Elektriske maskiner er minst like brannsikre som maskiner med dieselmotor, ifølge rapporter
ELEKTRISK I TUNNELER: Vegvesenet har vurdert mulighetene for å gå fra konvensjonelle til batterielektriske maskiner ved bygging av veiprosjekter.
Statens Vegvesen skriver i en fersk pressemelding at har det vært knyttet spørsmål til bruk av batterielektriske maskiner ved tunnelbygging og mulig brannfare.
Spørsmålet er aktuelt: I forrige måned brøt det ut brann i en elektrisk maskin på Hålogalndsvegen - trykk på lenken under.
HER GIKK DET GALT - Les om brannen i den elektriske lastemaskinen på milliardprosjektet Hålogalandsvegen.
– Til nå har vi manglet en samlet oversikt over risikoen ved bruk av batterielektriske maskiner i tunnel. For å komme til bunns i problemstillingen har vi fått gjennomført to grundige risikovurderinger av eksperter innen fagfeltet brannrisiko ved bruk av batterielektrisk utstyr i tunnel, sier Kjell Inge Davik, utbyggingsdirektør i Statens Vegvesen.
Rapportene konkluderer med at bruk av batterielektriske maskiner i tunnel gir like liten eller mindre risiko for brann som konvensjonelle maskiner.
To rapporter
Statens vegvesen har mottatt to uavhengige rapporter av henholdsvis ILF Consulting Engineers og Rambøll som har gått bredt gjennom tekniske aspekter knyttet til bruken av batterielektrisk utstyr, og vurderer alt fra batterikjemi, lading av batterier og ulike tiltak for å redusere konsekvensene hvis brann først oppstår.
I rapportene er det identifisert, analysert og vurdert risiko knyttet til arbeidernes sikkerhet gitt en nødsituasjon med behov for rømning eller redning. Konsekvenser av en brann for selve tunnelløpet er også vurdert. Batterielektriske maskiner har vært sammenliknet med tilsvarende maskiner med forbrenningsmotor med diesel som energibærer.
Mulige risikoreduserende tiltak er også vurdert. Det er liten tvil om at varmgang og brann uansett er situasjoner som er vært kritiske ved tunnelarbeider uansett om maskinene er batterielektriske eller bruker diesel som drivstoff.
Sentrale funn
Utgangspunktet for rapportene har vært å få mer kunnskap om temaene.
- I de tekniske utredningene fremkommer det blant annet:
- Batteribrann er mindre sannsynlig enn en dieselbrann.
- En batteribrann har et potensial til å vare lenger, men ikke mye lenger, sammenliknet med brann i fossilt drivstoff.
- Forbrenningsgasser er generelt svært helseskadelige og må unngås uansett om det dreier seg om brann i batteri eller diesel.
- Nye maskiner som er bygget for profesjonell bruk i tunnel forventes å ha flere lag med innebygget sikkerhet som reduserer risikoen.
- Detektorer kan avdekke varmgang i battericellene før brann oppstår.
- Det finnes batterikjemi som er svært lite brennbar, som litiumjernfosfat-batterier.
Teknisk sett kan mange av arbeidsoperasjonene som gjøres i tunnel allerede elektrifiseres ved hjelp av kabel. Dette inkluderer store frontlastere, som i dag opererer på Vegvesenets anlegg som hybridmaskiner, med minst 90 prosent driftstid elektrisk. Erfaringene tilsier at det store, gjenstående utslippet fra tunneldrift oppstår ved bruk av dumpere og lastebiler til å transportere ut sprengt stein.
– Et særlig interessant funn er at de tekniske rapportene viser en lavere sannsynlighet for brann i elektriske maskiner enn i konvensjonelle maskinert, sier John Atle Haugland, avdelingsdirektør i Kontrakt og marked, Utbyggingsdivisjonen. Foto: Statens vegvesen.
I rapporten til ILF simuleres brann i store anleggsmaskiner, mens Rambøll tar utgangspunkt i tilgjengelige data for batterielektriske personbiler som sammenlikningsgrunnlag for sin risikovurdering.
I figuren fra ILFs rapport (Figure 5-10), sammenliknes brann i konvensjonell dumper (rød linje) med to ulike scenarioer for batteribrann; henholdsvis brann som sprer seg til batteri (grønn stiplet linje) og «termal runaway» i batteripakken (grønn prikket linje).
Fortsatt nødvendig med grundige risikoanalyser i de enkelte prosjektene
Statens vegvesen har mange tunnelprosjekter årene fremover.
– Som en del av utviklingen av disse prosjektene vil det fortsatt være nødvendig å gjennomføre prosjektspesifikke risikoanalyser og at det må planlegges for risikoreduserende tiltak. Det er godt kjent at brannslukking av batterier er krevende, følgelig må dette hensyntas i risikoanalysen, sier Haugland.
Statens vegvesen vedtok i 2023 en ny handlingsplan for reduksjon av direkte klimagassutslipp fra byggeprosjekter. Sentralt i handlingsplanen er kravet om nullutslippsmaskiner- og kjøretøy i alle nye kontrakter fra 2027.
Her finner du de to rapportene fra Rambøll og ILF:
Comparative risk assessment of diesel and BEV construction machinery_Rambøll.pdf
Risks with battery electric transport vehicles in tunnel excavation_ILF.pdf
Opphav og kilder: Pressemelding fra Statens Vegvesen.
