Mirakelasfalten
Børge Arnesen, produktsjef for asfaltprodukter i Arstec, rører fornøyd i en bøtte full av Wet–Rep.
Skjønt, helt fornøyd er han ikke. Han skulle gjerne sett Wet–Rep på hele vegstrekninger, ikke bare som reparasjonsasfalt.
Ingen gassoppvarming
Foreløpig er kaldmasser av beste kvalitet altfor kostbar for større asfaltarbeider. I alle fall sammenlignet med varme masser.
– Vanlige lappebiler bruker gjerne gass for å holde på varmen i massen, men fordi Wet-Rep brukes kald, blir gassoppvarming overflødig. Det er ingen arbeidere som blir plaget av asfaltrøyk og heller ingen fare for brannskader ved bruk.
Billig i bruk
Tradisjonell, varm asfalt koster gjerne under 1000 kroner per tonn, mens Wet–Rep er mange ganger dyrere
– Kaldmassen er dyr i innkjøp, men billig i bruk, sier Arnesen. Ved lapping av slaghull, er kostnaden på vanlig lappemasse bare en brøkdel av hele utgiften. Bil, utstyr og mannskap er gjerne 90–95 prosent av totalsummen. Trengs det i tillegg trafikkdirigering, blir utgiften til asfalt bare et par små prosenter.
– Kommuner og driftsentreprenører forteller at de ofte må tilbake for å reparere slaghullene flere ganger gjennom vinteren, såkalt midlertidig reparasjon. Derfor; selv om Wet–Rep er flere ganger dyrere enn vanlig lappemasse, vil brukeren spare penger ved at arbeidet utføres bare én gang.
Når kommer volumet?
Til tross for en foreløpig stiv pris, er målet likevel klart: De fleste ønsker å legge kaldmasser på norske veger om x antall år. Det finnes steder i Sverige med større kaldasfalterte arealer. I Norge kjenner ikke Arnesen til tilsvarende, bare opp til 10–15 kvadratmeter.
– Men som med alt annet, vil større salgsvolum senke prisen.
Wet–Rep av i dag er i tillegg ikke akkurat et kortreist materiale. Produktet produseres i Østerrike, og er basert på penetrasjonsbitumen og vegetabilsk olje, som raps, solsikke og mais. Med andre ord; bionøytralt, i motsetning til andre kaldmasser basert på bitumen og fluksoljer som parafin eller diesel. Og den herder når den tilføres fukt.
Enda viktigere
– Setter vi permanent reparasjon opp mot midlertidig reparasjon inn i et miljøperspektiv, vil klimaavtrykket reduseres betraktelig, sier Arnesen. Men, tilføyer han:
– Kanskje enda viktigere enn å spare penger eller miljøet, for hver gang entreprenøren slipper å arbeide ute i veien reduseres risikoen for arbeidsulykker tilsvarende.
