Et snublebluss i internasjonal logistikk

For ferske praktikere innen internasjonal logistikk kan det høres utrolig ut at handelsdokumenter på papir i 2012 må stemples og undertegnes av myndigheter, handelskamre mv. Om aldri så gammeldags gjelder dette for handel med en rekke land.

Olav Hermansen

I mine 11 år som redaktør av Eksporthåndboken var mulige landkrav om stempling og undertegning av handelsdokumenter, fra konsulat/ambassade, handelskammer, Utenriksdepartementet eller andre, noe jeg la stor vekt på å sjekke. Men uansett hvor godt man sjekket kunne en aldri gardere seg helt mot nasjonale overraskelser, enten det skyldtes nye, men ikke offentliggjorte regelverk, korrupte offentlige tjenestemenn eller banker som insisterer på dette ved bruk av betalingsformen remburs.

Slike krav innebærer at fordyrende gebyrer må betales. Ja, i verste fall - og særlig ved mindre oppfølgingsforsendelser - kan gebyrene til «stemplerne» overgå varens fakturaverdi. De færreste bedrifter er nabo med den ambassaden eller det handelskammeret der dokumentene skal stemples. Det betyr ekstra reisetid og kostnader, køståing og i verste fall venting i dagevis dersom ambassade- eller konsulatrepresentanten ikke er tilgjengelig.

Vær-så god-bli-gærn

En større norsk industribedrift, som hadde regelmessige forsendelser til Venezuela, opplevde for en del år siden at de «stanget hodet i stempelveggen». I følge kjøper måtte så vel handelsfaktura, opprinnelsesbevis, fraktbrev stemples og det av:

Som om ikke dette var nok var det ulikt antall av hvert dokument som skulle stemples. Eksportmedarbeidere måtte derfor innom til dels ulike «stemplingsstasjoner» med forskjellige dokumenter, noe som også varierte fra forsendelse til forsendelse. Bedriften, som var mektig frustrert over denne «vær-så-god-bli-gærn»-logistikken, henvendte seg til oss i det daværende Norges Eksportråd. Vi spurte da den venezuelanske diplomatiske representasjonen om de konkret kunne vise til hvor i landets lover krav om stempling og undertegning av handelsdokumenter forekom.

Det viste seg at diplomatene knapt kunne komme opp med en eneste offentlig bestemmelse som begrunnet en slik praksis. Etter vår henvendelse forsvant de aller fleste kravene om såkalt legalisering (stempling og undertegning av handelsdokumenter fra en offentlig instans) som dugg for solen.

Ambassader/konsulater - en nødvendig mellomstasjon?

Ved en annen anledning nektet en syrisk ambassadefunksjonær i Tyskland å stemple handelsdokumenter fra en mindre eksportbedrift på Østlandet. Og viste eksportøren til Syrias London-ambassade. Der svarte man enkelt at, nei, Norge hørte (eller var på diplomatspråk akkreditert) under ambassaden i Tyskland. Da skrev vi et brev, forsynte det med Norges Eksportråds brevhode og stempel og adresserte det til nevnte syrer. Vi ba ham konkret å vise til aktuell lovgivning og fortelle oss hva den norske eksportøren hadde gjort feil. Noen dager senere ringte en gledestrålende eksportør oss og fortalte at de hadde fått handelsdokumentene i retur, behørig stemplet og undertegnet. Varene kunne sendes.

Utenriksdepartementet i Norge (UD) skal ha all ære for å ha fulgt opp initiativet fra Utvalg for internasjonal handelsforenkling i NorStella om å oppheve krav om stempling og undertegning av handelsdokumenter i internasjonal handel. UD har tatt med dette kravet videre til World Trade Organization (WTO), med sikte på å få det inn i en ny WTO-avtale. MEN det har vist seg at særlig arabiske land, men også regimer i Afrika, Latin-Amerika og i noen land i Asia her stritter kraftig mot. At dette er en betydelig inntektskilde for mange ambassader skal ikke underslås.

For aktuelle bedrifter, det være seg eksportører eller logistikktilbydere, er det viktig å:

Handelskamre - nok en mellomstasjon?

I en god del internasjonale handelstransaksjoner stilles det krav om at dokumenter stemples og undertegnes av handelskammer, hvilket igjen tar tid, koster penger og i verste fall forsinker forsendelsen. Når et handelskammer er involvert kalles denne prosedyren på fagspråket for visering av handelsdokumenter.

Det er ikke vanskelig å se at den historiske begrunnelsen, hindring av vareimport med opprinnelse i et fiendtlig land, i dag er rimelig uaktuell. At handelskamre i mange land er en del av det offentlige virkemiddelapparatet, men like fullt er pålagt å tjene penger, er en nærliggende forklaring på hvorfor handelskamrenes rolle som stempelkontor i så stor grad har blitt opprettholdt.

Det skal i rettferdighetens navn sies at som regel er det både raskere og enklere å få stemplet og undertegnet aktuelle dokumenter hos et handelskammer enn via «ambassadekanalen». Likevel er det, med all respekt for handelskamrene, vanskelig å se at deres kontroll, enten det gjelder overholdelse av helse-, sikkerhets-, miljømessige eller juridiske krav (for eksempel varenes opprinnelse) representerer noe mer enn «avgiftspliktig formalisme». Innføringen av eCertify-systemet (se egen omtale) har hjulpet på. Likevel, krav om stempling og undertegning av handelsdokumenter fra kontrollinstanser som ikke er produkteksperter er og forblir et mulig snublebluss i internasjonal logistikk.

---------

eCertify

Flere og flere norske handelskammer tilbyr stempling og undertegning av eksportdokumenter online. Ved hjelp av programmet eCertify kan en eksportør eller speditør sende inn eksportdokumenter til handelskammeret for elektronisk visering. Dessverre godtar ikke alle land denne ordningen. I så fall må dokumentene viseres på gammelmåten.

---------

Artikkelforfatter arbeider som senior rådgiver i NorStella, med tiltak for å forenkle internasjonal handel (trade facilitation) og opplæring i bruk av internasjonale handelsbetingelser. Han har bakgrunn fra Norges Eksportråd, Innovasjon Norge og Kuehne + Nagel.Olav Hermansen

Hermansen har blant annet vært redaktør av Eksporthåndboken i 11 år, deltatt aktivt i arbeidet med både Incoterms® 2000- og 2010-regelverkene og har i en rekke år skrevet artikler og holdt forelesninger om internasjonale leverings- og transportbetingelser, handelsdokumentasjon, internasjonal betalingssikring og håndtering av eksport- og importrestriksjoner.

www.logistikk-ledelse.no © 2012