23948sdkhjf

retro: De «ukjente» jernbanebruene

Jernbanebruene i Drammen er historisk superviktige infrastrukturer. Likevel sliter til og med Norsk Jernbanemuseum med å finne stoff om dem.

BJØRG EVA AASEN, NORSK JERNBANEMUSEUM

Noen norske jernbanebruer har fått oppmerksomhet for sine spektakulære konstruksjoner og imponerende plassering i dramatisk landskap. Andre av helt andre grunner, som bruene over Drammenselva. Jonas Fjeld synger om bruene som står der «som vinger av stein» i den nydelige sangen «Drammen i regn». I tillegg har han skrevet «Vogntog over Drammen», der jernbanens hverdagslige monotoni er tema.

Første brukontor

De første jernbanebruene, også de i Drammen, ble bygd på 1850-, 60- og 70-tallet. De ble bygd i tømmer, og etter hvert erstattet av fyllinger eller jernbruer. Jernbanens første brukontor ble oppretta i 1865, men nedlagt i 1883 etter fullførelse av de mange jernbaneanleggene som var satt i gang på 1870-tallet.

I 1891 ble det gjenopprettet og hadde som hovedoppgave å gjennomgå de tidligere bygde bruene og utarbeide planer for forsterkninger der det var nødvendig. I tillegg skulle kontoret konstruere nye bruer for nye banestrekninger. I denne perioden ble en del trebruer erstattet med bruspenn i sveisjern lagt på pendelpilarer i samme materiale.

Etter hvert høstet brukontoret gode erfaringer med fagverksbruer med spenn opp til 60 meter i flussjern, datidens betegnelse på stål, som byggemateriale. Samtidig begynte en annen brutype å gjøre seg gjeldende, lange stenhvelvsbruer med opptil 60 meters spennvidde ble bygd helt til 1920-tallet da betongen etter hvert overtok.

Landets lengste

Jernbanebruene inngår som en viktig del av landets jernbanenett, og det finnes nå over 2700 bruer med en samlet lengde på over 33 km. Jernbanebrua over Drammenselva som sto ferdig i 1930 var lenge regnet som den lengste i landet med sine to deler, Bragerøløpet på 547 meter og Strømsøløpet på 451 meter, der Strømsøløpet fremdeles er landets lengste.

Drammenbanen er den første jernbanestrekningen som ble bygd for persontrafikk.

Drammenbanen åpnet i 1872 og brua ble bygd for norsk smalspor og med to svingbruer, 125 trespenn og en rekke kombinerte tre- og jernspenn. Denne ble ombygd for å kunne betjene normalspor da banen ble elektrifisert i 1922. 3. februar 1927 vedtok Stortinget ny linjeføringen fra Bragernes stasjon over øya Holmen og videre til Drammen stasjon med bevegelig bru over det 18 meter brede Strømsøløpet, og arbeidet ble straks igangsatt.

Arbeidet var svært omfattende og involverte mange håndverkere som stenhoggere, tømrere, snekkere og murere i tillegg til mange båt- og kranførere.

Fra begge sider

Arbeidet ble påbegynt fra begge sider av elva som først måtte mudres opp for de nye pilarene. Den hogde stenen til alle pilarene ble tatt ut på Halden stenbrudd og lagret på øya Holmen. Senkekassene til pilarene ble også bygd her, mange av dem ble gjenbrukt og påbygd etter behov.

Den håndverksmessige utførelsen er imponerende. Stenhoggerene og murerne satte opp pilarene, tømrerne bygde stillasene og snekkerne bygde senkekassene. NSBs krav til utførelse var meget strenge, og bruene skulle kunne bære «Belastningstoget av 1899». Dette besto av to lokomotiver på 117 tonn hver med en metervekt på 6,6 tonn og største akseltrykk på 18 tonn.

Ferdig sammenklinket

Bragerøspennet besto av tre tvillingbjelkespenn på 9 meter, tretten platespenn på 17 meter, et fagverkspenn på 60 meter og tre platespenn på 17 meter. Tvillingbjelkespennene ble understøttet av pendelpilarer på lave stensokler.

Alle platespenn var ferdig sammenklinket da de ankom på jernbanevogner og ble kranet på plass fortløpende. Det vatnet var dypt nok ble det oppført stillas for montering av fagverkspennene. Disse brudelene ble kjørt utover den ferdige delen av brua og ved hjelp av ei svingkran ble delene løftet av vogna over på et monteringsstillas. Ei monteringskran ble brukt til innbygging av fagverkspennene. I monteringsstillaset var det to utsparinger der jernpontonger kunne flyte inn. Idet pontongene ble pumpet tomme for vatn, løftet de fagverksoverbygningen opp fra stillaset. Deretter ble de slept på plass i brua og senket ned mens vatn ble fylt i pontongene.

Erik Ruud

Brua over Strømsøløpet har i midten et likedan svingspenn med to 40 meters spennvidde og et fast fagverkspenn på 48 meter, et fast fagverkspenn på 32 meter og seks platespenn på 17 meter, alt symmetrisk om svingpilarenes senter. Platespennene og et fagverkspenn på enden mot Drammen ligger i en 250 meters kurve, mens Bragernesløpet ligger i en kurve med 800 meter radius.

Svingbrua, alle bruspenn, platespenn og kappstokker ble levert av Erik Ruud mekanisk verksted i Oslo. Firmaet var et av landets største bru- og jernkonstruksjonsverksteder, og på 1920-og 30-tallet leverte det over halvparten av landets jernbane- og vegbruer. All sammenbygging og klinking av alle fagverkspenn ble gjort av dette firmaet, mens jernbanens eget brulag sørget for innlegging av deler.

Åpnet i 1930

10. mai 1930 ble den flotte svingbrua åpnet og dampskipet DS Juno, som var en passasjer-, frakt- og postferge i rutetrafikk mellom Oslo og Holmestrand, kunne passere under. Den høytidelige åpningen foregikk 15. mai da sommerruteordningen for 1930 startet.

I dag har det kommet flere bruer over Drammenselva, og jernbanebrua over Bragernesløpet ble skiftet ut i 1980-åra. Brua over Strømsøløpet er fortsatt i behold, og her kan det gedigne håndverket fremdeles beskues.

Dessverre er ikke sluttrapporten fra dette bruarbeidet å oppdrive, heller ikke på Norsk Jernbanemuseum. Derfor kjenner vi i dag ikke navnet på de mange ingeniører og anleggsarbeidere som deltok. Men det er to unntak: Akkordformennene Ole Dølplads og Karl Ellefsen ble overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv på en høytidelig tilstelning ved åpningen. Vel fortjent!

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Bedriftenes egne nyheter
Se alle medlemsnyheter
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.047