Kjemper mot snømassene - døgnet rundt
,Sennalandet. Uendelige hvite vidder, kun skåret over av en tynn stripe av kommunikasjon som må holdes åpen. I sør storbyen Alta - i nord sykehuset i Hammerfest. Når været hindrer fly og helikopter, er veien eneste håp.
En av dem som kjemper mot snørekordene som preger våre nordligste fylker i disse dager, er Andrea Simone Pedersen.
20 år, og for ikke så lenge siden: Livredd for vinterføre.
Det er journalist, Krister Sandaker Tårn, i avisen Kronstadposten, som har besøkt brøytestasjonen og intervjuet den tøffe lærlingen.
Hun jobber i dag for Børre Andersen AS. Der har hun vært helt siden en avgjørende telefonsamtale for fire måneder siden.
– Han ringte meg og spurte om jeg kunne begynne på mandag klokken 07. Da sa jeg selvfølgelig ja, men jeg visste jo ikke hva jeg skulle gjøre enda. Han sa at jeg skulle brøyte på Sennalandet. Jeg ble litt stresset og måtte finne noen å ha med meg som opplærer. Da var det rett opp på fjellet i uvær. Allerede andre dagen ble det kolonnekjøring, sier Andrea til Kronstadposten, som først skrev om denne saken.
Andrea både brøyter, setter stikker og kjører kolonne. Denne uken hadde hun nattevakt, inkludert kolonnekjøring, som det ofte blir. På brøytestasjonen jobber de fire stykker hver uke, og to på hvert skift.
– Nå jobber jeg nattevakt i tolv timer, fra syv til syv. Nå når vi kjører kolonne kjører vi egentlig i ett hele natten. Det blir lite pauser og mange kilometer bak rattet. Når vi er ferdige på skift er det bare å sove hele dagen, og så gjøre seg klar for ny vakt igjen. Slik holder jeg på hele uken, sier hun.
For oss som sitter trygt i stolen hjemme og leser at det er kolonnekjøring over Sennalandet vet egentlig ikke hvor ille det virkelig er. Andrea vet det bedre enn de fleste. Til Kronstadposten prøver hun å forklare hvordan det egentlig er.
– Når vi stenger veien er det som oftest ekstremt dårlig vær. Da er det ikke forsvarlig for oss brøytebiler å kjøre her engang, fordi vi har null sikt. Når det er lyst og dårlig vær ser man ikke veistikkene. Nå om natten kan man se veistikkene, og de er til stor hjelp.
Sennalandet er høyt oppe på listen over kolonnekjørte veistrekninger i Norge. Det skjer altfor ofte, mener Andrea. - Vi har hatt kolonnekjøring her i en uke. Det er veldig lenge.
Etter et facebookinlegg fra en god kollega som trengte hjelp, kjente hun også takknemligheten fra Altas befolkning, for jobben hun gjør.
– Jeg ble tagget mange ganger i det innlegget, og familien min digget det. Det var en kollega som skrev det innlegget. Han jobbet natt på en lørdag, hvor jeg hadde dagvakt. De hadde kjørt seg fast med en kolonne etter et uhell. Når man blir vekket midt på natten og spurt om man kan komme og hjelpe, da må man si ja, sier hun.
– Det var rett ut i stormen, bytte plog og kjøre ut i et ekstremt uvær. Det var en semitrailer som sto fast i snøen, fordi veien snødde igjen fort. Vi brukte fire timer på å få den ned fra fjellet, og da sto jeg ute hele tiden. Jeg sprang ute foran semitraileren for å få den fram, og det å springe i motvind midt oppå Sennalandet, det er ikke enkelt. Det var en glede når vi endelig fikk den ned kan man si.
Hun er fortsatt lærling, men i mai tar hun sitt første fagbrev som yrkessjåfør. Hun er også sikker på at dette er noe hun liker å drive med.
OBS: Husk at TransportMagasinet i april måned 2020 har tidenes tilbud på abonnement. For kun 545 kroner, får du 10 utgaver av både TM og AM hjem i postkassen det neste året. Send SMS til 2205, skriv TAB 4
