Søk om elstøtte for det er for sent
Enova delte ut 50 millioner kroner i investeringsstøtte til CO2–nøytral landtransport i fjor, herunder også større anleggsmaskiner. Antall prosjekter lå på 21 prosjekter, noe som tilsvarer redusert klimautslipp på 4400 tonn CO2. Det første året Enova ga slik støtte var i 2017, da fem prosjekter mottok 20 millioner.
På prosjektlisten ligger Oslo klart i tet, og det har ikke bare med byens størrelse å gjøre. Hovedstadens satsing på utslippsfrie anleggsplasser er så langt landets mest framoverlente.
Pågår ikke evig
Likevel, 50 millioner er en svært liten andel av Enovas samlede energi– og klimaprosjekter, som endte på 2,1 milliarder i fjor.
Merete Knain, som er seniorrådgiver innen transport i Enova, oppfordrer derfor langt flere i transport– og anleggsbransjen til å kjenne sin besøkelsestid.
– Tallene peker oppover, men vi ønsker flere på søkerlisten, sier hun.
Årsaken er åpenbar; støtteordningen til elektrisk drevet utstyr, maskiner og lastebiler vil ikke pågå i et ubegrenset antall år.
I Enova er man ikke ukjent med enkelte problemer på bygg– og anleggsplassene, for eksempel knyttet til lading.
– Men vi ser at tilgjengeligheten bedrer seg. Det er en utvikling som bare kan gå én vei.
For øvrig opplyser Knain at det kan søkes om støtte til nødvendig ladeutstyr sammen med kjøretøy eller tunge anleggsmaskiner.
Bredspektret
Enova tilbyr investeringsstøtte til tiltak i landtransporten, til infrastruktur for utslippsfri landtransport, teknologiutvikling og produksjon av biogass og biodrivstoff.
I 2018 bidro Enova med investeringsstøtte til både elektriske, biogass- og hydrogendrevne kjøretøyer, til infrastruktur for elektriske kjøretøy (personbiler, busser og anleggsmaskiner) og til hydrogen- og biogassinfrastruktur.
I tillegg ble rundt 50 energiledelsesprosjekter innen landbasert transport støttet.
Endrer markedet
– Ny teknologi i flere segment er i ferd med å endre markedet, slik at flere aktører har mulighet til å ta teknologiene i bruk, og flere leverandører kan levere dem, sier Knain.
Men oppfordringen til mange i anleggsbransjen ligger fast: bli med på utviklingen og søk. For terskelen er ikke høy, etter det vi forstår, og foreløpig er det ikke hard kamp om midlene. Fra Enova loves det dessuten hjelp med søknadsarbeidet. Besøk gjerne først hjemmesiden, og les om støttetilbudet «Energi- og klimatiltak i landtransport».
Hvor mye statsforetaket kunne ha delt ut dersom det hadde vært prosjekter nok, finnes det ikke tall for.
– Vi har ikke noe tak eller fasttømret budsjett for spesielle segment. Budsjettet er fleksibelt i forhold til hvilke områder vi får inn gode prosjektsøknader på, og som kan bidra til ønsket markedsendring, forteller Merete Knain.
Rask forbedring
I Pon Equipment, sier adm. direktør Erik Sollerud at Enova uten tvil har forbedret seg, og at det har skjedd på kort tid.
– Bare på et par år har søkeprosessen gått fra å være lang og broket til å bli kortere og enklere, sier Sollerud, som uttaler seg mest på vegne av sine kunder som er interessert i Cat Z–line–produkter. Det er kundene hans som søker Enova–midler, ikke maskinleverandøren.
– I starten var det veldig mye fram og tilbake med intrikate dokumentasjonskrav, men nå har det roet seg. Det ser ut til at begge sider har lært noe underveis, særlig det siste halvåret, mener Sollerud.
Målet er at Enova–støtten skal få opp volumet på elmaskiner, slik at støtten etter x antall år blir overflødig.
– Samtidig må programmet være såpass langsiktig og forutsigbart at entreprenørene blir med på skiftet. Nå merker vi at stadig flere tør nettopp det. Først da får vi bygd opp et grønt marked, sier Sollerud.
For elektrifiseringen kommer uansett. Spørsmålet er bare hvordan aktørene vil posisjonere og ruste seg.
Oppfordringen fra Sollerud er soleklar: – Glem det dere måtte ha hørt om prosedyrebyråkratiet i Enova, og søk! Det er helt avgjørende for det grønne skiftet i vår bransje.
Til orientering ligger Enova–støtten på opptil 50 prosent av merkostnaden på en elmaskin.
