23948sdkhjf

Intenst behov for vedlikehold

Halvparte av kirkene våre sliter med råte. En tredel står i fare for å bli rammet av jord- eller flomskred.

Rapporten fra Kirkekontroll 2017 peker på hvordan klimaendringene, særlig i form av mer nedbør, påvirker kirkebyggene. 249 kirker ligger innenfor NVEs aktsomhetssone for jord- og flomskred.

Fremskrivinger av råtefare og jord- og flomskredfare avdekker et stort behov for intensivert vedlikeholdsinnsats. Både tre- og murkirker får utfordringer ved økt fuktbelastning over tid. Problemene omfatter blant annet råtefare på materiale, mugg/sopp-skader, saltutslag og sprekkdannelser, skriver Den norske kirke i en pressemelding.

Vedlikeholdsbehovet vil øke

Rapporten fra KA, som er en arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, omfatter 1628 av de 1633 kirkene som tilhører Den norske kirke. Av disse ligger i dag 477 (29,3 prosent) i en sone med høy råtefare. Ifølge beregninger fra Meteorologisk institutt vil tallet komme opp i 824 (50,6 prosent) i perioden 2031–2060. 

Tilstandsrapporten avdekker at nesten halvparten av kirkene (752) allerede har problemer med fukt/råte i vinduskarmer/-sprosser.

– Råte som får utvikle seg i fred, kan føre til svært store reparasjonskostnader når den først oppdages. Mange steder vil det derfor oppstå et behov for økt vedlikehold og hyppigere ettersyn for å avdekke begynnende råte i en tidlig fase. Særlig der råterisikoen ser ut til å øke dramatisk, er det viktig at både kirke og kommune er oppmerksomme, sier avdelingsdirektør i KA, Øystein Dahle.

De fleste er vernet

På oppdrag fra Kulturdepartementet har KA etablert et fagmiljø for kirkebyggforvaltning. Kirkekontroll 2017 er en tilstandsundersøkelse utført av KA på ved hjelp av data innrapportert fra samtlige lokale kirkebyggforvaltere. Kirkekontrollene har blitt gjennomført hvert fjerde år i regi av KA siden 2005. 

Nesten 60 prosent (961 kirker) av de 1633 godkjente kirkebyggene i Den norske kirke er omfattet av et antikvarisk vern gjennom kulturminneloven eller statlig regelverk. De resterende 672 kirkene er uten den samme formelle vernestatusen.

Alle kirker som er bygd før 1650 er automatisk fredet gjennom kulturminnelovens bestemmelser. Dette omfattet 206 kirker, herunder 28 stavkirker. I tillegg er fem nyere kirker fredet gjennom enkeltvedtak av Riksantikvaren.

Har vunnet arkitekturpriser

Det er oppført 54 nye kirker de siste 20 årene. De fleste nye kirkene ligger på Sør-Vestlandet, men det er kommet minst én ny kirke i 17 av landets 18 fylker i denne perioden.

Enkelte av disse har blitt oppført som ny kirke etter brann, men flertallet er bygd ut fra nye behov, basert på demografiske endringer. Flere av de nyeste kirkebyggene har fått stor internasjonal oppmerksomhet og vunnet arkitekturpriser. Eksempler på disse er Nye Våler kirke, Mortensrud kirke, Knarvik kirke og Nordlyskatedralen i Alt.

Mye gammelt

Slik er fordelingen av kirkebyggene på ulike tidsepoker:

  • År 1000–1849: 514 kirkebygg
  • År 1850–1899: 509 kirkebygg1
  • År 900 og nyere: 610 kirkebygg
Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078