Hålogalandsveien: Plastgjerder ut, metallgjerder inn - fordi de kan gjenvinnes
Av TUNGT, MEN RESIRKULERBART: På Hålogalandsvegen har Skanska valgt å benytte gjenvinnbare metallgjerder framfor plastgjerder til beskyttelse av verdifulle natur- og kulturområder.
– Mindre bruk av plastgjerder gjør veiprosjekter både mer bærekraftige og effektive, sier fagansvarlig gjerdemontør på prosjektet, Ragnar Vikingstad i en fersk pressemelding.
Plast ikke godt nok
Lenge har det vært normalen å benytte plastgjerder når verdifulle naturområder eller kulturminner skal vernes midlertidig under større anleggsprosjekter. Dette har Skanska ønsket å gjøre noe med, og ba nylig om en mer bærekraftig løsning
Gjerdemontør HT Gjerde Norge AS, som opprinnelig ble engasjert for å bygge det 7,5 km lange anleggsgjerdet i prosjektet, fikk i tillegg oppgaven med å finne en erstatning for plastgjerder rundt de mindre verneområdene i anleggsområdet. Resultatet ble et meterhøyt gjerde i resirkulerbart stål.
– Mange regner plastgjerder med plastnett som det beste å bruke for avsperring innenfor et anleggsområde. Dette er kanskje den raskeste metoden, men spesielt bærekraftig er det ikke. Fordelen med rene metallgjerder er ikke bare at gjerdestolper og netting er gjenvinnbart, men at man også får et mer solid og sikkert gjerde, mener fagansvarlig hos HT Gjerde Norge, Ragnar Vikingstad.
God gjerding bra for alle
Lisa Gärtner er klima- og miljøleder for Skanska på OPS Hålogalandsveien. Hun mener god gjerding kan bidra til at naturen ivaretas på en bedre måte på veiprosjekter som Hålogalandsveien.
– Reduksjon av plastforurensning til naturen er et mål for oss. I den store sammenhengen er kanskje ikke gjerdene i et veiprosjekt den største og viktigste faktoren, men bærekraftige gjerdeløsninger er likefult ett av flere tiltak som utgjør en forskjell, sier Gärtner.
TUNGE PROSJEKTER: Tungt.no og AnleggsMagasinet presenterer de største milliardprosjektene innen anlegg i Norge. Se egen samlesak på temaet her...
Hålogalandsvegen, E10/rv.85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt, er Nord-Norges største samferdselsprosjekt gjennom tidene. Veianlegget skal gi bedre trafikksikkerhet og økt fremkommelighet i regionen, og vil knytte Sortland, Kvæfjord, Lødningen, Tjeldsund og Harstad tettere sammen. Når veien står klar, vil det bli betraktelig redusert kjøretid på strekningen.
Fakta: Totalt skal det bygges 82 kilometer ny veg, herunder 27 kilometer gjennom i alt sju tunneler. Av resterende bygges 35 kilometer i dagens veglinje mens 20 kilometer legges i ny veglinje. I tillegg skal det bygges 22 broer. Skanska vil videre stå for vedlikehold og drift i en 15-årsperiode fra ferdigstillelse av bygging.
Veien skal bygges i et offentlig privat samarbeid (OPS) med Hålogalandsvegen AS og deres totalentreprenør, Skanska Norge AS.
Økonomi: Skanskas totale byggekontrakt er på ca. 11,4 milliarder kroner.
OPS-kontrakten med Hålogalandsvegen AS har en totalramme på 20 milliarder kroner (2022) som dekker bygging, drift og vedlikehold, finansiering og endringer gjennom hele kontraktsperioden på 21 år.
Tidsplan: Statens vegvesen lyste ut OPS-konkurransen 17. mai 2021. Kontrakt inngått 21.juni 2023. Planlagt byggetid 5,5 år. Forventet åpnet sent i 2028.
Entepriser:
Entreprenør: Hæhre Entreprenør AS
Hva: Hæhre vil ha spesielt ansvar for deler av området nord-vest i prosjektet, fra Sigerfjordtunellen til Kandstadbotn og videre inn i Fiskefjordtunnelen. Skanska og Hæhre skal etter plan drive halve tunnelen hver til de møtes på midten.
Kontraktssum: 2,7 milliarder kroner.
Opphav og kilder: Pressemelding fra HT og Tungt.no
