Skanska rehabiliterer høyblokken for 1,05 milliarder

Skanska skal pusse opp komplekset de selv bygget for 60 år siden.

Konsernsjef i Skanska, Ståle Rød og administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen.
Konsernsjef i Skanska, Ståle Rød og administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen. Foto: Trond Isaksen / Statsbygg
Publisert Oppdatert

Høyblokken, som har en estimert kontraktsverdi på 1.05 milliard kroner, skal rehabiliteres til et velfungerende kontorbygg for cirka 480 ansatte.

Skanska og Statsbygg har signert totalentreprisekontrakt på Høyblokken i nytt regjeringskvartal, som skal rehabiliteres etter ødeleggelsene fra 22 juli.

- Skanska har solid kompetanse på rehabiliteringsprosjekter, og nøkkelpersonene i prosjektteamet vårt for Høyblokken har til felles at de alle har arbeidet med en rekke tilsvarende prosjekter tidligere.

Det har også en litt spesiell betydning for Skanska, at vi skal rehabilitere Høyblokken som vi selv bygget for ca. 60 år siden, uttaler Ståle Rød Da høyblokken i sin tid ble oppført i slutten av 1950-årene, var det under Ingeniør F. Selmer som i dag er Skanska.

Høyblokken:

Bildene av de fire nye toppetasjene i Høyblokken er en illustrasjon. Hvordan etasjene skal utformes, blir avgjort senere.

Høyblokken stod ferdig i 1958 og hadde da 15 etasjer. Arkitekt var Erling Viksjø. I 1990 fikk Høyblokken et påbygg og økte til 17 etasjer. Disse to etasjene har en annen fasade enn resten av bygget.
Nå er planen å rive de to 90-tallsetasjene, og bygge på fire nye etasjer.
Det innebærer at Høyblokken går fra å være 56 meter høy til 68 meter.
Høyblokken fikk betydelig materielle skader under terrorangrepet 22. juli 2011.
Siden da har ikke Høyblokken vært i bruk, og Statsministerens kontor har holdt til ved Akershus festning.
Nå er planen at Statsministerens kontor skal tilbake i Høyblokken når den er rehabilitert og fått sine fire nye etasjer.
Men det er langt fram; vi snakker om en gang midt på 20-tallet.

Og da Høyblokken skulle renoveres på 1990-tallet, gikk igjen oppdraget til Selmer. Den gangen ble det bygget på tre etasjer, to kontoretasjer og en etasje med ventilasjon, i tillegg til at himling ble senket, vinduene restaurert og ny ventilasjon ble lagt opp i hele H-blokken.

Bygget skal refundamenteres og bygningens hovedbæring skal forsterkes. Fasadene skal rehabiliteres innenfor gjeldende vernehensyn, og hovedtrapperommet over 2. etasje skal bevares. I tillegg skal alle tekniske anlegg skal skiftes ut.

Det er også besluttet at et nytt 22. juli senter vil bli lagt til Høyblokka.

- Dette er et prosjekt med stor nasjonal betydning. Vi er både stolte og ydmyke over å ha blitt valgt til å bygge opp hovedbygget for regjeringen, som et symbol på en gjenreisning etter en av norgeshistoriens største terrorangrep, sier konsernsjef i Skanska, Ståle Rød.

Stor symbolsk verdi

Høyblokken har stor symbolsk verdi også hva gjelder norsk arkitektur og velferdsstatens fremvekst, og viktigheten av å ivareta bevaringsverdig bygningsmasse og kunst vil være høyt prioritert i prosjektet.

- Trappeløpet i Høyblokken har særegen kunst, det er sandblåste kunstuttrykk i betongkonstruksjonen. Det er Carl Nesjar, sammen med andre kunstnere som Pablo Nesjar, Inger Sitter og Kai Fjell, som står bak, forteller Harald Nikolaisen.

Samspillskontrakt

Kontrakten skal gjennomføres som en totalentreprise med samspill, der byggherre, rådgivere og entreprenør samlokaliseres for å sammen optimalisere løsningene for prosjektet. Samspillsfasen på Høyblokka har en beregnet varighet på ca. ett år, med forventet byggestart i 2021.