23948sdkhjf

Opprydding etter diamantjegere

Etter mer enn hundre års jakt etter diamanter langs Namibias kystlinje, jobbes det nå med å fjerne gamle maskiner og utstyr.

De største diamantforekomstene i områdene langs Skjelettkysten i Namibia, som for eksempel i Lüderitz, ble først oppdaget av tyske gullgravere tidlig på 1900-tallet. Diamantfunnene førte til en kraftig oppblomstring av store og små gruvesamfunn på slutten av forrige århundre. Mange av disse samfunnene tiltrakk seg lykkejegere fra hele verden og ble senere til spøkelsesbyer da forekomstene gikk tomme. I dag er de fleste fraflyttede gruvesamfunn dekket til av Namibias enorme sanddyner.

Frem til 1994 var den største aktøren blant gruveselskapene Consolidated Diamond Mines (CDM), som på den tiden var et heleid datterselskap av det kanskje mest kjente selskapet på diamantmarkedet, De Beers. Samme år ble det inngått en ny overenskomst med republikken Namibia, som resulterte i dannelsen av Namdeb Diamond Corporation. Dette selskapet er eid av Namibias regjering og De Beers Centenary AG.

For alltid

På grunn av de store verdiene som ligger i diamanter, er alle Namdebs gruveaktiviteter regulert av strenge sikkerhetsrutiner, både i forbindelse med hvordan diamantene foredles og når de skal ut på markedet. Dette innebærer at alt utstyr og alle maskiner som leveres til en diamantgruve, aldri forlater området. Resultatet er at flere store områder rundt gruvene er fylt opp av kassert utstyr og maskiner. Både på grunn av miljømessige og praktiske årsaker besluttet nylig Namdeb å fjerne disse avfallsplassene. En avtale ble inngått med det sør-afrikanske selskapet SA Metal. Selskapet har fått i oppdrag å systematisk gjenvinne og behandle alt skrotet før det forlater sikkerhetsområdene. Ved hjelp av to Caterpillar 330DL med bommonterte S340-sakser, klippes maskiner og utstyr opp i mindre deler før de fraktes bort.

Verdensrommet

Kontrakten SA Metal har inngått med Namdeb inneholder ingen dato for når arbeidet skal være ferdig. Selskapet startet oppryddingen i fjor og de regner med at det vil ta ca. to år til før alt skrotet er fjernet. I løpet at disse tre årene regner SA Metal med å få frem rundt 250.000 tonn salgbart materiale.

I følge selskapet er Skjelettkysten blant de mest korrosive områder i verden og det tar ikke lang tid før produkter av metall angripes av rust. Det viser seg at det meste av materiellet som ble skrotet før 1960-tallet, er rustet opp for lenge siden.

Den største skrotplassen finnes ved Namdebs anlegg i Uubvlei. Dette er i følge SA Metal en av verdens største avfallsplasser for metall og skal visstnok være mulig å se fra verdensrommet.

Her lagres anleggsmaskiner, kjøretøyer av alle typer og alt annet som ikke lengre er brukbart. På avfallsplassen har det ikke vært noe systematikk i hvor ting er blitt plassert og alt må separeres i metall og ikke-metall. For tiden behandles ca 5000 tonn pr mnd. Rundt Uubvlei regner SA Metal med å behandle ca 100.000 tonn stål. Dette kommer fra opplagsplasser ved 15 forskjellige satellittgruver, spredt over et område på ca 110 kilometer opp og ned langs Skjelettkysten.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094