ATIL: Satser for fullt på kompetanseoppbygging
ATIL:
Satser for fullt på kompetanseoppbygging
Etter at ATIL Kompetanseregister ble integrert i det nye Sentralregisteret for Sikkerhetsopplæring, har organisasjonens sekretariat i Tønsberg fått frigjort mye ressurser. Nå satses det i stedet for fullt med ytterligere å bygge opp medlemmenes kompetanse. ATIL-Skolen utvider nå tilbudet, samtidig med at det satses på forlagsvirksomhet av læremateriell. Også ATILs eget sertifiseringsselskap får stadig mer å gjøre. Ikke rart at daglig leder Gerd Torunn Rolstad Olsen ser svært positivt på fremtiden.
Henning Ivarson
Ved nyttår ble som kjent ATIL Kompetanseregister og Stiftelsen Sentralregisteret for Yrkesbevis (SSY) slått sammen i det nye Sentralregisteret for Sikkerhetsopplæring (SFS).
- Var det smertefullt for ATIL at det ble den tidligere SSY-staben på Braskereidfoss som fikk ansvaret for det nye registeret?
- Nei, langt i fra, slår ATILs leder Tor Johansen fast, og poengteter at både initiativet til selve sammenslåingen og ikke minst beslutningen om hvem som skulle drive det, ble tatt i fellesskap. ATIL hadde over 17.000 oppføringer i fjor i sitt eget register, og det sier seg selv at det krevdes betydelige ressurser å holde dette àjour. Den frigjorte arbeidskapasiteten skal nå i stedet kanaliseres mer mot områder som vil gi de vel 250 medlemmene direkte merverdi. Medlemsmassen synes kanskje ikke stor, men representerer likevel en svært høy andel av landets instruktører på arbeidsutstyr.
- Men så vidt vi vet var også ATIL Kompetanseregister en viktig inntektskilde for dere, og som i sterk grad finansierte ATILs øvrige arbeid?
- Det er riktig. Derfor er det også nedfelt i avtalen at ATIL skal ha en prosentuell del av både bruttoomsetningen og overskuddet i SFS, fortsetter Johansen, som forøvrig var en av initiativtakerne til etableringen i 1990.
- Har dere sagt opp noen personer i ATIL-sekretariatet ettersom dere nå slipper alt registreringsarbeidet?
- Nei, vi har ikke det, og satser i stedet på at nye aktiviteter igjen vil fylle arbeidsdagen for de av medarbeiderne våre som nå har fått mindre å gjøre, opplyser Gerd Torunn Rolstad Olsen. Hun kom til ATIL i 1992, og har i dag ansvaret for den daglige ledelsen av organisasjonen.
Flere tilbud fra ATIL-Skolen
ATIL ble opprinnelig etablert som en interesseorganisasjon for truckførere. I 1996 tok man også inn andre instruktører som medlemmer, og skiftet samtidig navn fra Autoriserte Truckfører-Instruktørers Landsforening til Autoriserte Tekniske Instruktørers Landsforening. Initialene klarte man altså å beholde.
Opplæringsvirksomhet av instruktører har hele tiden vært et sentralt tema, og denne virksomheten koordineres av ATIL-Skolen som ledes av Ewa Raade Gravdal.
Av historiske grunner har skolen først og fremst tatt seg av truckførerinstruktøropplæringen. Krantilbudet har imidlertid blitt utvidet mer og mer de siste årene, og i følge Johansen satser man nå for fullt på begge fagområdene.
- Har dere mange medlemmer som arbeider med både kran og truck?
- Å ja. Mange av opplæringsinstitusjonene vi har som medlemmer, startet opprinnelig bare med trucker, men som senere har utvidet virksomhetsområdet med både kran, masseforflytningsmaskiner og personløftere. Det er derfor helt naturlig at vi videreutvik-
ler ATIL-Skolen slik at den kan tilby medlemmene kompetanse på hele spekteret i henhold til paragraf 49 som regulerer hva slags maskintyper som krever sertifisert og dokumentert opplæring.
- Kjernevirksomheten til skolen er med andre ord å lære opp instruktørene og senere sørge for å holde deres kompetanse oppe. Hvem er det dere konkurrerer med på dette området?
- Først og fremst Norsk kompetanseregister som er en videreføring av BUK - Bransjeutvalget for Kranopplæring. Flere videregående skoler drev også med instruktøropplæring, men vi må vel kunne si at konkurransen er relativt liten, konstaterer Johansen.
Ønsker å selge undervisningsmateriell
ATIL planlegger nå å starte forlagsvirksomhet av undervisningsmateriell. Rolstad Olsen og Johansen ønsker både å organisere markedsføring og salg av eksisterende bøker, samtidig som at ATIL kan utvikle nye lærebøker på fagområder hvor slike ikke finnes. Rolstad Olsen poengterer at ATIL aldri vil begynne å konkurrere med egne medlemmer på dette området.
- Det betyr vel i praksis at dere i hvert fall på trucksiden ikke vil kunne gi ut så mange nye bøker?
- Det er riktig. Og kanskje heller ikke så mye på kran. Men som sagt krever stadig flere maskintyper sikkerhetsopplæring, så det er utvilsomt et marked for dette.
Omfattende sertifiseringsvirksomhet
Med begrepet "sertifisert sikkerhetsopplæring", ligger det implisitt at virksomheten skal være godkjent av et eget sertifiseringsorgan. Hensikten er å sikre og ikke minst dokumentere at opplæringen som gis gjennomføres i henhold til gitte bestemmelser.
ASAS Sertifisering AS er ett av flere norske sertifiseringsorganer som er engasjert i dette arbeidet. Selskapet er eid av ATIL, men driver for øvrig sin virksomhet helt adskilt fra resten av organisasjonen. Både Rolstad Olsen og Johansen poengterer at ATIL har investert betydelige ressurser i dette selskapet. Som et resultat av at oppdragsmengden nå øker, ser de frem til at virksomheten klarer seg videre på egenhånd. Selskapet har i dag 150 "kunder", som foruten selve sertifiseringen også skal revideres de tre påfølgende årene. Sertifiseringsselskapet ledes for øvrig av Ellington Wilkins, opprinnelig amerikaner, og med spesialkompetanse på ISO fra Handelshøyskolen BI.
- Men hvem kontrollerer kontrollørene?, spør vi.
- I siste instans er det Arbeidstilsynet. Her vil jeg benytte anledningen til å fremheve Jens Brynestad som etter min mening både har gjort en kjempeinnsats for å få tingene på plass, og vist stor interesse for opplæringsvirksomheter og sakkyndige virksomheter.
Mens Arbeidstilsynet utarbeider forskriftene, er det bransjen selv som setter rammene. Sertifiseringsselskapene er organisert i Samarbeidsgruppen av Sertifiseringsorganer (SGS) som på vegne av medlemmene fører dialog med myndighetene.
- De har også et betydelig ansvar for intern justis, hvor alle sitter og passer på hverandre, sier Johansen, som er av den oppfatning at både sertifiseringsorganene og opplæringsvirksomhetene holder en gjennomgående høy kvalitet på arbeidet som utføres.
- I forrige utgave av bladet konkluderte også Nemko Certification i all hovedsak med en faglig god standard på de virksomhetene de har sertifisert. Så lenge kvaliteten er så høy som den synes å være, kan en saktens spørre seg om det virkelig hadde noen hensikt å dra i gang denne karusellen. Var hele reformen et eksempel på unødvendig statlig overformynderi?
- For å være ærlig, tror jeg nok ikke at myndighetene helt var klar over hva de satte i gang, og i hvert all ikke hvor omfattende reformen ble. Men jeg tror nok likevel at det har vært et behov for å få nedfelt en standard.
- Men det koster vel mye penger?
- Både ja og nei. Det behøver ikke koste så mye. Vi har lagt oss på den linjen at det skal være så billig som mulig for ATILs medlemmer. Hvis disse selv gjør en innsats i forkant, koster ikke en sertifisering mer enn maks. 15.000 kroner, sier Johansen, som legger til at han etter beste evne forsøker ikke å blande seg opp i den daglige driften av ASAS, men som til gjengjeld gjerne tar en sertifiserings- eller revisjonsjobb for selskapet.
God dialog med medlemmene
Selv om ATIL nedlegger et betydelig arbeid med tanke på å heve medlemmenes kompetanse, er ikke de øvrige aspektene som interesseorganisasjon helt glemt.
-Vår policy er aldri å si nei. Uansett hva medlemmene spør om, så sier vi ja. Det tror jeg også er en av årsakene til at vi hadde hele 17.000 registreringer i vårt kompetanseregister i fjor. Vi har heller ikke merket noen merkbar nedgang i henvendelsene fra medlemmene etter at vi la ned registeret. I tillegg opplever vi nesten uvanlig stor deltakelse på seminarer, årsmøter etc, så alt tyder på at de er svært engasjerte, sier Rolstad Olsen.
Foruten en betydningsfull styrerepresentasjon i SFS som blant annet vil sikre standardiserte dokumentasjonspapirer for det enkelte medlem, fører ATIL en tett og god dialog med både truck- og kranimportører samt Maskingrossisternes Forening. Det sosiale aspektet blir ivaretatt med blant annet sommerfester og fabrikkbesøk hos produsenter. Sistnevnte bidrar som regel også til en verdifull faglig oppdatering. Blant andre saker av felles interesse for medlemmene, foreligger et planer om å forhandle frem rammeavtaler for kjøp av kostbart undervisningsmateriell m.m.
Både Rolstad Olsen og Johansen mener ATIL utvikler seg for fremtiden. Det er betryggende, men skulle nærmest bare mangle. Fra sentralt hold er det blitt satset mye på IT-kunnskap og -løsninger, og på www.atil.no kan medlemmene blant annet laste ned relevante hjelpemidler som eksempelvis fremgangsmåte ved sertifisering. I tillegg sender ATIL ut sitt eget blad TKK - Truck, Kran og Kunnskap fire ganger pr. år.
- Kan det virkelig være behov for et slikt blad så lenge dere har websider som oppdateres jevnlig?
- Det skyldes nok at mange av våre medlemmer tilhører kategorien "middelaldrende IT-vegrere". Av den grunn er det fortsatt behov for utsendelse av informasjon på gamlemåten, sier Johansen med et smil.
- Kanskje IT kunne være et interessant fagområde å satse på da? Selv en liten opplæringsvirksomhet vil vel kunne rasjonalisere mye av driften ved hjelp av enkle kundeoppfølgingssystemer?
- Det er riktig, og det er noe vi kommer til å starte opp med til høsten, avslutter Gerd Torunn Rolstad Olsen i ATIL.
www.logistikk-ledelse.no© 2001
