2

Bilder

Iveco Stralis er en sjelden fugl på norske veier. Ikke så rart i og med at ledelsen i Danmark ikke var spesielt ivrige på å selge den her i landet. "Den blir solgt til dedikerte kunder som spør etter den", var kommentaren den gang. Synd, for vi likte Iveco Stralis versjon 1.

De senere årene har det virket som om Iveco Norge har fått mer selvtillit. Det har ikke bare vært fokus på lille Daily, EuroCargo og den lettere Stralis (etterkommeren til EuroTech). På transportmessa på Lillestrøm i mai, slo faktisk Iveco seg litt på brystet og viste hele rangen. Og de lastebilinteresserte kjente sin besøkelsestid, det var til tider stor pågang på standen, og det var særlig den tunge Stralis som fanget publikums interesse.

Klar for test

Vi har hatt flere samtaler med Iveco Norge om å få til en testbil, ikke en Europa-spesifisert trekkvogn med "b ananhenger", lastet til 40 tonn, men en treakslet trekker med normal trailer og så nær 50 tonn som mulig. Kjell Ove Trommedalen hos Iveco Norge tente på idéen og før ferien var det klart at det ville bli en test av nye Stralis på sensommeren.

Testmakker Frode var spent som en felestreng på hvordan denne bilen var å kjøre, leve og bo i, han har ikke satt sine bein i en Iveco på 10 år, og aldri i en Stralis. Den andre halvdelen av testlaget, Tormod, hadde flere gode erfaringer fra kjøring med Iveco fra tidligere, men også han var spent på Stralis versjon 2.

Iveco har på mange måter hatt et litt negativt rykte, hvorfor er vi ikke sikre på, men Iveco har liksom ikke hatt samme klangen ute i markedet som navnet til de større aktørene. Allikevel kjenner vi til flere transportører som har kjørt Iveco i mange år og har vært svært fornøyd med det. Iveco er en europeisk lastebilprodusent, selv om linken til Italia er svært sterk. Lastebilprodusenten er i nær slekt med velklingende personbilnavn som Fiat, Alfa Romeo, Lancia, Maserati og Ferrari. Her er det med andre ord mye bilhistorie å finne. Iveco Stralis produseres for øvrig ikke i Italia, men derimot i Ulm i Tyskland. Tysk produksjonsteknikk og italiensk design høres vel ikke ueffent ut?

"Singing in the rain"

Denne sommeren har vært en gedigen møkkasommer for oss i Sør-Norge, mye regn og vind har satt sitt preg på det hele, og er det noe vi ikke liker på våre tester er det slikt vær. Fotograferingen blir en utfordring, og turen over til Vestlandet blir rett og slett ikke like trivelig som i fint vær. Derfor var vi svært spent om vi ville få optimale værforhold under Iveco-testen. Håpet var ikke stort, og det ble enda mindre etter at redaktøren mottok følgende tekstmelding fra den bergenske delen av testlaget: "Ta med stor paraply og slagstøvler i morgen. Det skal bli store nedbørsmengder!". Typisk Frode å tro på negative værmeldinger! Redaktøren er nemlig av den mer optimistiske typen, han er faktisk overrasket over at Norsk Tipping ikke ringer han med millionpremier hver lørdag, og han stoler konsekvent på den værmeldingen som melder best vær. Men som vanlig fikk Frode rett.

Starten fra Iveco på Vøyenenga var preget av grå skyer, men det skulle bare være et lite forvarsel på hva som skulle komme. Dagen ble rett og slett preget av bøttevis med regn og en kraftig vind. Dette til tross, det ble en aldeles utmerket dag bak rattet (og en litt våtere dag for fotografen). Det tok nemlig ikke lange stunden på norske krøtterstier før vi kunne slå fast at dette var en ekstremt god bil å kjøre. Ved lunsjstoppen i Rjukan var Frode et eneste stort smil. Stralis falt tydeligvis i smak. Testlaget følte seg omtrent som Fred Astair og Gene Kelly der de sang seg gjennom regbygene i filmen "Singing in the rain".

Bilen

Stopp en hal! Nå går vi vel for fort fram her? Vi skal vel ha en liten opplisting av hva vi kjørte på denne testen?

Den korrekte betegnelsen på testbilen er Iveco Stralis AS440S50TX/P Active Space, med akselkonfigurasjonen 6x2x4. På Iveco-språket betyr sistnevnte at det er snakk om en bil med pusheraksel. Foran var bilen utstyrt med parabelfjærer, mens pusher og drivaksel var utstyrt med luftfjærer. Motoren i testbilen var en Cursor13 som ytet 500 hk i turtallsområdet 1525 til 1900 o/min, mens dreiemomentet var på 2300 Nm fra 1000 til 1525 o/min. Som man ser begynner motorens maksimale effekt, akkurat der det maksimale dreiemomentet gir seg. Dette gir en svært så kjørbar motor.

Testbilen var utstyrt med den automatiserte gearkassen Eurotronic II med 12 utvekslinger. Dette er i bunn og grunn en ZF AS-Tronic, samme kasse som også finnes i MAN og DAF.

På bremsesiden var bilen utstyrt med skivebremser rund baut, samt Iveco motorbrems. En optimal østvest-bil burde vært utstyrt med en retarder, men "vår" bil kom fra det danske markedet. Der er det ikke utpreget behov for en retarder. Allikevel syntes vi bilen holdt brukbart igjen på motorbremsen. Bak bilen hang for øvrig en normal gardintrailer av merket Schmitz Cargobull, også den utstyrt med skivebremser. Totalvekta var tett opp mot 49 tonn.

Kjøreinntrykk

Som nevnt i de tidligere testene i år, har vi en løype der både bil og sjåfør for prøvd seg skikkelig. Det er ikke snakk om en økonomisk løype, men en løype preget av mye dårlig vei, kraftige klatreetapper og masse svinger. Kjørbarheten er jo tross alt spørsmål nummer 1 når TM er ute på tur.

Etter Frodes kjøreøkt fra Sandvika utenfor Oslo, og til Haukeligrend, og Tormods kjøreøkt fra Haukeligrend til Eidfjord, var vi ikke i tvil; denne bilen gikk som på skinner! Vi har tidligere skrytt mye av DAFs kjøreegenskaper, men denne Stralis´en var fullt på høyde med DAF når det gjelder kjøreegenskapene. På smale vestlandsveier med minimale marginer, var det rett og slett en fryd å sitte bak rattet på denne bilen. Her kunne vi trygt legge bilen på hvitstripa (der det var noen) og gjøre jobben i møte med kolleger på oppsmuldrende norsk bygdevei. Ingen ubehagelig krengning, ingen behov for korrigering av fastsatt kurs. Helt på "høyde med det beste utenlandske", som noen ynder å si det. Hvis dette er representativt for Stralis har Iveco gode kort på hånda i Norge.

Motoren på 500 hk jobbet også godt, selv om vi i de kraftigste klatrebakkene ønsket oss en 560 hester i stedet, og vi savnet en retarder i utforbakkene. Nesten 50 tonn som jobber mot deg i opp- og nedoverbakkene merkes godt. Skal vi bemerke noe rundt dette er det at når motoren får opp varmen, og vifta setter inn, skjer det med et hvin som selv gromme jetfly av typen stor ikke klarer å oppnå ved takeoff. Litt voldsomt rett og slett.

Gearsystemet skal vi ikke kommentere mye. AS-Tronic kjenner vi godt fra tidligere. Den gjør jobben med stil og det er ikke mye å utsette å systemet. Men Ivecos plassering av bryterne til gearsystemet er ikke optimalt. Til aktivering av gearkassa benyttes 3 brytere som er plassert på dashbordet. At vi måtte bøye oss fram for å sette bilen i Drive, Nøytral eller Reverse, eller velge mellom automat, eller manuell, er etter vår mening unødvendig. Betjeningen burde vært å finne i umiddelbar nærhet til rattet. For eksempel på spaken som benyttes til å betjene motorebremsen. Der ligger allerede muligheten til å overstyre gearene, men ikke noe mer.

Bak rattet

Hvordan er det så innvendig i Stralis? Første inntrykket av interiøret er bra. Et fint designet dashbord der brytere er plasser i bue rundt sjåføren, tydelig merkede brytere, og et fint instrumentpanel får plusspoeng. Mellom speedometer og turteller befinner informasjonsdisplayet seg. Dette er et fargedisplay der man kan velge mellom forskjellige funsksjoner. Tydelig og lettavlest, faktisk noe av det bedre vi har vært borte i. Menyen styres enkelt ved hjelp av knapper på rattet. En fisk detalj er speiljusteringen. Når denne aktiveres kommer det opp et bilde av førerhuset forfra, med alle speilene tegnet inn. Her ser man hvilket speil man justerer. Ønsker man for eksempel å justere det øvre vidvinkelspeilet på høyre side, blar man seg fram til dette speilet er markert på displayet. Deretter benytter man seg av den speiljusteringsbryteren. Bra!

Speilarrangementet likte vi også godt. Små og kompakte speilhus med store speilflater, plassert rett bak siderutenes sprosser. Blinsonespeil var fraværende, i stedet var testbilen utstyrt med kamera og flatskjerm. Ved kjøring under 30 km/t viste skjermen bilde av fronten, sett ovenfra. Aktiverte man blinklyset fikk skjermen en splittfunksjon der halve skjermen viste blindsonen på høyre side av førerhuset og bakover. Dette var skikkelig bra! Det eneste vi lurer på er hva trafikkmyndighetene sier til den store skjermen som var plassert oppe på dashbordet?

Stralis er selvfølgelig utstyrt med rattjustering, og her kommer vi til det eneste punktet ved Stralis som testlaget er uenige om. Tormod vil ha rattjustering ala svensk modell. Han liker nemlig å sitte lavt med rattet høyt opp og vinklet så langt ned mot fanget som mulig, dette er ikke det idéelle for Frode. Så her må vi si til Iveco; Tormod ønsker seg bedre justeringsmuligheter, Frode synes det er bra nok. Det vi derimot er enige om er at det er klønete å måtte justere rattet ved hjelp av en luftbryter på gulvet. Plasseringen gjør at man nærmest trenger kuleledd i tærne for å utføre dette.

Og når vi først skal være negative. Hvor er skal en stakkar sett fra seg vannflaska, eller en stor kaffekopp? Stralis er i beste fall utstyrt med et par groper som passer for italienske espressokopper.

Hviletid

Førerhuset til Stralis er noe trangbodd. For det første gjør den buede takskalken at den innvendige plassen blir skadelidende. Vipper man ned den øvre køya og drar ut stigen, er det ikke mye plass mellom skapene over frontruta, og køya. Frode, som anser seg for å være småfeit, fikk bilder av en hvalross inne i hodet, når han skulle entre overkøya. Tormod avstod klokelig fra å forsøke. Av andre detaljer som bør forbedres er den store sprekken mellom bak- og sidevegger, og madrassen. Her kan man regne med at tepper og lignende sklir ned i sprekkene. Skapplassen er heller ikke av de største. Skapene over frontruta er trange og man skal slite for å få plass til en velfylt bag med klær og utstyr for en ukes tur med denne bilen, og oppbevaringsrommene under den nedre køya er heller ikke de beste vi har sett. Dessuten lurer vi på om det ikke blir kaldt fra de uisolerte oppbevaringsrommene under køya, hvis gradestokken viser 20 blå?

Stralis kan leveres med hele 8 forskjellige interiørløsninger. I testbilen var det en nedre køye som enkelt kunne gjøres om til en spiseplass med 2 sitteplasser og et bord. Riktignok ingen Chesterfield-salong, men en kjekk og lettvint løsning. Stralis kan også leveres med en svingbar passasjerstol. Det høres unektelig forlokkende ut.

Av andre plusspoeng på interirøsiden finner vi elektrisk rullgardin i frontruta. Den fungerer utmerket som solskjerming under kjøring, og som gardin når man skal ta kvelden. Solskjermene på siderutene er også av rullgardintypen, men manuelle. Disse fungerer ikke som gardin hvis man skal sove, da må man benytte en tradisjonell gardinløsning som sitter i plastklips i skinner i taket. Det innvendige lyset i førerhuset får også klart godkjent.

Oppsummering

Etter 2 dager og drøye 750 kilometer i Iveco Stralis har dannet oss noen meninger om denne bilen. Ting som kan forbedres er det først og fremst snakk om boforholdene, inkludert skapplassen. Førerhuset, i hvert fall med denne interiørløsningen, oppleves som trangbodd. I tillegg bør man finne plass til et par flaskeholdere, samt en bedre løsning på rattjusteringen.

På plussiden kan vi notere et trivelig førermiljø, fine speil og oversiktlig dashbord. Videre tar vi med momenter som fin motor og ypperlig gearsystem. På "plusspluss"-siden står kjøreegneskapene, for denne bilen hadde virkelig kjøreegenskaper i særklasse. Dette var som skapt for dårlige norske veier med masse svinger og dårlig underlag!

Er du fortsatt skeptisk, sier du? I disse dager er Iveco på en aldri så liten karavaneturné i Norge der blant annet denne bilen deltar. Starten går i Tromsø og derfra jobber de seg sydover. Da bør du benytte anledningen til å prøvekjøre en Stralis på svingete norsk landevei. Vi er rimelig sikre på at du kommer til å få en aha-opplevelse.