23948sdkhjf

Droner kan bli redningen

Nå lager forskere droner som er hardføre, kan fly lavt over terrenget og varsle både snøskred, steinsprang og kvikkleireskred.

Natt til 30. desember raste det i Gjerdrum, men om noen år kan SINTEF-forskerne ha sørget for at det blir lettere å varsle slike skred før de skjer, og redde liv etter at det har rast, melder Gemini.no (NTNU og SINTEF)

Gjort mye allerede

– Det er flere prosjekter som går samtidig, og vi har allerede fått gjort mye. Vi utvikler ikke bare dronen, men også forskjellige sensorer som kan samle data som vi bruker til å overvåke og forutsi ras, forteller forsker Bastien Dupuy.

Det gjelder enten det er stein, snø eller leire som kan rase ut eller om det er flom som truer.

– Dronene kan gjøre mye. Vi kan bruke dem til å fly over store områder for å finne de stedene der det er mest sannsynlig at det kan rase. Så, når du har funnet dem, kan du overvåke tettere, samle data hver måned eller hver uke og se på utviklingen for å finne ut hvor stor faren er, sier Dupuy.

Bygger droner selv

Forskerne bygger sine egne droner. Norge er værhardt, og en vanlig drone av den typen du kan kjøpe på butikken, er ikke stødig nok. Dessuten skal SINTEF-dronene bli mer fleksible med plass for flere typer sensorer. De er utstyrt med kameraer for å lage 3D-modeller av terrenget.

– Da kan vi se hva som beveger seg. Så kan vi legge til andre sensorer for å få informasjon under overflaten. Elektromagnetiske sensorer kan hente ut informasjon om ustabile lag lenger ned i bakken. Hvis vi kombinerer kamera og andre sensorer, kan vi kartlegge både overflaten og lagene under, forklarer han.

Mer nøyaktig enn fly og helikopter

Det går an å kartlegge fra fly og helikopter, men ikke like nøyaktig. Droner er tryggere, billigere og kartlegger større områder raskere og mer nøyaktig, ifølge Bastien Dupuy. Ikke trenger skreddronene pilot, heller. De skal programmeres slik at de flyr på egen hånd.

– Vi har et par prototyper nå som flyr som de skal, og to typer sensorer. Allerede med dem får vi veldig detaljert informasjon om terrenget i tre dimensjoner. Nå arbeider vi med sensorene som skal måle under overflaten og prøver å bestemme hvilke vi skal bruke, sier Dupuy.

Tre år til

Hvis ulykken er ute og raset har gått, kan dronene hjelpe til med redningsarbeidet. De kan finne mennesker som er begravd under leire eller snø, og de kan varsle om det er fare for nye skred.

Dupuy forteller om flere forskjellige prosjekter og om arbeid som kommer til å pågå i hvert fall i tre år til før det er ferdig. Foreløpig finansierer SINTEF forskningen.

– Vi vil gjerne ha kontakt med partnere som kan hjelpe oss med prosjektet, sier Bastien Dupuy.

– Realistisk sett kommer vi til å trenge et par år til før vi har noe som er kommet langt nok til at det er klart for bruk hos kommuner eller droneoperatører, sier han.

 

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.078