YSK, litt som et tivoli
Det har blitt nytt liv i det nedlagte Tine-meieriet på Voll i Rogaland.
En søndag vi besøker, er parkeringsplassen så godt som full.
Ut av bygget strømmer mennesker iført synlighetsbekledning. Noen er på ADR-kurs, andre på YSK-kurs.
Mens kursdeltakerne gjør seg klare til brannslukking og lastsikring, tar vi turen inn i bygget for å høre hva «YSK-karusell» er for noe.
Daglig leder Stian Torp (37) har tidligere vært lastebilsjåfør, men begynte å holde YSK-kurs for ca. 6 år siden. Etter noen års erfaring som kursholder var han med på å starte firmaet hvor han i dag er daglig leder.
– YSK-karusell er rett og slett en oppdeling av YSK-kurset. Sjåføren tar én kursdag hver måned, istedenfor å sitte fem dager sammenhengende på kurs. Karusellen går sin gang, og så er det mulig å hoppe av eller på dersom noe for eksempel skulle komme i veien en gang.
– Dette må du utdype. Hvordan fungerer dette i praksis?
– Slik regelverket er i dag, kan man fornye YSK seks måneder før utløpsdato, uten at man taper kompetansetid. Dette gir muligheter som best lar seg illustrere med et konkret eksempel: Si at YSK-beviset ditt har utløp 20. november 2019. Du kan da ha fullført et YSK-kurs opptil seks måneder før, altså 20. mai, og likevel få fullt utbytte av femårsperioden som starter i november.
Vi har en såkalt karusell med én kursdag hver måned. Totalt må du ha fem kursdager. Dette betyr at du kan ta én dag i hver av månedene fra januar til mai. Har du da siste dag på kurs 20. mai, så kan du senke skuldrene hele sommeren og høsten, fornye YSKen på trafikkstasjonen i november, og så kjøre i vei de kommende fem årene.
– Betyr det at det kan gå fem og et halvt år, fra siste kursdag til man må på kurs igjen?
– Det er korrekt ja.
– Er slike karusellkurs populære?
– Det kommer helt an på hvem du spør. Mange bedrifter liker godt denne varianten. Ved å ha én kursdag i måneden slipper bileier å ta ut en sjåfør av produksjon en hel uke i strekk. Skal sjåføren bare være borte én dag, så er det enklere å planlegge slik at det ikke blir ståtid på bilen. Samtidig varierer dette litt fra bransje til bransje – noen har jo roligere perioder enn andre, og da kan en uke gå greit.
– Hva slags tilbakemeldinger har du fått fra sjåførene da?
– Det er blandet. Noen elsker det, andre hater det, men slik er det ofte med YSK-kurs generelt. Vi har karusell både på ukedager og helger. Det er klart – bruker man plutselig fem lørdager på å være på kurs, så kan det fort være ødeleggende for familieliv og fritidsaktiviteter. Er man enbilseier og kjører selv, da kan man gjennomføre kurs uten at kundene merker at du er borte …
– Har dere vanlige ukeskurs også?
– Ja, det har vi. Det arrangeres både ukekurs fra mandag til fredag, helgekurs og YSK-karusell. ADR-kurs settes også opp med jevne mellomrom.
Før Stian begynte å holde kurs, gikk han selv gradene i sjåføryrket. Han begynte med varebil, deretter liten lastebil, og til slutt semitrailer. Nå står han bøyd over gryta i kantinen, og kjenner på lukten av maten som kokken lager. Det lukter godt!
– I helgene har vi egen kokk som koker for oss, men på hverdagene får vi ofte mat levert. At det var kantine var en av årsakene til at vi valgte disse lokalene. I andre bransjer er kantine en selvfølge! Hvorfor skal ikke sjåførene verdsettes på lik linje med andre? Hadde det ikke vært for dem, så hadde jo ingen fått lunsj …
– Vi prøver hele tiden å se hva som kan forbedres. Denne yrkesgruppen er praktikere, og liker sjelden å sitte på skolebenken. Derfor har jeg tenkt at det er viktig at de sitter godt når de først må være her. Vi kjøpte derfor pultene fra BI, og har investert i stoler som folk syns er gode å sitte på, forteller Stian.
Per i dag er det syv menn og kvinner som underviser. I et eget rom er det enkelt utstyr som kan brukes til å demonstrere ulike trafikksituasjoner. Her kan man for eksempel få demonstrert hvor stor forskjellen kan være mellom å kjøre full eller halvfull tankbil uten skvalpeskott. Dette er et viktig rom for erfaringsutveksling, og hva som demonstreres kan avhenge av hva kursdeltakerne faktisk jobber med.
– I klasserommene skal det være høyt under taket. Sjåførene jobber jo gjerne med helt forskjellige ting, selv om fellesnevneren er å kjøre bil. Det er derfor viktig å skape en stemning der alle føler at de kan få sagt sitt. Folk er forskjellige, og personlig kjemi betyr mye. Dette er litt av grunnen til at vi har valgt å ha forskjellige instruktører til å snakke om ulike temaer, forteller Stian mens han viser oss rundt.
På utsiden er kursdeltakerne i gang med forskjellige praktiske øvelser. Kurset som arrangeres i dag er et vanlig helgekurs, så det er ingen vits i å spørre disse sjåførene om noen karusell. Vi følger med mens de tester bruddstyrke på stropper og sikrer last, før vi slår av en prat med noen av dem.
Tre sjåfører om YSK:
Roy Smith (58) begynte å kjøre lastebil litt vel tidlig, men har nå kjørt lovlig i ca. 40 år. Nå er han sjåfør for Stavanger kommune.
– Hva tenker du om YSK-kurs?
– Det er faktisk et veldig godt spørsmål! Det blir jo mye repetisjon, men samtidig er det greit med en oppdatering. Det sosiale og ikke minst erfaringsutvekslingen med andre sjåfører er kanskje vel så bra som selve innholdet i kurset.
– Har kurset blitt bedre siden du tok det for fem år siden?
– Ja. Det er grundigere og vi går mer i dybden nå enn det vi har gjort tidligere.
– Savner du noe?
– Egentlig ikke, men kanskje kunne kurset vært kortet ned litt for oss som går for andre gang.
Frank Skurve (44) er ifølge seg selv en slik type som enkelte mener ikke finnes – nemlig en sjåfør som kjører på utlandet med norske lønnsvilkår. Riktignok gjør han ikke det hele tiden, men det er for å få hverdagen til å gå opp hjemme. Han har derfor to arbeidsgivere – E. O. Oftedal AS (75 %) og A.B. Tallaksen AS (25 %). Totalt har han 22 år bak lastebilrattet.
– Hva tenker du om YSK-kurs?
– Egentlig suger det, men vi må jo gå! Hvis du tenker på litt av bakgrunnen for at YSK ble innført – nemlig å heve status på sjåføryrket, så har det jo feilet.
– Har kurset blitt bedre siden sist?
– Absolutt. For fem år siden satt vi å så mange klipp med «Klypa» på YouTube – det er det ikke tid til nå.
– Hva har du hatt mest utbytte av denne gangen da?
– Litt usikker på det, men førstehjelp var det fint å bli oppdatert på. To innblåsninger, 30 kompresjoner … det husker jeg nå.
Bjarte Lutro (60) er en stødig sjåfør for firmaet Kåre K. Lode. Han har 37 år bak seg som lastebilsjåfør, men innrømmer lett at han har lært noe nytt på kurs denne gangen også.
– Jeg syns egentlig YSK er greit. Det er fint å få repetert en del ting. Og instruktørene har blitt flinkere, og vi lærer mer gjennom samspill enn å bare sitte og lytte.
– Hva har du hatt mest utbytte av?
– Helse, kosthold og ernæring. Det var bokstavelig talt matnyttig. Her lærte jeg ting som gjør at man faktisk begynner å tenke over hva man spiser. Man tror kanskje at man er flink, men oppdager at det er ting som bør endres …
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 09 2019
Dersom du i arbeid eller på fritiden utfører person- eller godstransport mot vederlag, med et kjøretøy som krever førerett i de tunge førerkortklassene, må du ha bevis for gjennomført yrkessjåførkompetansekurs – YSK.
De tunge førerkortklassene er: C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE.
Kravet til yrkessjåførkompetanse ble innført 10. september 2008 for persontransport og 10. september 2009 for godstransport. Hadde du førerkort for tunge klasser FØR disse datoene, så er kravet at du gjennomfører et 35 timers etterutdanningskurs hvert femte år. Tok du derimot førerkort ETTER de nevnte datoer, må du ta en såkalt grunnutdanning. Denne består av 280 timer teoretisk og praktisk undervisning som må tas ved et godkjent lærested.
Grunnutdanningen avsluttes med en teoriprøve på en trafikkstasjon. Etterutdanningen har IKKE avsluttende prøve.
Når kurset er gjennomført må du henvende deg til en trafikkstasjon for å fornye yrkessjåførkompetansen. Du får da ført på kode 95 i førerkortet bak klassene som yrkessjåførkompetansen er gyldig for.
Formålet med YSK er å heve kompetansen til yrkessjåfører, ved å jevnlig tilføre ny kunnskap om de endringer som skjer i samfunnet, regelverket og den teknologiske utviklingen. Samt at sjåførene skal bli mer bevist på egen kjørestil når det kommer til økonomi og miljø. Målet er at økt kompetanse kan bidra til bedre trafikksikkerhet, ved at antall ulykker og uhell hvor tunge kjøretøy er innblandet blir redusert.
Da ordningen ble innført var gjennomgangsmelodien blant mange sjåfører at dette kurset var bortkastet tid. Det er nå blitt et økt fokus på at etterutdanningen skal bygge videre på kunnskapen og erfaringen sjåføren har tilegnet seg i yrket. Det skal legges vekt på erfaringsutveksling og refleksjon, samtidig som sjåførene skal bli oppdatert på nye regelverk og ny kunnskap som er viktig for deres hverdag.
Ordningen skal være lik for hele EU/EØS-området.
