23948sdkhjf

Digitalisert varelogistikk: Fra ord til handling i byggenæringen

På noen få år har byggenæringen gått fra mange individuelle digitale initiativ og tilnærmet ingen digital samhandling til at bransjen nå begynner å se konturene og starten av at noen aktører lykkes med digital meldingsutveksling.

Meldingsutvekslingen går fra objekt-informasjon i BIM (Bygnings Informasjons Modeller) til at de fysiske varene og produktene som er prosjektert blir levert på byggeplass med etikettinformasjon og digital fdv-dokumentasjon som følger hele byggets livssyklus. Alt basert på digital meldingsutveksling og gjenbruk av objektbeskrivelser i BIM-modellen.

Et tilbakeblikk

I byggenæringen har det vært svært mange digitale initiativ fra et stort antall ulike aktører (se egen faktaboks). De digitale initiativene har gitt en viss effekt, stykkevis og delt. BAE-næringen (bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen) har derfor utviklet et digitalt veikart for den omstillingen som næringen skal gjennom. Veikartet utgjør et rammeverk for hvordan næringen skal jobbe for å bli en heldigital, konkurransedyktig, bærekraftig og seriøs næring i 2025.

Et visst samarbeid rundt byggeplasslogistikk har også vært å se, men med svært manuelle rutiner for pakking og merking av kolli. Til tross for både BIM-modeller og digitale hjelpemidler for prosjektering. Det aller meste er manuelt håndtert fra byggeplass, med telefon, mail, eller en pdf-fil, som på ny må manuelt behandles av produsent eller byggevaregrossist. En manuell behandling som bryter den digitale verdikjeden, mangler transparens og kan føre til unødvendig venting, feilleveranser og dårlig logistikk på byggeplass ift. flytting og leting.

Forutsetning for å komme videre med digital samhandling er åpne standarder som gjør det mulig å tolke på tvers av ulike systemer og dataløsninger hos aktørene. Partene har imidlertid manglet støtte i egne innkjøps- og ERP-systemer for gjenbruk av informasjon for dette. Utfordringen har derfor vært ut fra et innkjøp og logistikkperspektiv å overføre egenskaper, kalkulerte mengder og produkter til digitale innkjøpsbestillinger, ordrebekreftelser, pakkseddel, varemottak og fakturering helt frem på byggeplass.

Samt at merking av leveransene har forutsatt manuell og ikke maskinell lesing av etikett-informasjon på byggeplass.

I tillegg til mangel på integrasjon mellom ulike it-systemer, så har produktdatabasene til dels vært svært mangelfulle ift. produktegenskaper. Noe som har begrenset søkbarheten fra prosjekterte egenskaper i BIM-modellen til faktisk produktsøk for bestilling og levering på byggeplass. Som er viktige forutsetninger for å kunne lykkes med digital samhandling.

Logistikken er derfor en viktig drivkraft for å utfordre og endre prosessene i forhold til både å planlegge, sikre informasjonsflyt, krav til artikkeldata for å få en god flyt og effektiv byggeplasslogistikk.

Vi ser også at fokus på logistikk og innkjøp forsterkes ytterligere gjennom økt bruk av digitale salgskanaler som forutsetter tilgang på grunndata og vareinformasjon. En dreining fra fysiske til digitale markedsplasser som forutsetter at industrien må berike varedatabasene med produktegenskaper for å kunne bli valgt. Samtidig som byggevarehandelen og industrien møter økt konkurranse ved bransjeglidning, direkte import og nye aktører via netthandel.

Konklusjonen er at potensialet er fortsatt stort for økt effektivitet og kostnadsreduksjon ved innføring av digital samhandling i byggenæringen. God planlegging av byggeprosessen sammen med effektiv digital samhandling mellom partene ville kunne redusere byggetid, materialforbruk og byggekostnader vesentlig.

Digital logistikk – en ny logistikkstrategi

Vi går nå inn i en periode med fundamentale forandringer i logistikkoperasjoner og strategi. Mens vi på 1990-tallet så raske fremskritt i de fleste selskapers logistikk kompetanse, har ikke minst kommunikasjons- og samarbeidspotensialet digitalt dramatisk endret måten selskapene håndterer logistikkstrategier, prosesser og systemer på.

I stor grad skyldes den manglende håndteringen av informasjonsbredden som kreves at mange aktører i bransjen benytter moderniserte utgaver av systemer som ble utviklet omkring 80-tallet, da problemstillingen ikke fantes og med en teknologi som ikke er tilpasset dagens behov. Utviklingen av digital logistikk vil drives av en ny generasjon logistikkapplikasjoner som muliggjør samarbeid og optimalisering ved å utnytte digital logistikkinformasjon som allerede på prosjekteringsstadiet legges inn.

De selskapene som nå løfter sin digitale logistikkstrategi enda ett hakk vil kunne oppnå både reduserte driftskostnader, bedre integrasjon av hele forsyningskjeden og øke markedsposisjonen gjennom kundefokus på hva som faktisk skaper verdi.

Samt at digitalisering og forbedret informasjonsflyt kan utvikle og øke graden av sampakning og leveranser «just in time» til byggeplass.

Digital logistikk med overførbarhet og integrasjon på tvers av aktører i verdikjeden vil øke hastigheten i forsyningskjeden betydelig og kreve ytterligere synkronisering av logistikken mellom alle involverte parter i verdikjeden – fra produsent og helt frem til den utførende på byggeplass.

Digital meldingsutveksling

Bransjen trenger både standardiserte løsninger som sikrer god integrasjon og som er tilstrekkelig fleksible for å håndtere relevant informasjon og for å synkronisere aktiviteter på tvers av verdikjeden.

Informasjon- og produktdatabasene NOBB (Norsk Byggevarebase), EFO (Elektroforeningen) og NRF (Norske Rørgrossisters Forening) er godt i gang med tilpasninger for å koble egenskaper i bsDD (buildingSMART Data Dictionary) mot ETIM. Dette for å få en felles datastruktur som kan brukes av hele bransjen opp mot NOBB-, EFO- og NRF-databasene på tvers av landegrenser.

Det er også etablert en egen nordisk standard for utveksling av informasjon; Neb Supply (Nordic eBuilding), fortrinnsvis med byggevarehandelen som logistikkpunkt. Denne standarden er tatt frem i Norge av Virke i samarbeid med BEAst i Sverige, TUN i Danmark og Rakennustieto i Finland. NeB Supply kan være retningsgivende for hvordan samhandlingen skal skje, samtidig som standarden kan danne grunnlag for endringene som må gjøres i aktørenes ERP-systemer.

Standarden er foreløpig ikke bredt implementert og det er derfor foreløpig begrensede erfaringer. En aktør som har kommet langt er Bygg-Team AS på Elverum som en av de første som har implementert den nye standarden NeB Supply Material. De er blant entreprenørene som har kommet lengst med digitale handelsmeldinger med en andel på 80 %. Dette er gjort i tett samarbeid med ulike aktører som har bidratt, blant annet Holte med kalkulasjonsverktøyet SmartKalk, byggevarekjeden Gausdal Landhandleri og med Logiq som meldingstolk for å sikre at ulike systemer kan snakke sammen.

Logiq har utviklet et integrasjonsnav mellom de fleste systemer innen byggenæringen som gjør at digital meldingsutveksling kan skje mellom mange systemer og aktører.

For å unngå at svakheter eller manglende informasjon i mange systemer forringer kvaliteten eller hindrer digitaliseringen, har Logiq ved hjelp av eksterne datakilder laget løsninger for å kvalitetssikre og berike transaksjonene med manglende informasjon.

Med implementering av meldingsutveksling kan det være utfordringer ift. entydig skille egenskaper og ytelser som gjør programvare eller søkemotorer i produktdatabaser i stand til å finne de rette produktene. Det vil være derfor være en kontinuerlig videreutvikling aktørene imellom som skal til for å lykkes.

Veien videre – heldigitalisert næring innen 2025

I segmentet mindre og mellomstore entreprenører som utgjør en stor andel så er det nok enklere å starte opp med digital meldingsutveksling og byggeplasslogistikk, da de ofte har 1 til 1 relasjon mot en byggevarehandel som knutepunkt. For store entreprenører og prosjekter med mange underentreprenører er informasjon- og vareflyt mer fragmentert på mange aktører i ulike kombinasjoner av direkteleveranser fra produsent, samlasting og via byggevarehandel. Noe som stiller ytterligere krav til standardisering og synkronisering av informasjon og logistikk.

For å lykkes må man kunne behandle informasjonen på alle nivåer i organisasjonen. Noe som vil kreve både ny kompetanse og kontinuerlig forbedring i verdikjeden. Enkelte som har forsøkt en digital tilnærming kan ha opplevd manglende evne til å levere på lokalt nivå. Noe som kan skyldes mangel på erkjennelse eller vilje til å øke de ansattes kompetanse innenfor digitale hjelpemidler. Som kan komme til uttrykk gjennom dårlig produktivitet og uforutsigbar leveringspresisjon. Aktørene kan derfor få store utfordringer med å hevde seg ift. digital logistikk siden de ikke vil lykkes med å gjennomføre egne strategier.

De som bryter ned tradisjonell silotankegang og evner på å fokusere på flyt i verdikjeden, økt kundeverdi og medarbeidernes kompetanse vil legge til rette for å lykkes med egen strategi. Da kan de oppnå vekst gjennom å levere individuelle kundefokuserte logistikkløsninger, med rask omstillingsevne når behovene endres.

Fremtidsscenario?

Automatiserte handelssystemer brukes ofte sammen med elektronisk handel i automatiserte markedsplasser. Kan et fremtidsscenario være at bransjen vil se de første digitale markedsplassene med automatisert handelssystem før 2025?

Med digitale markedsplasser kan et dataprogram lage behovsspesifikasjoner og sende de automatisk til en markedsplass med definerte tilbydere. En behovsspesifikasjon som kan genereres automatisk på bakgrunn av bl.a. en produksjonsplan i forhold til volum, tid og sted. Handelssystemet kan da automatisk generere ordre basert på forhåndsdefinerte regler, kriterier og krav, eller basert på innspill fra andre digitale kilder.

Automatiserte handelssystemer og elektroniske markedsplasser kan utføre repeterende oppgaver med en hastighet og kontroll som overgår mange ganger dagens menneskelige utførelse uten påvirkning av menneskelige følelser, feil og vurderinger. Systemet kan oppnå høy konsistens, da ordre behandles bare når de forhåndsinnstilte reglene er innfridd. Systemet vil ha en høy bestillingshastighet når de forhåndsinnstilte reglene er oppfylt, det vil si at bestillinger kan utføres uavhengig av tid på døgnet og geografisk sted.

Rundt en slik markedsplass kan det åpne seg muligheter for aktører å løse den fysiske forflytning av varer og tjenester. Aktører som tilbyr en effektiv logistikk fra produsent til byggeplass og inn på det stedet de skal anvendes til rett tid på bakgrunn av den opprinnelige produksjonsplanen. Alt basert på digital meldingsutveksling i hele verdikjeden.

Kilder: BIM Verdinettverk, Logiq, bygg.no

Digitale initiativ og ulike aktører

  • Bygg21 - Et langsiktig samarbeid mellom bygge- og eiendomsnæringen med mandat fra Kommunal og moderniseringsdepartementet for å realisere næringens potensiale innenfor produktivitet og bærekraft.
  • Digitalt veikart - Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE-næringen) sin felles satsning for en samordnet digitalisering etter initiativ fra Byggenæringens Landsforening (BNL).
  • HDA (Handelens Digitale Arbeidsgruppe) - Etablert i 2014 av byggevarehandelen ved Virke Byggevarestyre, har en aktiv rolle i digitaliseringsarbeidet ved å delta i Bygg21, i utarbeidelse av Digitalt Veikart og i buildingSMART.
  • buildingSMART - En internasjonal, nøytral non profit organisasjon som står bak åpenBIM.
  • BIM (Bygnings Informasjons Modeller) - Modellinformasjon, objekt-geometri (koordinater) og objekt-informasjon, som f.eks. den enkelte dør eller konstruksjon.
  • ÅpenBIM - er åpent og nøytralt format (IFC) med nøytrale objekt/produktegenskaper (IFD/bSDD).
  • 4D BIM - (prosjektering) og 5D BIM (økonomi),
  • NOBB (Norsk byggevarebase) - Åpen kilde for digital produktinformasjon og samhandling. Forvaltes av Norsk Byggtjeneste AS som eies av Byggevarehandelen og Byggevareindustrien og er en av to sentrale varedatabaser i Norge.
  • CoBuilder - Forvalter og drifter egen vare- og dokumentasjonsdatabase. Sentral i utvikling av felleseuropeiske, digitale og åpne BIM-formater.
  • NeB - Nordic e-building. Nordisk EDI meldingsstandard for digital utveksling av ordre (bestilling), ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura. Meldingsstandarden er utviklet for bruk mellom Byggevarehandel og Byggevareindustri.
  • GS1 Norway/GTIN (Global Trade Item Number) - GTIN brukes til å gi produkter og tjenester ett unikt nummer (tidligere EAN), som strekkode (barcode) en unik identifisering mot for eksempel en varedatabase.
  • BEAst (Byggbranschens Elektroniska Affärsstandard) - Svensk interesseorganisasjon for digital samhandling som samarbeider med Virke om å utvikle og forvalte NeB-standardene, samt meldingstypene BEAst Supply og BEAst Label for å håndtere bestilling, levering og merking av varer til byggeplass.
  • BIM Nettverk - Samarbeidsforum for kunder og leverandører som vil bruke åpne standarder til å løse digitale flaskehalser i pilotprosjektet og skape Proof of Concept

LOGMA

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikk-kompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon.

Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.

For nærmere opplysninger se www.logma.no.

Kontaktperson for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er Bente Flygansvær, bente.flygansvaer@bi.no

KLIKK for alle artikler i LOGMA logistikk fagartikler.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.203