Vinterdrift-spesial: Dette er kravene fra Statens vegvesen

KOMPETANSE TIL VINTERDRIFT: Hvilken kompetanse kreves, og hva slags utfordringer er det med dagens vinterdrift?

AnleggsMagasinet har snakket med Audun Vognild i Statens vegvesen drift og vedlikehold for å få svar på krav rundt vinterdrift.

– Hva er kravene til de aktørene som skal drive vinterdrift?

– Entreprenørene skal selv utarbeide vinterplan med oversikt over utstyr, bemanning og opplegg for gjennomføring av vinterdriften, forteller Vognild.

Det er satt krav til kompetanse for alle som jobber med vinterdrift, både ledere og sjåfører. Det er ekstra krav til saltkompetanse for sjåfører som salter. Hovedentreprenøren har ansvaret for at alle har nødvendig opplæring og kompetanse på vinterdrift og maskiner og utstyr som benyttes.

Les også Auli-entreprenøren møter vinteren med en nyhet

– Statens vegvesen har utarbeidet lærebok og powerpoint-presentasjoner som kan brukes i opplæringen. Alle må bestå en teoretisk prøve som gjennomføres på trafikkstasjonene, sier Vognild.

– Hvilke utfordringer finnes ved å drive vinterdrift i Norge i dag?

– Utfordringene varierer avhengig av klimatiske og trafikkmessige forhold. Kraftig nedbør og temperaturskiftinger rundt null grader krever kontinuerlig overvåking og god kapasitet på brøyte- og strøutstyr.

– I områder med stor trafikk skal det lite til før det blir uhell og stopp i trafikken. Biler med dårlige dekk og uvante sjåfører får ofte problemer når det blir vinterføre.

Les også Starter opp til vinteren: Kolonnekjøring til Nordkapp

Vognild legger til at under snøfall og ved regn på frossen vei, er det ikke mulig å holde det bart over alt samtidig. På høyfjellet og i Nord-Norge er store snømengder kombinert med vind en utfordring som ofte kan føre til kolonnekjøring og stengte veier. Når det ikke er trygt eller mulig å kjøre, må veien stenges.

Les også Statens vegvesen om elektrisk brøyting på fjelloverganger

– Hvordan er bruken av salt på veiene, noe nytt der?

– Bruken av salt har økt de siste 20 årene. Dette skyldes i hovedsak endringer i værforholdene og større trafikk som har ført til at flere veger må saltes. Hyppige temperaturskiftinger øker faren for rimfrost og tilfrysing og krever mer salting.

Vognild forteller at saltbruken har gått noe ned de siste årene og stabilisert seg på et lavere nivå. Dette skyldes at det er innført nye oppgjørsformer i kontraktene hvor entreprenørene får betalt pr minutt og ikke pr tonn salt. Det gjør at entreprenørene prøver å redusere saltforbruket mest mulig uten at det går ut over føreforholdene. Dette er positivt både for kostnader og miljø.

Les også Finne brøt alle regler – måtte stoppes med spikermatte

– Hva betyr de ulike driftsklassene for brøyting, strøing og salting, og hva er hovedforskjellen på kravene i de ulike klassene

– Kort fortalt brukes de høyeste klassene Dk A og Dk B på vegene med mest trafikk. Disse vegene skal holdes bare så langt det er mulig. Disse saltes og har kort tiltakstid (syklustid) ved innsats.

Les mer om vinterdriftskrav HER.

Dk D og Dk E brukes på veger med mindre trafikk og i områder hvor lave temperaturer gjør at saltet virker dårlig. Her er det lengre tiltakstid og det aksepteres snø/is-dekket veg med noe løs snø. Sand brukes for å forbedre veggrepet og det er krav til friksjon.

Les også Utekontroll: En dårlig dag for Bulgaria

Dk C er en mellomstandard hvor det brukes salt i milde perioder for å holde vegen bar, mens det aksepteres snø/is-dekke i perioder med snøfall og kalde temperaturer. Denne brukes gjerne i områder hvor værforholdene kan variere mye og det kan være lange perioder med enten mildvær eller kulde.