Drammensvogna fra 1973 klar for neste bruløp på E16 Bjørum-Skaret
TUNGT UTSTYR, LANG HISTORIE: Støpevogna (også kalt Drammensvogna) til Skanska på E16 Bjørum-Skaret gjøres nå klar for bru nummer to over Isielva.
Den 130 meter lange og 350 tonn tunge støpevogna har vært godt synlig på E16-prosjektet Bjørum-Skaret hvor Skanska med Vassbakk & Stol har hatt mye folk og utstyr i sving.
Det klargjøres nå for støp av sørgående løp. Skanska, heiser på plass forskalingen og forskalingen henges opp i støpevogna, med mange stålstag («stålstenger»).
Her er støpevogna skjøvet helt tilbake på nordgående løp av Isielva bru før den ble sideforskjøvet over mot venstre til sørgående løp. (Foto: John Kjeken)
Når forskalingen er ferdig montert, starter armeringen for bruoverbyggingen for sørgående bru. Planen er at første støp på sørgående løp kan skje før entreprenøren går ut i sommerferie i juli.
E16-trafikk på ny bru til høsten
Tidlig på høsten en gang er det planen at dagens E16-trafikk forbi området skal flyttes over på det nye nordgående løp av Isielva bru.
Støpevogna flyttet fra nordgående til sørgående løp på Isielva bruer snart klar til første støp. (Foto: John Kjeken)
Drammensvogna - 50 år og like sprek
Det var i 1973 at Drammensvogna får sin ilddåp på Norges lengste bru. Da den første motorvegbrua i Drammen ble prosjektert med 60 meter spenn, fantes det ikke utstyr i Norge og heller ikke tilgjengelig internasjonalt. Derfor ble det besluttet å konstruere og produsere en støpevogn spesielt for Drammensbrua.
Entreprenør for brua var Ingeniør Thor Furuholmen A/S, et av de største firmaene i Norge på den tiden, spesielt på anlegg og brubygging. De fusjonerte senere med Ing. F. Selmer A/S til Selmer-Furuholmen AS, som i dag er Skanska Norge AS.
Fra tysk til drammensk
Hva er forklaringen på at en 50 år gammel konstruksjon og byggemåte som ikke er «hightech» fortsatt lever i beste velgående? Skanska-veteran og nå pensjonert sivilingeniør Olai Meland har en spennende historie å fortelle: Om Drammensvognas tilblivelse og historie - og en vegåpning som ikke gikk helt etter planen.
Den første Drammensvogna bygd og montert på Brakerøya i Drammen på nordsiden av Drammenselva 1973/74. (Foto: Drammens Tidende)
-På 1970-tallet var det stor aktivitet og utvikling i brubygging i Norge. Det ble bygget mange bruer av typen Fritt Frembygg (Frei Vorbau), særlig på Vestlandet og i Nord-Norge. Her ble det benyttet enkle Fritt Frembygg-vogner, forteller Meland (bilde til høyre)
-For viadukter med flere spenn som krevde frittbærende understøttelse, fantes det kun fagverkssystemer av typen Bailey og Hunnebeck med begrenset kapasitet opptil 30 meter spennvidde. Det var ikke noe leiemarked for utstyr; entreprenørene kjøpte inn eget utstyr og sto selv for konstruksjon av temporære systemer til understøttelse og forskaling.
Da den første motorvegbrua i Drammen ble prosjektert med 60 meter spenn, fantes det ikke utstyr i Norge og heller ikke tilgjengelig internasjonalt. Derfor ble det besluttet å konstruere og produsere en støpevogn spesielt for Drammensbrua.
I samarbeid med konsulentselskapet Taugbøl & Øverland A/S (nå COWI) ble vogna prosjektert og satt i produksjon. Begge deler var en formidabel oppgave som krevde store ressurser. Og det var en stor investering. Våren 1974 ble det startet montasje på Brakerøya i Drammen.
Vogna var en såkalt MSS (Movable Scaffolding Systems), eller fremskyvingsvogn på norsk. Teknologien var kjent, men det ble oftest benyttet fagverksdragere som bæresystem. Her benyttet man kassedragere i stål med et tverrsnitt som ga høyere kapasitet og gjorde det mulig å støpe lengre spenn opptil 60 meter.
"Dragen gjennom Drammen" for andre gang da E18 motorvegbrua ble utvidet med et nytt løp for snart 20 år siden. (Foto: Kjell Wold)
Overliggende og underliggende vogn
Den første Drammensvogna på motorvegbrua i Drammen 1973-75 brukte en underliggende vogn med en kassedrager på hver side under brua og forskalingen montert på disse. Etter det første prosjektet begynte man å se på andre anvendelser for bruk av utstyret, og da brukt som en overliggende vogn. Til forskjell fra underliggende er bæresystemet plassert over brubanen og forskalingen henger i stag fra denne.
Kristiansand neste
Det er en fordel ved liten byggehøyde under, hvis man som eksempel skal passere over jernbanelinjer. Det er også mer fleksibelt og enklere å rigge. Det første prosjektet hvor dette prinsippet ble brukt var på Gartnerløkka bru i Kristiansand i 1978. Systemet med fremskyving måtte da prosjekteres om og tilpasses til ny bruk, mens bæresystemet var uendret, med nå bare med en overliggende kassedrager istedenfor to underliggende som ble brukt opprinnelig.
Norge rundt – og noen «Harry-turer»
Siden har Drammensvogna gått sin seiersgang rundt i hele Norge med enkelte avstikkere til Sverige. Blant annet på bruer i Stockholm, Nord-Sverige og ved Strømstad. I 1986-87 var vogna tilbake i Norge og ble brukt på E6 Lodalen bruer mellom Vålerengtunnelen og Ekebergtunnelen. Det var Olai Melands første direkte jobb med Drammensvogna.
Tilbake til Drammen
I 2003 var forskalingsvogna tilbake i Drammen for støp av ny motorvegbru, parallelt med den gamle. Mens den første brua ble støpt med underliggende vogn fra Bragernessiden, brukte man nå 2 overliggende vogner: en fra Bragernes og en fra Strømsø. I de senere år har den vært benyttet på noen mindre bruer og nå Isielva bruer på E16 Bjørum-Skaret.
Drammensbrua - åpnet - så spontant avlyst
Den offisielle åpningsseremonien av Drammensbrua ble arrangert lørdag 4. oktober 1975 med kronprinsparet til stede. Kronprins Harald holdt tale og klippet over det nasjonalfargede båndet. Drammensbrua ble gjort tilgjengelig for gående og skuelystne de første dagene etter seremonien. Åpningen for bilistene på E-18 skulle skje onsdag 15. oktober kl. 12.
Veisjefen i Buskerud, Svein Nesje, inspiserte brua like før åpningen. Han oppdaget at det fortsatt pågikk arbeider oppe på brua. Rett før åpningen ankom to asfaltutleggingsmaskiner, som bega seg ut på brua. Arbeidsfolkene hadde ikke hørt om åpningen. Det viste seg at de ulike partene hadde kommunisert for dårlig med hverandre, og åpningen ble spontant avlyst, til mange bilisters forargelse. Trafikken ble sluppet løs i sørgående fil ved 12-tiden dagen etter, helt uten markering eller seremoni. I løpet av ettermiddagen ble også nordgående fil åpnet.
Daværende Kronprins Harald og kronprinsesse Sonja på tur over motorvegbrua høsten 1975 etter snorklipp. I følget blant andre statsminister Trygve Bratteli. Trafikken ble satt på noen dager senere etter en del rot og komunikasjonsglipper. (Foto: Reidar Halden, Drammens Tidende og Buskeruds Blad)
Fleksibelt byggesett
-Drammensvogna er egentlig er byggesett som kan settes sammen i lengder etter behov, også for små prosjekter. Det er fleksibelt og kan tilpasses aktuelt tverrsnitt og det er forholdsvis enkelt å rigge. Alt dette gjør at det fremdeles i dag kan være et konkurransedyktig alternativ ved bygging av bruer, forteller Meland
Ikke hightech
Han vedgår at slikt utstyr fremdeles i bruk etter 50 år må sies å være uvanlig. Drammensvogna er ikke hightech, men krever likevel at man har kompetanse i prosjektering, montering og drift. I tillegg er det kontinuerlig gjort endringer og forbedringer som har gjort utstyret mer rasjonelt og anvendelig.
Kompetansen opprettholdt i Skanska
På prosjekteringssiden har man opprettholdt kompetanse på dette utstyret internt i Skanska, og også hatt et godt samarbeid med konsulentselskapet Strukturas AS i Grenland. Ute i produksjonen har man lykkes med kontinuitet på dyktige driftsledere, baser og fagarbeidere, noe som er helt avgjørende for denne type utstyr, ifølge Meland.
18 prosjekter og 50 år senere, er den altså i full vigør, riktignok i en modernisert utgave.
Prosjekter med Drammensvogna
- 1973-75: E18 Drammen: Drammensbrua
- 1978: E39 Kristiansand: Gartnerløkka bru
- 1981-83: Stockholm: Johanneshovbrua
- 1986: Strømstad: Skee bru
- 1986-87: E6 Oslo: Lodalen bruer
- 1988-89: Sverige: Obbola bru
- 1989: Storeklubben, Askøy: Storeklubben viadukt
- 1990: Molde: Bolsøybrua
- 1990-91: Skien: Menstad bru
- 1990: Askøy: Askøybrua
- 1994: Troms: Dyrøybrua
- 1994-95: Porsgrunn: Frednesbrua
- 1995-96: Gardermobanen: Mork/Nessa/Kvisldalen
- 1999-2000: Sykkylkven: Sykkylvsbrua
- 2003-2004: E18 Drammen: Parallell motorvegbru
- 2017: E16 Bagn: Bagn bru
- 2020-21: Nordøyvegen: Lauke og Hamnaskjersund bru
- 2022-24: E16 Bjørum-Skaret: Isielva bruer
Opphav og kilder: Statens vegvesen
