Nå er Sven-Eirik Utsi maskinentreprenør
Sven-Eirik Utsi har vært på frifot noen år nå, og i sju av dem har han drevet sitt SR-Maskin i Oslo. Det går på graving, sprenging og trefelling. Kunder beskriver ham som punktlig, enormt arbeidsom, faglig dyktig og løsningsorientert, kombinert med smittende godt humør.
Sven-Eirik synes det er stas.
Forbryterkarrieren
Men slik har det langt fra alltid vært. Etter en særdeles utrygg oppvekst ble en 22-årig og råsterk Sven-Eirik Utsi fra Tana dømt i 1990 for å ha mishandlet en godt voksen mann til døde. Mannen hadde mange år tidligere befølt ham, og en hevngjerrig Sven-Eirik ville gi ham juling. Basketaket gikk over styr. Oppveksten var ikke akkurat påvirket av Tanabreddens Ungdom.
Siden fulgte en omseggripende kriminell tilværelse med ran, vold, kidnapping og torpedovirksomhet. Siste dom kom i 2008 for å ha gitt Nokas-raner Kjell Alrich Schumann falsk alibi.
Et halvt år senere slapp Utsi ut av fengsel med nytt syn på livet. Han la forbryterkarrieren bak seg, og engasjerte seg i stedet i forebygging blant unge. Utsi ble en mye brukt foredragsholder om norske soningsforhold og kriminalomsorg.
I 2015 kom boken om det dramatiske livet hans: «Utsi–veien ut av det kriminelle livet», ført i pennen av Susanne Hætta. Hun kalte Utsis løpebane spennende og tragisk, der mye handler om viljestyrke.
Fryktet fange
I flere år har Utsi fortalt sin historie til stortingspolitikere, politifolk og sikkerhetsbransjen, og inspirert et ukjent antall unge mennesker til å velge andre veier enn den kriminelle.
Men før i tiden var Utsi alfahannen du helst ikke ville møte, verken i mørke eller på høylys dag. Med sin voldsomme styrke var han dessuten også politiets skrekk. Til og med Beredskapstroppen uttrykte bekymring for pågripelser.
Det var ikke så greit å være fengselsvoktere heller. Utsis rykte var skremmende, og fortjent. En gang han kjedet seg, faket han ryggvondt for å komme på legevakten i Oslo. Ikke engang fire voktere klarte å holde på mannen. Omtrent hele Oslopolitiet ble sendt ut for å få Utsi tilbake til cellen.
Lenge ga fengselsstraffene bare økt fart på krimkarusellen. Alltid var det planer om nye brekk, straks han slapp ut. Utsi fikk stadig nye og dårlige venner, og alt som genererte cash var interessant. På midten av 1990-tallet var Tveita-gjengen i full sving, og Utsi kom inn fra sidelinjen, parallelt med egne opplegg.
Fra raner til kunde
I 2004 ble det skikkelig motbakke. Utsi ville starte vaskefirma, men fikk ikke banklån og måtte slite med avdragene på boligen. Han trengte raske penger, et kjapt ran for å berge situasjonen. Men noen hadde tipset politiet om ransplanene for DNBs avdeling på Jessheim. Politiet lå i bakhold, og løsnet fem, seks skudd. Tre av dem traff; ett i Utsis muskuløse bak, ett i hånden og ett streifet hodet.
Det ble altså ikke noe vaskeri på Utsi. Men senere, i 2009, fikk han lån til sitt SR-Maskin. Utsi var ikke lenger bankraner, men bankkunde.
– Jeg har sonet ferdig, og står for det jeg har gjort. Det var for eksempel aldri aktuelt for meg å skifte navn, sier Utsi.
– Det er faktisk veldig godt å slippe å tenke på hvor forfølgerne er, og man kan liksom ikke være bare litt kriminell. Det er enten eller, og jeg har for lengst kuttet ut det drittlivet.
Ettertraktet
Anleggsmagasinet treffer Utsi i Asker, travelt opptatt med en gravejobb, men han har tid til en prat over en kaffe, som han lurer på er for sterk. Mobilen hans kimer i ett sett, og innimellom besvares spørsmål villig vekk; finnmarksmuntert og uten filter. Han er dessuten utsøkt høflig, og beklager forstyrrelsene, men legger til at de tross alt vitner om en hyggelig problemstilling. SR-Maskin er ettertraktet.
Utsis firma teller 11 hoder nå, og oppdragsmengden er upåklagelig, helt siden Santander som eneste bank var villig til å låne ham penger til biler og maskiner.
– De har vært jævlig greie med meg, noe de aldri har hatt grunn til å angre på.
Riktig trivelig
Om han møter fordommer som lovlydig firmaeier?
– Det er klart jeg møter skepsis hos noen, ikke noe å si på det. Men de er få, og jeg kan ikke akkurat skylde på fordommer de gangene jeg ikke får oppdraget. Det må jo alle i bransjen finne seg i.
– Hovedbildet er at befaringene er riktig så trivelige, og gamle og nye kunder ringer meg stadig vekk, og sier «hei, Utsi, har du tid til en jobb?», som om de kjenner meg. Det er hyggelig å se at min bakgrunn ikke er til hinder.
Etter Utsis eget utsagn kan kundene stille klokken etter ham. Slik har det alltid vært på både rett og gal side av loven. Utsi er presis.
– Jeg er utålmodig med de som ikke er det. For meg har det vært spilleregler, uansett hvor jeg har vært i livet, og det krever jeg også av andre.
– Dessverre har jeg måttet gi et par karer fyken, folk det ikke funka med.
Hevntanker til side
Utsi har tenkt mye på tiden da han vinket skurkelivet farvel.
– Du vet, etter det mislykkede DNB-ranet var jeg veldig interessert i å få rede på hvem som hadde tystet. Jeg var full av hevntanker.
– Men på Ullersmo gikk jeg noen runder med meg selv, og kom fram til at nok fikk være nok. Det var sannelig på tide å finne på noe annet enn det livet jeg hadde levd, og heller sørge for å gå av med pensjon med hevet hode.
Sorry, ikke aktuelt
Hvordan han som ex-kriminell ser på arbeidsmarkedskriminaliteten, for eksempel i gravebransjen?
– Det er en jævlig uting, uansett bransje. Jeg har faktisk vært utsatt for det selv ved et par anledninger, og tapt noen hundre tusen.
Om han ikke da kunne få nytte av sine tidligere evner som torpedo?
– Nei, jeg har for lengst valgt den ordinære veien, og det er et valg for resten av livet.
− Jeg har riktignok fått en del henvendelser fra folk som sliter med dårlige betalere, men svaret mitt har i mange år nå vært det samme; sorry, men ikke aktuelt. Gamle triks er helt ute av min horisont.
