23948sdkhjf

Scania: 100 år med industrimotorer

100 år med industrimotorerI 1905 leverte Scania sin første industrimotor. Den første kunden var Stockholms brandkår som brukte den 24 hk sterke bensinmotoren på en brannsprøyte.På begynnelsen av forri...

100 år med industrimotorer

I 1905 leverte Scania sin første industrimotor. Den første kunden var Stockholms brandkår som brukte den 24 hk sterke bensinmotoren på en brannsprøyte.

På begynnelsen av forrige århundre arbeidet to svenske selskaper intensivt med motorutvikling; Scania som ble etablert i Malmö i 1901 og Vabis som ble etablert i Södertälje i 1891. Vabis kom først i mål, og leverte sin første marinemotor i 1902. Tre år senere var også Scania ferdig med utviklingen av sin 4-sylindrede bensinmotor på 24 hk. Den første kunden var Stockholms brandkår som skulle installere motoren i en brannsprøyte. Dette var dermed en av de aller første industrimotorene som ble levert av Scania.

Da de to selskapene gikk sammen i 1911 kunne man utnytte de beste tekniske løsningene fra begge selskaper, og utviklingen skjøt fart. blant annet kan nevnes en 4-sylindret motor fra 1923 som kunne kjøres på ulike typer brensel - bensin, en blanding av bensin og alkohol, eller ren alkohol. Denne motoren ble meget populær, og en viktig kunde var Atlas-Diesel (senere Atlas Copco) som eksporterte luftkompressorer.

Den første dieselmotoren

I 1936 introduserte Scania-Vabis sin første egenutviklede dieselmotor - en 6-sylindret forkammerdiesel på 120 hk. Tre år senere lanserte man et helt motorprogram bestående av både 4-, 6- og 8-sylindrede modeller.

Fra 1939 fokuserte selskapets utviklingsavdeling på en ny serie enhetsmotorer. Det innebar at motorene bestod av et stort antall felles standardkomponenter. På 50-tallet ble konseptet videreutviklet slik at stadig flere felleskomponenter ble brukt i så vel motorer som chassis for både lastebiler og busser. Dette modulsystemet står som mange vet fortsatt helt sentralt i Scanias produksjonsfilosofi.

Forbedrede motorer

I 1949 introduserte man direkteinnsprøytning på samtlige motorer, og to år senere ble en 8-sylindret motor utstyrt med turbolader som økte effekten fra 180 til 250 hk.

Samtidig ble arbeidsforholdene på fabrikken fortløpende forbedret, og 45-timers arbeidsuke ble innført i 1957. Når det gjelder ferie, kom loven om 2-ukers ferie i 1938, etterfulgt av tre uker i1951 og fire uker så tidlig som i 1963. Dette stod i sterk kontrast til arbeidsforholdene på begynnelsen av århundret, da arbeidsdagen var fra kl. 7 til 19 - unntatt på lørdager da fabrikken stengte kl. 18. Søndagene hadde man stengt, men utenom detter fantes det ikke hverken andre fridager eller helligdager. Arbeidet var preget av solid håndverk, og fagarbeiderne hadde høy status der løpeguttene måtte vise sin respekt ved å løfte på luen og bukke dypt.

På midten av 60-tallet introduserte man intercooleren på industri- og marinemotorsiden, og i 1988 lanserte man den legendariske 14-liters V8-motoren.

Norge stort eksportmarked

Hvilket industri- og marinemotormarked som har vært størst, har variert gjennom årene. Til å begynne ble de fleste motorene solgt i Sverige, men Scania begynte tidlig å eksportere produktene i et mindre antall. Eksempelvis var både Russland, Australia og Danmark viktige eksportmarkeder på 20-tallet. Noen tiår senere dukker Finland, Nederland, Brasil og Argentina opp i ordebøkene. På 50-tallet gikk over halvparten av produksjonen til eksport, og i våre dager foregår 95 prosent av salget utenfor Sverige.

Mens Norge kommer langt ned på listen over Scanias største lastebil- og bussmarkeder, har imidlertid Norge gjennom en årrekke vært Scanias nest største eksportmarked av industri- og marinemotorer. Årsaken til dette har vært de betydelige leveransene til dumperprodusenten Moxy, samt Scanias svært solide posisjon som leverandør av både fremdrifts- og hjelpemotorer til norske fiskebåter, ferger og øvrige skipstyper.

www.logistikk-ledelse.no© 2005

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.093