23948sdkhjf

Værfast tungtransport og vegvesen-byråkrati til besvær

2200 kilometer med 84 tonn er hverdagskost for Iver Grini Transport, men det norske reglementet blir ikke Grini særlig dus med.

Iver Grini har 40 år bak seg med transport av riktig tunge saker. Nylig var han på en "hverdagstur" fra sør til nord, og der støter han på problemstillinger han gjerne skulle sett at noen tok tak i.

Først tar vi turen nordover med Grini.

I slutten av februar fraktet Ivar Grini Transport en konknuser fra Lyngås i Drammen til Storslett. På grunn av maks kapasitet på 80 tonn på en bro i Storslett, måtte transporten gå via Alta. Fra Drammen gikk turen østover mot Karlstad og deretter nordover gjennom Sverige og Finland, og inn i Norge igjen ved grenseovergangen Kivilompolo. En tur på 2200 kilometer.

- På turen oppover ble vi stående værfast i to døgn i Alta på grunn av ras i Langfjorden og storm på Kvænangsfjellet, forteller Grini.

Transporten startet på tørt føre i Drammen, men allerede før Örebro i Sverige kom ruskeværet.

- Vi kjører med piggdekk og det sitter godt på veien. Nordover i Sverige er veiene så gode at vi holder tett opp til 80 km/t. Vi og følgebilen møter også mye mer respekt fra andre bilister i Sverige og Finland, så det er på mange måter enklere å kjøre der, sier Grini.

Bilen han kjører er en 2007-modell 10x4 med fem aksler, og en av de siste Scania T580 som ble produsert.

- Bilen duger fortsatt, men vi må nok bytte den ut snart på grunn av miljøkrav. Da blir det nok ikke en ny snutebil, siden de er så dyre å bygge om, sier Grini.

Mye planlegging og utfordrende byråkrati

For Grini er det hverken snø på veiene eller ras som gir de store utfordringene. Det er heller alle reglene de må forholde seg til i planleggingen av en slik transport. I tillegg til tollpapirer, coronatesting og registreringer.

- Jeg tror ikke folk forstår hvor mye jobb det er å planlegge en slik tur, sier Grini.

- Hvilke utfordringer har dere som kjører spesialtransport?

- På en transport som denne møter vi ulike reglement i Norge, Sverige og Finland, og der kommer Norge helt i bakleksa. I Norge må vi blant annet ha med oss folk fra Statens vegvesen over bruer hvis vi veier over 65 tonn totalvekt, forteller Grini.

Han sier videre at vektgrensene i Norge er 65, 80 og 100 tonn. Hvis de har en transport som passerer 80 tonn så søker de på maks vekt 100 tonn, men i Sverige så forsøker de å være så nærme den reelle vekten som mulig siden de da kan få kjøre på mindre bruer.

- Det vi ikke forstår er at norske og svenske myndigheter sender dispensasjonene til hverandre, og deretter spør oss hvorfor vi på papiret er lettere i Sverige og tyngre i Norge. Men siden det ikke er samme regelverk kan de ikke sammenligne det, sier Grini.

I Finland har Ivar Grini Transport en generell dispensasjon som gjelder for hele året på inntil 96 tonn, 40 meter og seks meter bredde.

 Må kjøre om natten, med stengte tunneler

I tillegg til ulike vektgrenser er det også forskjeller på når transporten kan kjøre.

- Det er også ulikt i de ulike landene på både tidpunkt på døgnet, men også hvilken ukedag det er. Til og med kjøring i tåke er det forskjellig praksis på, sier Grini.

- I Norge er det et stort problem med at tunnelene stenger klokken 22.00 på kvelden for vedlikehold eller annet arbeid. Vi som kjører tung spesialtransport har ikke lov til å kjøre på omkjøringsveien, men er samtidig pålagt å kjøre på kvelden og natten, sier Grini.

Svært dyre transporter og brufølgemysteriet

Høsten 2020 skrev TransportMagasinet (TM) om at Statens vegvesen har bestemt seg for selv å styre brufølgetjenesten permanent. TM snakket med Iver Grini, som den gang sa:

"- Systemet er etter hvert blitt riktig vanskelig å håndtere, og med de nye satsene fra august er galt blitt verre. Følgebilene koster nå gjerne dobbelt så mye som selve transporten."

Tungt.no spør Grini nå om det har blitt noen endringer siden sist.

- Nei, svarer Grini kontant.

- Det har bare blitt veldig dyrt. Jeg forsøker å snakke med ulike instanser om dette problemet, men lite skjer. Etter nær 30 år medlemsskap har jeg nå meldt meg ut av Norges Lastebileier-Forbund (NLF), for der skjer det ikke noe. Jeg forsøker heller å dra dette via Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), for de føler nok dette mest på kroppen, sier Grini.

Han forteller om en transport de hadde nylig fra Jevnaker til Stavanger. Da måtte de ta båt om Danmark fordi de ikke fikk lov til å kjøre på de norske veiene. I Norge er det nemlig ikke lov å kjøre regionkryssende transport som er over fire meter i bredden.

- Vi startet på Jevnaker med følgebiler, politi og Statens vegvesen. Ned til kaien i Larvik kostet det oss 50000 kroner. Deretter måtte vi ta båt fra Larvik til Hirtshals i Danmark, og ha disp for å kjøre over kaien i Hirtshals, for så å ta båten opp til Stavanger. Det kostet 90000 kroner. Deretter kjørte vi 11 mil tilbake østover til Tonstad fra Stavanger, som med følgebiler kostet rundt 30000 kroner, forteller Grini.

- Vi skal jo legge på litt på slike fakturaer for vår fortjeneste, så sluttsummen ut til kunden blir ganske høy. Så på grunn av for dårlige veier og bruer blir dette veldig dyrt, sier Grini.

Kilde: Tungt.no, TransportMagasinet

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.125