23948sdkhjf

Transportbrukernes Fellesorganisasjon: My street

My streetMange ganger glemmer vi helt at det samferdselssystemet vi utvikler, planlegger og bygger har betydning også for andre områder enn dem man i utgangspunktet hadde tenkt. Særlig gjelder dette i...

My street

Mange ganger glemmer vi helt at det samferdselssystemet vi utvikler, planlegger og bygger har betydning også for andre områder enn dem man i utgangspunktet hadde tenkt. Særlig gjelder dette i byer og tettsteder, hvor det er mange som skal bruke gaten. Som transportbrukere er vi opptatt av å sikre gode muligheter for varelevering (det kan virke som det sjelden blir tatt med i betraktningen før både veier og bygninger er på plass..), men gatene blir ofte en arena i seg selv, en møteplass, et sted å være.

Kurt Nilsens «My Street» er et godt eksempel på at gatene ofte har en helt annen verdi enn den rent samferdselsmessige. Gater gir identitet og er det grunnleggende elementet i kulturmiljøet for en stadig større del av verdens befolkning. Kanskje er det en benk i gaten, hvor man har opplevd sin første forelskelse. Det viktige er at gaten ikke lenger er det offentliges gate, men at innbyggerne gjør den til sin gate, my street.

Mang en gang har jeg kommet til byer og følt gjenkjennelse og tilhørighet, fordi jeg kjenner gatenettet - enten det er Barcelona, Hamburg eller Stavanger. Har jeg bestemte følelser eller opplevelser knyttet til gaten, opplever jeg det etterhvert som min gate, eller som Coop sier: «litt ditt».

En annen gateaktivitet, som har eksistert i alle norske tettsteder lenge, er å samles på stripa. Her samles ungdom i alle aldre med trimmede biler, hockeysnakk og terninger hengende i bakspeilet. Råning er en populær aktivitet, både med BMW og Volvo Amazon, enkelte steder også med traktor (!).

Et slikt perspektiv gjør vei- og trafikkplanlegging både mer interessant og krevende. La oss håpe at den gateutformingen vi lager idag også gir fremtidige generasjoner mulighet til å utnytte gaten for alt det er verdt, også utover det rent samferdselsmessige.

Ole A. Hagen

------------------

EU vedtok nytt regelverk om fartsskrivere og hviletider

Den 2. februar vedtok Europaparlamentet nye kjøre- og hviletidsbestemmelser for yrkessjåfører. Dette innebærer blant annet at alle busser og lastebiler som blir registrert etter 1. mai må installere digitale fartsskrivere.

Det nye regelverket er et resultat etter lange forhandlinger mellom Europaparlamentet og Europarådet. Det er nå altså oppnådd enighet om en harmonisering av de sosiale bestemmelsene innenfor vegtransporten. I tillegg til er det også enighet om et direktiv om økt kontroll og felles straffereaksjoner.

Ifølge de nye bestemmelsene er det utrykt et ønske om at antall obligatoriske kontroller skal økes til to prosent av det totale antall kjøredager i 2008 og til tre prosent innen 2010.

Når det gjelder bestemmelsene vedrørende hviletid har det vært uenighet mellom Europaparlamentet og Europarådet om definisjonen av den daglige hviletiden. Europarådet har stått hardt på at hviletiden skulle være en uavbrutt periode på 11 timer, mens Europaparlamentet har ønsket en hviletid på 12 timer. Parlamentet godkjente nå forslaget på 11 timer. Det er også åpnet for at døgnhvilen kan tas i to omganger, henholdsvis på tre og ni timer.

Harmonisering av overtredelser og sanksjoner var også et av punktene det har vært stor debatt om. Europarådet har vært motstander av alle forsøk på å innføre felles definisjoner og bestemmelser om brudd på regelverket og straffereaksjoner. Dette har vært begrunnet med at slike forhold er et anliggende for den enkelte medlemsstat. Europaparlamentet har hatt motsatt syn og har fått gjennomslag. Det er enighet om at følgende alvorlige forseelser skal være gjenstand

for felles straffereaksjoner:

------------------

Nytt forskningsprogram om næringslivets transporter

Samferdselsdepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å utarbeide en programbeskrivelse som skal danne grunnlaget for et nytt forskningsprogram om næringslivets transporter og ITS. Departementet legger til grunn PULS-bevilgningen for 2005 på 15 millioner som et minimumsnivå.

Samferdselsdepartementet har i et brev til de berørte parter underskreket viktigheten av at prosessen skal være bred og inkluderende. Dette betyr at aktørene i næringen, brukere, operatører og ansatte skal trekkes aktivt inn i arbeidet med å formulere relevante problemstillinger og til å påvirke programmets utforming. Transportetatene inviteres til å delta med sine faglige innspill.

Kunngjøring og utlysning av forskningsprogrammet vil foregå under Transportbrukerkonferansen, som avholdes 11. og 12. oktober, på Clarion Hotel Oslo Airport, mens tildeling foretas innen 1. februar 2007.

Det vil bli opprettet en styringsgruppe bestående av Samferdselsdepartementet og Forskningsrådet. Det vil også vurderes om Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet også skal ha en plass i gruppen. I tillegg vil det bli opprettet en bred referansegruppe.

Programmet skal innrettes slik at både næringslivet, brukerne og myndighetene får tilført relevant kunnskap og kompetanse. Relevante tema for programmet er:

Programmet ønsker å knytte samarbeid til andre relevante forskningsprogrammer for å skape synergieffekter og for å skape oppmerksomhet om transportforskning generelt, samt å se transport og logistikk som en del av en samlet verdikjede. Det er også et ønske om å få en internasjonal orientering på arbeidet og det legges opp til et forpliktende samarbeid bl.a. i regi av ERA NET Transport.

Transportbrukernes Fellesorganisasjon har vært en pådriver for at dette programmet skal realiseres, i tett samarbeid med bl.a. departementsledelsen, TØI og SINTEF.

www.logistikk-ledelse.no © 2006

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078