Logistics is sometimes more like tourism

Tidlig en søndag sist høst dro 28 studenter fra Logistikkstudiet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag til Nederland. Vi skulle på studietur, for å se på forskjellige logistikkløsninger i Europa. Vi ønsket nye innspill, å se ting av større dimensjon enn hva vi får her i Norge. Rotterdam er godt kjent som Europas største havn, og i tillegg er Amsterdam den 5. største havna i Europa. Vi skulle få med oss et besøk på begge disse havnene, og i tillegg skulle vi få se et helautomatisert lager.

I forkant av turen hadde vi en studieturplanleggingsgruppe bestående av studenter fra både 2. og 3. årskull. Utgangspunktet var at turen skulle være en informativ og en faglig aktuell tur, samtidlig som den skulle være sosialiserende. Mye arbeid ble lagt ned, og til slutt falt valget på Nederland og Amsterdam. Nederland viste seg og være et godt utgangspunkt, med nærhet til både større havner og større industriområder. Noen av studentene har også erfaring fra langtransport nedover Europa.

I planleggingsprosessen ble også tidligere forelesere kontaktet, og forespurt om de kunne være behjelpelig med og skaffe oss innpass hos noen større konsern.

Jan Erik Nilsen Netter hjalp oss med programmet i Amsterdam havn, og Andreas Pütz hjalp oss å komme i kontakt med Karstadts lager i Tyskland. Med hjelp av Jon Gjemble fra Norske Skog Avd. Skogn og Nilsen Netter ble også besøket i Rotterdam Havn mulig.

Karstadt - et helautomatisert lager

Tirsdagen skulle tilbringes på Karstadt, et helautomatisert lager i Tyskland, i nærheten av Essen. Etter en behagelig busstur fra Amsterdam, ble vi tatt vel i mot av IT-ansvarlig Stephanus W. M. Roling, som for anledningen hadde heist det norske flagget. Området er veldig oversiktlig, i alle fall fra lufta. Lageret består av 5 bygg på til sammen 300.000 kvm. Vi studenter fikk en god anelse om at det ville være lett å rote seg bort dersom man ikke gikk i samlet flokk. I tillegg var det mange områder som ikke var lovlig å ferdes på.

Da det ble bygd var det Europas største varelager - i dag er nest størst. Men selve lageret eies ikke mer av Karstadtkonsernet, som av økonomiske grunner ble solgt til DHL tidligere i år.

Vi fikk godt innsyn i et meget stort varesortiment. Vi ble tatt inn på et varelager der de hadde ca 35.000 pallplasser fordelt på 14 reoler med plass til 17 paller i høyden. All stabling av paller på lageret, ble utført automatisk av 7 «plukkere». Foruten en plattform oppe på veggen for å beskue det hele, så var det ingen som hadde lov til å oppholde seg der. Paller som ikke holdt seg innenfor de gitte mål, noe som ble av kontrollerte lyssensorer, ble sendt tilbake til en egen «avdeling» for paller til omstabling. De hadde 2 slike lager av samme størrelse. Det bør jo være såpass når det er 78.000 halvpaller som går ut av varehuset om dagen. Nesten all transport av paller inne på Karstad ble utført automatisk, enten via skinner i taket, rullebord, eller av automatiske trucker. 40 % av varene blir frakta med tog via innendørs toglinje og 60 % blir fraktet på vei, mot de 770 leveringsplassene de har.

Noen arbeidsoppgaver er overlatt til mennesker, som sortering av varer fra store esker til mindre esker, merking og plukking av varer. Arbeidsstokken var på omtrent 1600 mennesker, og av disse var det 180 som utførte ompakking av varer.

Lunsjen på Karstadt var noe for seg selv. Det ble servert hjortegryte og diverse andre varmretter, samt gode desserter. At vi ble tatt godt i mot var det ingen tvil om.

Da vi var ferdig på Karstadt, og de obligatoriske gruppebildene var tatt, var det på tide å dra tilbake til hotellet i Amsterdam.

Amsterdam Havn

Onsdagen dro vi i følge til Amsterdam havn, som er den 5. største havna i Europa. Vi møtte opp på hovedkontoret til havnevesenet i Amsterdam. Fra 13. etasje i bygget har man god utsikt over store deler av havna, hvert fall på en slik dag, med solen skinnende fra klar himmel. Vi ble tatt godt i mot av eksperter som viste oss en nylaget film om hvilke muligheter det fins på havna. Pressetalsmann Joris Moes fortalte oss om planer for utvidelse, hvilke utvidelser som allerede hadde blitt foretatt, og om hvordan de så på fremtiden i havna. Av den informasjonen vi fikk, kunne det konkluderes med at slusene var et av de store problemene i dag. Alternativene var enten å lage større sluser eller å bygge en egen havn på utsiden av slusene. Det sistnevnte alternativ var lite aktuelt pga været som kunne inntreffe. På havna i Amsterdam behandler de all type gods utenom råolje fra store tankskip. De har brukt mye penger på å forbedre sitt potensial for å kunne møte den sterke konkurransen det er mellom de andre havnene i Europa. Turen til havna ble gjort med buss, og med på bussen hadde vi Andries Westendorp, som er havnevesenets egen guide.

Containerhavn

De har bygd blant annet en containerhavn som har plass til 20.000 containere. Den var ikke blitt tatt i bruk da besøket var, men de forventet at det skulle bli stor pågang. Allerede uken etter skulle de første båtene fra Asia legge til der. De hadde tatt alle aspekter i betraktning da de konstruerte systemet. Alle lastebiler som skal hente eller lever containere må igjennom et svært avansert og effektivt sikkerhetssystem. Det er videoovervåkning og scanning av bilnummer, sjåfør, ISO-nr på containerne og godkjent pinkode, for å nevne noe. Mer om sikkerhetssystemet kan leses på hjemmesiden www.ceresglobal.nl. De eneste gangene sjåføren må ut av bilen er når straddlecarrieren losser/laster containerne, og når låsene skal av/på. Kapasiteten er på 180 lastebiler per time. De 9 containerkranene som befinner seg på terminalen har mulighet til 150-180 løft i timen med mulighet til å betjene båten fra begge sider samtidig.

Waterland Terminal

Et av de andre stoppene vi hadde var Waterland Terminal BV, som er en privateid innendørs sjø/bane-terminal. Fartøyer opptil 7.500 tonn kan losses innendørs slik at gods som er avhengig av godt vær kan losses/lastes til enhver tid. Det er plass til 2 mindre båter i bredden, slik at de kan brukes som en omlastingsterminal.

Godset som kommer hit med båt, lastebil og jernbane, er blant annet, stål- og andre metallprodukter, trevareprodukter, containere, storsekker og paller. I tillegg til 32.000 kvm overbygd areal som er i direkte kontakt med de to overbygde havnene, er det 17.500 kvm med overbygg til variert bruk; for eksempel pakking og utpakking.

Utearealet her er på hele 65.000 kvm. René Finson, som var vår guide her og daglig leder, fortalte oss hvordan arbeidet foregikk, og svarte gjerne på spørsmålene som vi hadde. Mens vi var der kom det et fartøy, klar til å laste om bord noen containere, dermed vi fikk vi se hvordan det fungerer.

VCK - Verenigd Cargadoorskantoor

Vi besøkte også VCK´s hovedkontor som ligger i Amsterdam. Hovedaktiviteten til VCK er å tilby tjenester i hele kjeden. De utfører ikke tjenester selv, men koordinerer de stedsuavhengig. Eksempler på disse er skipsagenter, lasting og lossing, lager og transport der de selv eier trailere men leier inn biler til å dra de. Typen gods de tok seg av var containere, Ro-Ro gods, industriprodukter (papir, finér, aluminium og sink) og maskindeler. Denne type virksomhet er ikke spesielt unik, så derfor prøvde de hele tiden å ligge litt foran konkurrentene. Vi hadde først en omvisning på terminalen under guiding av deres Logistic Manager Johan Boeckhorst. Deretter samlet vi oss i kantinen og inntok lunsj. Etterpå fikk vi en mer fyldig presentasjon.

Koopman

Koopman car terminal var neste stopp, med sine 300.000 kvm kan de ta i mot større mengder med biler. De klargjør og skreddersyr bilene etter kundens ønsker, alt fra navigasjonsutstyr og cd-spiller, til de mest ekstreme med armert glass og pansring. De hadde mulighet til å utføre og montere stort sett det meste som har med styling/ekstrautstyr.

Vi fikk en presentasjon av Alain Bresseleers som forklarte oss hvordan de utførte fordelingen av bilene ut i Europa. Vi fikk en omvising i hallene, og fikk et lite innblikk i hvordan systemet var bygd opp. Det var manuell inspeksjon av bilene som skulle klargjøres. De som hadde mangler, feil eller skader, ble sendt til en avdeling hvor de ble ordnet. De bilene som ble godkjent, ble registrert på en handholdt pc som hadde direkte forbindelse til resten av datasystemet. Alle hallene som vi var innom hadde samme kjennetegn; rent og ryddig. Avis og Hertz var blant de store kundene, sammen med flere store bilutleiefirmaer og bilforhandlere.

DFDS Tor Line og Lys-line

Torsdagen var dagen for å besøke havna i Rotterdam og terminalen der Norske Skog, DFDS, og Lys-Line holder til. Vi ble tatt vel i mot av flere personer med ulike arbeidsområder ved terminalen.

Ron Jansen informerte oss om DFDS Tor Line sine linjer og firmaet generelt. Like etter fulgte Rob Dalmeijer som fortalte oss om Lys-Line og kjernevirksomheten i konsernet. Han snakket også om samhandlingsprosessene med andre aktører, men i første omgang med hensyn til Norske Skog.

Norske skog

Representanten fra Norske Skog, Jo Vandeputte, hadde kommet helt fra Antwerpen for å møte oss, noe vi satt stor pris på. Han tok også for seg samhandling, da mellom de to forgående aktørene for å oppnå et mest mulig kostnadseffektivt og problemfritt samarbeid. Alle aktørene er gjensidig avhengige av at deres prosesser fungerer.

Av sikkerhetsmessige årsaker ble det produksjonsstopp på terminalområdet slik at vi kunne få en kort omvisning. Det var mange faglige dyktige personer med på omvisningen, slik at det var lett å få svar på spørsmålene vi stilte. De fortalte oss hvordan rutinene var for lossing og lasting av papir. Hvor strenge disse rutinene det var, og nødvendigheten for disse, var ukjent for de fleste av oss. Bare en liten spiker kan ødelegge en hel papirrull.

Selv om vi i hovedsak kom for å se Norske Skog sin aktivitet, fikk vi en busstur rundt på resten av havneområdet. Der fikk vi blant annet se et Ro-Ro skip som lå til kai og hadde losset spesial utstyr, som steinknusere, «gamle» trekkvogner som skulle til Afrika og mye annet.

Treskofabrikk

På vei hjem fra Rotterdam ble det også tid til en stopp på en treskofabrikk. Vi ble vist hvordan en tresko blir laget, fra en kubbe tre til ferdig sko. Tresko er utrolig solide, som man lett kan gjøre særegne med en personlig vri. Det var morsomt å se på tilvirkning av tresko, da fikk vi også med oss en produksjonsfabrikk, dog av en mindre skala.

Under uken i Amsterdam var det også mange av oss som benyttet muligheten til å besøke flere av de trivelig fortauskaféene Amsterdam har å by på. Van Gogh museet og Rijksmuseet ble også besøkt. Hele perioden hadde vi flott vær, med sol fra en klar blå himmel. En trivelig tur på de mange kanalene ble det også tid til. Og hvilket eldorado for handlelystne studentinner.

I etterkant av turen var det enighet i at turen hadde blitt lagt til en aktuell plass. Mange inntrykk fikk vi, både av størrelse og effektivitet. Morsomt å se hvor store forskjellene kan være. Vi hadde stort utbytte av den faglig sett, kulturmessig sett og sosialiserende.

Turene gav oss et innblikk i logistikkens «store verden». Selv om forskjellene er mange mellom Norge og Nederland / Tyskland ser vi og flere likhetstrekk. Det vi lærer på skolen er at samarbeid på tvers av bedriftene er alfa omega for en suksessfull bedrift, våre erfaringer fra klasseturen er at dette også stemmer overens med det vi lærer på skolebenken. Vi vil rette en stor takk til de som var behjelpelig med å skaffe oss gode kontakter i Nederland og Tyskland. Vi ville ikke fått det til like bra uten dere.

www.logistikk-ledelse.no © 2006