23948sdkhjf

Rørbruer nærmere realisering

En arbeidsgruppe i The International Federation for Structural Concrete (FIB) har publisert det aller første designdokumentet for brukonseptet rørbru.

Arianna Minoretti i Statens vegvesen er fast medlem av FIB og har ledet arbeidet med dokumentet, som bærer tittelen «Guidelines for Submerged Floating Tube Bridges».

– Hensikten med dokumentet er å bidra til å spre kunnskap om denne nye muligheten for brukonstruksjoner, og også å ta et skritt fremover mot en løsning som kan være et gyldig alternativ for kryssing av fjorder i Norge så vel som i utlandet, sier Minoretti. Hun tilføyer at i mange andre land, som for eksempel Italia og i Sør-Korea, er fagmiljøene interesserte i rørbru som et alternativ til tradisjonelle bruer.

Lovende løsning

Retningslinjene for rørbru er det første internasjonale designdokumentet på denne strukturen. Målet med retningslinjene er å hjelpe det vitenskapelige samfunnet med å utforme denne kryssingsløsningen.

– Rørbru har vist seg å være gjennomførbar for eksempel på norske kryssinger langs E39, og også for andre kryssinger i flere andre land, men mangelen på spesifikke retningslinjer har bidratt til fraværet av den lovende løsningen. Håpet er at de nye retningslinjene gir en ny giv til fagmiljøene både i inn- og utland, påpeker Minoretti.

Ikke fordi det er gøy

– Det er spennende å jobbe med rørbrukonseptet, men vi gjør det ikke bare fordi det er moro, smiler Minoretti.

– Rørbru har fantastisk mange fordeler, og takket være nedsenkningen er den faktisk i stand til naturlig å redusere miljøbelastningene som virker på strukturen.

Dette vil også bidra til å minimere den visuelle innvirkningen på landskapet. Rørbrua vil ikke være synlig på overflaten, og støyen fra trafikken vil reduseres. I tillegg, er påvirkningen fra en rørbru på fugleliv nærmest null og Norge har mange rødlistede fuglearter langs kysten.

Arianna Minoretti poengterer at moderne betongteknologi betyr at vi kan velge miljøvennlige materialer i konstruksjon, noe som gir en positiv klimagevinst ved å bygge en rørbru fremfor en vanlig bru.

Norge leder an

Fra 2021 vil FIB jobbe aktivt med å formidle kunnskapen fra internasjonale fagmiljøer.

– Her er Norge i front med et brukonsept som faktisk er realiserbart. Nå håper vi at flere får opp øynene for dette fremtidsrettede og spennende brukonseptet, sier Minoretti.

Arbeidsgruppen for retningslinjene har bestått av bruingeniører både fra Statens vegvesen og Dr.techn.Olav Olsen fra Norge, og av de internasjonale firmaene Arup (London), Arcadis og Royal HaskoningDVH (begge Nederland), Fhecor (Spania) og fra KAIST (forskningssenter for rørbruer i Sør-Korea). Dokumentet er teknisk vurdert og godkjent av både en intern og ekstern revisjonsgruppe hos FIB, og er i tillegg teknisk godkjent av FIB.

Kilde: The International Federation for Structural Concrete

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Bedriftenes egne nyheter
Se alle medlemsnyheter
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.313