Brødrene Snutebil!
FRA VETERANLASTEBILEN:
Allerede da vi besøkte Olav Blankenberg i Froland, høsten 2016 hørte vi om brødrene hans.
Vi var på besøk for å lage reportasje på Olavs knallfine Volvo NB 88 trekkvogn, som vi presenterte i Veteranlastebilen nr. 6 i 2016. Den gang fortalte Olav oss om brødrene sine som også puslet med å få i stand hver sin veteranlastebil.
Vi skrev oss tipset bak øret til senere bruk. Nå har lastebilene til de to brødrene vært klare en stund, og en solfylt høstdag i fjor tok vi turen til idylliske Froland nok en gang.
Sjåfører
Vi tar turen til Finn Blankenbergs herlige plass, småbruket Blankenberg, der brødrene har shinet sine trekkvogner i anledning vårt besøk. Begge to jobber bak et lastebilratt til daglig. Storebror Finn kjører tungtrekker hos Midtstøl i Arendal, mens Øyvind kjører for Cato Rekanes Transport. Man kan jo lure på hva som for folk som bruker store deler av uka bak et lastebilratt, til å drive med veteranlastebiler på fritiden?
-Det er veldig moro å ha satt i stand disse bilene, og ekstra moro å dra på treff i helgene på sommeren, sier de to brødrene.
Vi rusler rundt på tunet på Balnkenborg å prater om det vi trives best å prate om - gamle kjøretøy. Finn viser oss inn i ljugebua på gården, et herlig sted med egen bar og flust med transportnostalgi på veggene. Det er ingen tvil om at her trives lastebilnostalgikere!
En gearstang for lite
Øyvind er 13 år yngre enn Finn, men som lastebilgal ungdom var han ofte med storebror på jobb.
-Folk spurte ofte om jeg var med faren min på jobb, sier Øyvind, før de begge bryter ut i en hjertelig latter.
Øyvind hadde en Scania-Vabis 76 tidligere, men fikk aldri tid til å sette den i stand. For syv år siden kom han over en Scania LS 110 Super i Haugesund. Det var en 1972-modell som var ganske så fin for rust.
-Det endte med at jeg kjøpte den. Bilen hadde tidligere gått for Hydro Gass. Nå er bilen slik jeg vil ha den. Jeg har riktignok hatt trøbbel med motoren noen ganger, men nå er den overhalt av en som kan det, så nå satser jeg på at den lever i mange år. SKal jeg klage på noe så er det at 110´n har en gearspak for lite, forteller han med et glimt i øyet.
Bursdagspresangen
-Jeg fkk 140´n i gave av sønnen min til 60årsdagen min, forklarer Finn.
Det skulle vise seg å bli en gave det fulgte mye jobb med, men med det fasit i hand er det ikke noe han angrer på. Bilen er en 1973 LS 140 Super som var solgt ny i Sverige. Det var ganske mye jobb med den, ikke minst på grunn av mye rust i ramma.
-Nå ble jo ikke denne modellen levert med sovehytte, så det ville jeg gjøre noe med. Men jeg hadde nok ikke lest meg opp nok, for jeg trodde vi kunne skjøte på bakdelen av en vanlig LB 140. Da vi skulle forene de to, viste det seg at bakdelen var altfor bred. Først da fant jeg ut at LS 140 benytter den smalere hytta til LB80. Det var bare å gå til på nytt. Takket være god hjelp fra Helge Roheim i Gvarv, pluss sønnen min og en kompis av ham, så har resultatet blitt veldig fint, sier Finn til Veteranlastebilen.
Premiereturen til Finn og hans flotte Scania LBS 140 Super gikk til Vognmannen i Tresfjord i fjor. Da hadde han brukt en fem års tid på å bli ferdig med trekkvogna.
Når man ser bilene til brødrene hver for seg, skulle man nesten tro at de har samme fargeskjema, men ved siden av hverandre ser man tydleig at Finns bil er mer blå, mens Øyvinds er blågrønn. Uansett er det to flotte lastebiler Brødrene Snutebil kjører rundt i.
V8 med snute
Da Scania lansert sin V8 i 1969 var det kun bulldogbilen LB/LBS 140 Super som kunne leveres med den gromme motoren. Snutebilfolket fikk holde seg med den noe alderdommelige snutebilen L110 en god stund til.
Først i 1972 ble det klart at Scania kom med en snutebil med V8, men den eksisterende modellen hadde ikke noen plass til en så stor og bred motor under panseret. Derfor kom man opp med en ny modell, der man bygde hytta med den moderne, men smalere hytta til LB80.
Med hytta plasser bak den bred snuta i glassfiber, som skjulte den store V8eren, ble det god plass innvendig. Fint innsteg, flatt gulv og store vindusruter ble satt pris på av kundene, som til stor grad kjørte tømmerbil i Sverige, Norge og Finland. Glassfiberfronten kunne lett vippes forover, slik at det ble fin tilgang til motoren for service og reparasjoner.
L 140 var i produksjon fra 1972 til 1976, da den ble erstattet av L 141 som gikk fram til 1980. Tandemversjonen LT 145 var i produksjon fra 1975 til 1976, da den ble erstattet av LT 146.
Kilder: Super, Bulldog og V8 av Asbjørn Rolseth. Scania.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Veteranlastebilen nr 02 2020
