Av Nils Erik Langva 1. april 2005 08:00

Kampen om transportkundene er knallhard, og Waagan satser på at det nye anlegget til 70 millioner kroner skal bli et strategisk våpen, med stor styrke.

- Vi satser nå på å komme lenger inn i kundenes verdikjede gjennom blant annet vareplukk her på lageret, og på distribusjon av matvarer, helt frem til butikk. Vi ser at vi må inn i nye kundegrupper, og utvide virksomheten vår i bredden, for å gå styrket inn i fremtiden.

Waagan forteller at firmaets nye strategi betyr at dens hovedsatsingsområde heretter blir distribusjon av alle typer matvarer. Lageret er i detalj bygd med dette for øye, og firmaet har fått godkjenning av Mattilsynet for alle nødvendige fasiliteter.

På Nordvestlandet har det vært stor ståhei det siste halvåret fordi Ica sa opp sin avtale med grossistene Danker Krohn i Molde og H. I. Giørtz Sønner i Ålesund. Et av resultatene er at transporten fra hovedlagret i Oslo legges om Waagans nye anlegg, der varene fordeles og distribueres ut over regionen. Den lengste ruten er 60-70 mil, og varene lagres i tre temperatursoner om bord, noe som førte til at Waagan i en periode måtte låne materiell hos Ica.

Anlegget har fått helt andre muligheter på frys og kjøl og det er lagt opp plukkrutiner for mat- og drikkevarer som kommer inn i bulk.

- Vi ønsker å satse sterkere på å komme dypere inn i kundenes verdikjede. For kunden gir dette besparelser på materiell- og mannskapssiden. De slipper å binde kapital i biler og lager og trenger heller ikke så mange ansatte som om de skulle ha fullt lager selv, naturlig nok. For oss er fordelen vi får flere ben å stå på, og kan bygge opp kompetanse. I siste instans er også dette fortjeneste for kundene fordi vi kan gi mer kostnadseffektive tilbud over et bredere spekter. På denne måten skaper vi en vinn/vinn-situasjon. Både Ica og Coca-Cola er illustrerende eksempler.

- Men så skal altså det mye anlegget forrentes?

- Det er riktig det, og 70 millioner kroner er forferdelig mye penger, Men det er 25 millioner også, som faktisk er den summen vi selv har skutt inn av opptjente midler. Med denne egenkapitalen i bunnen står vi sterkere enn noensinne - og vi tjener bedre. Vi omsatte for 168 millioner i fjor, en liten tilbakegang fra året før, men det positive er at nå ligger driftsresultatet på rundt 6 %, og det er en kraftig forbedring i forhold til hva vi hadde i «gamle dager» sier en fornøyd Per Waagan.

- Konkurrenten DHL er på plass i nybygget. Nærer du en slange ved ditt bryst?

- På ingen som helst måte. Vi var agenter for dem tidligere, men sa opp samarbeidsavtalen fordi begge parter ønsket å satse annerledes. Vi skiltes vel forlikte, så forlikte at vi fortsatt har et meget godt samarbeid der vi står for en god del av fremføringen til og fra Møre. De har imidlertid nå sin egen administrasjon og salgsorganisasjon. Vi har ellers satser på å få inn andre, gode leieboere. Økonomien i anlegget er veldig sunn.

Den som besøker Waagans lager vil fort konstatere at både åndens og håndens gjerning er ivaretatt. Den faglige ekspertisen har sørget for strømlinjeformet internlogistikk, mens kunstneren Terje Fagermo har ivaretatt innredningen, i form av egne bilder og opphenging. Fagermo er en av de absolutte doldiser i norsk kunstliv, men er et godt navn blant kjennere. Han har blant annet hatt omfattende arbeider på den nye administrasjonsbygningen til Brødr. Sunde, ikke langt unna.

- Et lite skår i gleden med naboprotestene, som gir gjenlyd i lokale medier?

- Situasjonen er at vi anlegger vei inn til lageret for flere millioner kroner. Dagen etter at den er ferdig er vi forpliktet til å overdra den til kommunen vederlagsfritt. Det vil si, etter at vi i tillegg har betalt for veggrunnen. Jeg har tillat meg å mene at dette ikke er rimelig, og har sagt at kommunen i alle fall kan slå av litt på arealprisen for veiparsellen. Hele regningen for grunnen er tross alt på 782.000 kroner. Vi fikk en «rabatt» på 500.000 og dette reagerer altså enkelte på.

- Du har en datter og to sønner, som er klare til å kjøre løpet videre. Kan du ikke bare cruise rolig inn i pensjonen?

Vel, vi hadde noen tøffe år ut over i 90-årene, så jeg sa til barna mine, at enten finner vi på noe nytt eller så selger vi alt sammen. Så kan vi slippe å gjøre noe på en stund. Men vi er arbeidsfolk, vet du, så det siste alternativet falt. Alle ville satse i stedet, og her er vi. Nå er det bare å stå på videre og håpe at strategien vår er rett.