Bruk og kast-kulturen øker behovet for

Reverse Logistics og Centralized Return Center

Varigheten av produktenes livssyklus er falt markant når man ser tilbake i den industrielle historie. Med denne tilvenning av forbrukeren til å konstant å kreve nye og friske produkter som skal erstatte gamle og uttjente, er den såkalte "bruk-og-kast-kultur" oppfunnet.

Vibeke Jørpeland

Samtidig med denne utviklingen er virksomhetenes eksterne relasjoner kommet i fokus med begreper som SCM og et langt mer holistisk syn på optimering av forretningsprosesser. Virksomhetene forsøker å komme en skjerpet konkurranse til livs ved å inngå i tette relasjoner på tvers av virksomhetene med hensyn til en optimering av hele verdikjeden. Imidlertid tyder utviklingen på at det ikke er tilstrekkelig kun å optimere verdikjeden i tradisjonell forstand.

Disse to utviklingstendenser har i kombinasjon med hverandre og andre faktorer skapt et nytt begrep: Reverse Logistics. Det vil si styring og håndtering av en voksende mengde av komponenter som av en eller annen årsak må gå baklengs gjennom verdikjeden.

Reverse Logistics

er ikke noe nytt begrep i teoretisk forstand. Det ble oppfunnet av Coca-Cola Company i 1969, opplevde en boom i de tysktalende landene på starten av 90-tallet, men har forøvrig ikke fått noen stor oppmerksomhet. Området er spådd voksende, samtidig som virksomhetene må søke nye veier for at profittmaksimere og i siste instans overleve.

Mange virksomheter står i en vanskelig situasjon i dagens høyteknologiske informasjonssamfunn. Markedene er fragmenterte, de er vanskelige å differensiere, kundene har stor innsikt og er fremfor alt blitt mere kritiske. Dessuten er produktene generelt blitt mere høyteknologiske. Disse faktorer kan hver især gi kunden incitamenter til oftere å levere en innkjøpt vare tilbake. I kraft av den større globalisering er distribusjonskanalene ofte lange og derfor involveres mange parter i distribusjonen.

Sammenholdt med det faktum at den generelle produktlivssyklus blir kortere og kortere, gjør at mengden av returvarer de senere år er steget og likeledes må forventes å stige i fremtiden. En ytterligere tendens er det stigende forbruk av emballasje samtidig med krav om voksende miljøhensyn. Dette vil også gi en større returflyt.

Formål med Reverse Logistics

Forskere på området sier at hovedformålet med Reverse Logistics er "resource reduction" (Carter & Ellram: Reverse Logistics: A review of the literature and framework for future investigation, 1998). Dette dekker over en minimering av materialer, avfall og energi som brukes i produksjonsprosessen. Klarer en virksomhet å styre sin returflyt optimalt, ligger det et stort potensiale i å trekke en "gjemt" informasjon ut av de defekte produkter. Designfasen, i forbindelse med utvikling av nye produkter, kan bli viktig hvis man vil drive "smart business". Man kan utfra gitte opplysninger fra returvarene, designe et produkt som lett kan repareres i små moduler, i stedet for å kaste hele produktet på grunn av hyppige feil. Dette vil gi et markant større behov for transport og fokus på logistikk.

Enkelte forskere påpeker at resource reduction kan optimeres ved en "føling" med markedet. Hvis virksomheten kan forutse produktets metningsperiode i tide, kan returkanalen være klar til og motta produktet hurtig og effektivt og dermed oppnå en større profitt over produktets totale levetid. Logistikk handler ikke kun om å få produktet brakt til markedet, men å se på hele livssyklusen og optimere hele verdikjeden både i "forward og backwards flow".

Dessuten finnes den grønne tilgang til Reverse Logistics og resource reduction, hvor virksomhetens produksjon bør gjenbruke produkter, materialer og øvrige komponenter anvendt i tidligere produksjon, for på den måte å redusere avfallsmengden - altså recycling i større eller mindre grad. Videre kan et redusert forbruk av materialer i forbindelse med innpakning og forsendelse også føre til mindre avfallsmengder. En ambisjon om å forlenge produktlivssyklusen varighet vil naturligvis også redusere ressursforbruket, men på den andre side øke behovet for transport.

Reverse Logistics kan inneholde forskjellige flyt, som kan være vanskelige å skille og definere. Generelt inneholder Reverse Logistics en eller flere av disse faktorer:

For å oppnå størst mulig utnyttelse av returnerte produkter, emballasje og informasjon, må en bestemt funksjon eller avdeling knyttes til returflyten. Denne gatekeeping-funksjonen skal håndtere informasjon om returvarer, styre returflyten og beslutte hva som skal skje med de returnerte varerene. Her tenkes på reparasjon for kunde, salg som 2. sortering, reproduksjon, gjenbruk som reservedeler eller avfall.

Tredjepartens rolle

Virksomhetene skal være oppmerksomme på at retursystemet kan bli veldig komplekst, slik man også ofte i dag ser i den fremadrettede flyten. Allokering av ressursene vil i likhet med produksjons- og distribusjonssystemer medføre at retursystemet oppdeles i first- og second tiers.

Det er her tredjepartslogistikken har mulighet for å skape et nytt marked. Noen tredjepartsvirksomheter tilbyr lagerhoteller, som primært fungerer som ledd i distribusjon av reservedeler og komponenter for kunden. Denne funksjonen kunne uten større vanskeligheter utvides til å omfatte en gatekeeping-funksjon for kundevirksomheten. I forhold til at beslutningsprosessen skulle foretas av de enkelte forhandlere, kan en sentralisering forventes å få effektiviteten til å stige. De utfordrende oppgaver blir å ensrette returflyten mot et intelligent beslutningssenter som fungerer i tett samarbeid med én eller eventuelt flere kunder som deler dette senter. Dette kalles et Centralized Return Center - eller bare CRC.

Problemet er den lave verditilvekst som ligger i transport av defekte varer, spesielt når man ser det i sammenheng med de ofte små mengder det er snakk om i forhold til den fremadrettede flyten. Det første problem for en eventuell utbyder av denne tjenesten er om produksjonsvirksomhetene ser og anerkjenner det potensiale og den verditilvekst som ligger i utvinningen av informasjon fra defekte produkter. Et tilbud fra tredjepart om en sentral kunnskapsbank i form av et CRC, vil muligvis få virksomhetenes øyne opp for et besparelse- og utviklingspotensiale, hvilket samtidig vil løse det andre problem; sentraliseringen av en eller flere kunders returvarer akkumulerer mengden av gods til en rentabel størrelse. Kunden kan spare ressurser i form av tid, penger, arbeidskraft og fysiske fasiliteter.

Før man som tredjepart kaster seg ut i et tilbud av denne art til, bør man overveie noen ting. "Produktet" bør i første omgang utvikles i samarbeid med eksisterende kunder og utfra bransjens karakteristika. Dels vil det være relevant å undersøke det aktuelle behov for styring av returlogistikken i bransjen, og om virksomhetene er interessert og ønsker et samarbeid på området.

Muligheten i praksis

De følgende betraktninger av Reverse Logistics bygger på en undersøkelse av muligheten for et CRC i praksis, foretatt hos fem større aktører innenfor IT-bransjen i Danmark (foretatt av stud. merc - SCM Vibeke Jørpeland, De Hua, Thomas Dalskov og Christian Andreasen som avsluttende årsprosjekt på Handelshøjskolen i København, juni 2000). Av undersøkelsen fremgikk det at virksomhetene håndterer returlogistikken meget forskjellig, men en fellesnevner var at prosessen ofte var meget komplisert og uoverskuelig. Selve transporten var ofte outsourcet til tredjepart, ofte i sammenheng med en servicefunksjon til sluttbrukere.

Overveielser om Reverse Logistics var i følge virksomhetene av strategisk betydning. Den strategiske bevissthet har betydning for en beslutning om eventuell outsourcing av funksjonen til en tredjepart. At overveielsene ligger på dette høye nivå, kan føre i to forskjellige retninger. Behovet for en outsourcing/sentralisering vil stige, hvis virksomheten ønsker større fokus på bedre service overfor sine kunder. Omvendt vil behovet for et CRC minskes hvis fokus i forveien er på en effektiv returprosess internt i virksomheten. Internt fokus på en effektiv returprosess uten inn-blanding av en tredjepart i beslutningene viste seg kun i et enkelt tilfelle.

Sammenholdes dette med den utbredte oppfattelse om at Reverse Logistics er en byrde for virksomheten, indikerer det en mulighet for tredjepartsoperatører. Undersøkelsen viste også et generelt ønske om ressursbesparelser på returlogistikken, som følge av de nåværende komplekse forretningsprosesser.

Et problem ved et CRC kunne være utveksling av følsom informasjon, særlig hvis senteret deles av flere aktører innenfor samme bransje. Dette viste seg ikke å være tilfellet, da virksomhetene gav utrykk for at man stolte på at tredjeparten var profesjonell nok til å holde de følsomme opplysninger adskilt. Derimot var bekymringene rettet mot noen mere overkommelige standardiseringsproblemer i informasjonsutvekslingen, som for eksempel blanketter, skrekkoder og generelle IT-standarder. Dette betyr at tredjeparten enten må tilpasse seg forskjellige standarder sideløpende eller selv sette krav til informasjonsutvekslingen.

Umiddelbart har de undersøkte virksomheter vanskeligheter med å overskue deres egen Reverse Logistics. Flere virksomheter mente at den nåværende returprosent er for liten til outsourcing av hele returområdet, på tross av en omfattende og ressurskrevende organisering av returflyten. Behovet for strukturering forekommer mer åpenlys for virksomheter hvor direkte beslutning og håndtering i dag foretas sentralt i organisasjonen.

Ingen av virksomhetene ser bort fra at en sentralisering kan øke effektiviteten på området, flere alene av den grunn at de har direkte erfaring med dette og dermed kan en ytterligere sentralisering til et CRC kan ses som en stordriftsfordel.

Virksomhetene har forventinger om at Reverse Logistics fremover får større betydning som konkurranseparameter, samtidig som det er forventinger om strengere miljøkrav på området. Undersøkelsen viste også at det er stor usikkerhet over hvilken betydning handel over internett får for returprosenten. Alene vil internett som primær salgskanal stille store krav til både distribusjon og således også returflyt, hvis man tar hensyn til leveringens fragmenterte karakter. Dessuten er disse punkter enten noe bransjen i dag ikke har erfaring med, eller så ligger det fjernt fra den enkelte virksomhets kjernekompetanser. Dette betyr også endringer i markeds- og aktørforhold og medfører større usikkerhet.

Da Reverse Logistics ikke følger de normale "forward flows", heller ikke opptrer parallelt med nye produkter og ikke direkte er verdiskapende, kan virksomhetene ikke trekke på eksisterende viten i kjeden. Funksjonen krever kompetanser som ofte ligger fjernt fra virksomhetens kjerne-kompetanser. Dette satt i sammenheng med at fremtiden tilsynelatende byr på nye kjøpsformer, som for eksempel leasing, virker fokus på Reverse Logistics via tredjepart opplagt.

Fordeler

Benyttelse av et CRC kan eksempelvis gi disse fordeler:

---------

Artikkelforfatter Vibeke Jørpeland fattet interesse for vår artikkel om sentrallager i databransjen, og at returlogistikk vil bli en av fremtidens store utfordringer i forbindelse med e-handel (nr.12/00). I forbindelse med hennes Mastergradstudium i Supply Chain Management ved Handelshøjskolen i København, har hun sammen med studentene Thomas Dalskov, Christian Andreasen og De Hua skrevet en oppgave om Reverse Logistics og Centralized Return Center. Artikkelen er et referat av dette årsprosjektet som bygger på en undersøkelse om behov for dette i dansk IT-bransje. For flere informasjoner og eventuelt elektronisk kopi av hele oppgaven, kan Jørpeland kontaktes via e-mail:vijo96ab@student.cbs.dk

www.logistikk-ledelse.no© 2001