med en knapp milliard i resultat, forklarer Svein Wiig, partner og statsautorisert revisor hos KPMG.

Dårligste resultat på lenge

I 2017 var dette 3,6 milliarder kroner. I tillegg økte omsetningen fra 121 til 137 milliarder, og det var ikke så spesielt godt i 2017 heller. EBT-marginen på nederste linje vitner om at noe gikk galt. 0.7 prosent er det dårligste snittresultatet for de 20 største siden 2002.

Bekymret over resultatene

Det er da Svein Wiig begynte å samle disse tallene. Han er partner og statsautorisert revisor hos KPMG og er leder av deres bransjegruppe for bygg, anlegg og eiendom, samt er medlem av KPMGs internasjonale bransjenettverk for Real Estate & Construction.

Med 15 års erfaring av større virksomheter innenfor produksjon og prosjektbaserte virksomheter er det med bekymring han ser på resultatene fra 2018 i anleggsbransjen.

* NCC Norge AS, NCC Industry AS ** Peab AS, Peab Anlegg AS, Peab Asfalt Norge AS, Peab Bolig Prosjekt AS
* NCC Norge AS, NCC Industry AS ** Peab AS, Peab Anlegg AS, Peab Asfalt Norge AS, Peab Bolig Prosjekt AS Foto: KPMG/Bygg.no

- Man ønsker gjerne å ha fem prosent resultatmargin eller høyere, men her er det enkelte som trekker veldig mye ned som Veidekke, BetonmastHæhre, NCC og Implenia, forklarer han.

Veidekke hadde et av sine dårligste år og måtte skrive ned resultatet med 500 millioner i andre kvartal, blant annet pga tvistesakene på store infrastrukturprosjekter.

Tar på seg store prosjekt

- Hovedinntrykket er at selskapene har vært veldig opptatt av vekst og har tatt på seg store prosjekter. Det ligger nok en prestisje i å ta store prosjekter og så har man ikke vært nok bevisst på risikoen på dette med størrelse og kompleksitet, sier Wiig.

At kjøperne er veldig opptatt av pris, kontraktene er komplekse også blir det tvistesaker som ikke blir løst fortløpende, er noe av problemstillingen mener Wiig.
At kjøperne er veldig opptatt av pris, kontraktene er komplekse også blir det tvistesaker som ikke blir løst fortløpende, er noe av problemstillingen mener Wiig. Foto: Fredrik Saugstad

Får man sånne tall må man se på strategisk satsing, hva er det man ønsker å gjøre fremover. Det er flere som nå må se mer på resultat enn omsetning, og da er det ikke alle prosjekter man skal ta, tror han.

Prispress og tvistesaker

Det bygges ekstremt mye infrastruktur i Norge nå. Anleggsinvesteringer i 2008 lå på ca 50 milliarder, og i 2019 106 milliarder. Det er en ekstrem økning, særlig vei, tunnel, bro og bane. Har man vært med på denne ferden så er det et veldig prispress for å vinne, med utenlandske entreprenører som kommer inn og øker presset ytterligere. Det er flere eksempler på at de har gått inn med for lave priser. Kjøperne er veldig opptatt av pris, kontraktene er komplekse også blir det tvistesaker som ikke blir løst fortløpende. Man må bare gjennomføre prosjektet og så ender dette i retten med usikkert utfall. En del av tapene som er tatt i 2018 går på prosjekter som er gjort i 2017 også.

-Det er jo nesten helt forferdelig at markedet er all time high og man ikke klarer å tjene penger, avslutter Wiig.

Denne saken ble første gang publisert 14/02 2020, og sist oppdatert 20/03 2020