Ny veg over Rissaraset
Snart 43 år etter Rissaraset skal det bygges ny veg over kvikkleiren. Vegutbyggeren forsikrer at sikkerheten i området er forbedret når vegen står ferdig.
Olaf Rovik er teamleder for Fosenvegprosjektet i Trøndelag fylkeskommune, og har dermed ansvaret for nye fylkesveg 717, Sund-Bradden. Han kan fortelle om en lang og smertefull historie før den 6,5 kilometer lange traséen nå endelig skal bygges.
De første vegplanene herfra stammer fra 1927. Men årtiene passerte, og i 1978 gikk Rissaraset.
Etter den tid har vegmyndighetene i Trøndelag hatt sin fulle hyre med å finne ut hvordan ny veg kan bygges uten risiko for nye ras. Det har vært en vanskelig manøver, og særlig har grunnforholdene under vann i strandsonen vært en utfordring.
I 2008 var byggestart rett rundt hjørnet (også da med Rovik som teamleder). Men i 2009 gikk raset i Kattmarka i Namdalen. Deretter kom nye og strengere geotekniske krav for vegbygging i kvikkleireområder. Alt i alt har antagelig alle utsettelsene tjent en god hensikt; sikrest mulig vegbygging i Rissa.
Limt fast til geoteknikk
– Geoteknikken blir bestemmende for veglinjen, slår teamleder Rovik fast overfor Anleggsmagasinet. Han legger ikke skjul på at fylkesveg 717 i Rissa er det mest spesielle vegprosjektet han har jobbet med.
Her hersker det liten tvil om at anleggsarbeider i kvikkleireområdet skal underlegges supernøyaktig utførelse og tett oppfølging, med blikket limt fast til den geotekniske prosjekteringen. Vurderingene av anleggsarbeidene har blant annet resultert i strenge rekkefølgebestemmelser for å sikre at stabiliteten i området faktisk øker kontinuerlig mens arbeidet pågår.
– Til forskjell fra tidligere planer går vi ikke ned i kvikkleiren, men bygger oppå den med lette fyllmasser, forklarer Rovik.
Regelverket som er lagt til grunn er blant annet gitt av NVE og Statens vegvesen.
– Når det gjelder sikkerheten kan dette vegprosjektet sammenlignes med hvilket som helst annet.
Sikrere enn før
For deler av anleggsområdet er det også satt begrensninger på størrelse og tyngde på anleggsutstyr.
Anleggsarbeidet vil bli jevnlig og hyppig kontrollert av Trøndelag fylkeskommunes prosjektorganisasjon og geotekniske rådgivere.
Prosjektet er ikke bare vurdert som gjennomførbart, men også sikkert. Dette står det å lese i et notat fra Norconsult: «Når vegprosjektet er ferdig, vil sikkerheten i området være forbedret mot hva som er tilfelle for dagens situasjon».
Etter det Anleggsmagasinet får opplyst, har alle undersøkelsene avdekket at det ikke er så mye kvikkleire som antatt. Dessuten vet utbyggerne nå hvor den finnes.
– Vi har et veldig godt faktagrunnlag for å sette i gang, og kan berolige de som er usikre på vegprosjektet.
Noen har uttrykt bekymring for sprengningsarbeidene og rystelser ned i kvikkleiren. Til det svarer utbyggerne at salvene vil gå i fjellskjæringer et stykke unna, og at det ikke er fare for å sprenge stein inn i leiren. Rystelser i området vil uansett bli målt.
Ferdig i 2023
Olaf Rovik var klar til å sende ut konkurransegrunnlaget straks oppunder jul, men så kom kvikkleireraset i Gjerdrum. Da valgte prosjektorganisasjonen å vente litt av hensyn til de rasrammede lenger sør. Prosjektutlysningen ble utsatt til premio februar.
– Anleggsarbeidet skal i gang i april og være ferdig i 2023, sier Rovik.
Som vi skjønner, skjer det etter uvanlig omfattende grunnundersøkelser, både på land og ute i innsjøen Botn. Kvikkleireekspertene har etterlatt seg 750 borhull, og gitt beskjed om hvor terrengavlastningen skal skje og motfyllinger legges. Kort fortalt; hvor vegen skal bygges.
Og framdriften? Det avgjør poretrykksmålingene.
Den nye vegen skal bygges på jomfruelig mark for å løse særlig to problemer: det høye ulykkestallet (også dødsulykker) på eksisterende veg og dårlige forhold for næringstrafikken. Stigningen reduseres fra 14 til 6 prosent.
