Da Bjørn Terje Bye var 20 år gammel, ble han alvorlig skadet i en ulykke.
Ryggen var knust tre steder. Nakken var brukket. 20-åringen fikk beskjed om at han aldri ville gå igjen.
Året etter ulykken beskriver Bye som en «skikkelig nedtur».
Men så valgte han å bite tennene sammen. Det var ikke et alternativ å bli værende hjemme hver eneste dag. Hodet fungerte like godt som før ulykken. Derfor følte Bye at han fortsatt hadde mye å bidra med, til tross for at han ikke lenger kunne bruke beina.