23948sdkhjf

Den store raskampen

– Vi skylder ikke på noen andre enn oss selv. Nå gjør vi opp eget bo, og utvider rassikringen til radikalt lengre strekninger.

Vegvesenets prosjektleder, Tore Jan Hansen, er tilknyttet Drift og vedlikehold sør, og snakker med Anleggsmagasinet straks etter et møte med alle byggelederne i regionen. Han ser dette som startskuddet for å utvide rassikringsarbeidet fra E18 i Vestfold til Telemark og Agder.

Ettusen kilometer

Det er i sannhet en stor jobb som ligger foran. Skjæringer langs ettusen kilometer europavei og riksveier skal saumfares i de to neste fylkene. Vegvesenet håper å finne færrest mulig «hotspots».

– Etter Bommestadraset og utbedringene i Vestfold vet vi langt mer om utfordringene i fjellskjæringer. Jeg har tillit til systemet, og vi har stort fokus, uttaler Hansen.

Han regner med at Vegvesenet har en foreløpig oversikt over sikringsbehovet i Telemark og Agder i løpet av inneværende år.

Fant 30 «røde»

Vegvesenet jobber fortsatt langs den 95 kilometer lange E18-strekningen i Vestfold. Der er 111 skjæringer over fem meter sikkerhetsvurdert og klassifisert som grønne, gule, oransje eller røde.

– Når det er snakk om de røde, da brenner det på dass, forklarer Tore Jan Hansen, som kan se tilbake på 40 år i gamet.

Han opplyser at nærmere 30 av skjæringene har fått rødt stempel, og med en prislapp på 50 millioner skal alle sammen være sikret i løpet av 2022 (Bommestad ikke medregnet)

– Da skal vi også være tilbake til slik det var før i tiden, med grundig gjennomgang av hver skjæring hvert femte år.

Vegvesenet kommer ikke lenger til å hvile seg på driftskontraktene, men vil styre femårssyklusen selv.

– Det vil si, med geologer og andre som har praktisk bergteknisk kunnskap.

Kraftig varsku

– Det er bare å innrømme at skjæringsovervåkingen har vært for dårlig i lang tid. Her kan vi ikke bare skylde på entreprenøren. Vegvesenet har ikke tatt overvåkingen alvorlig nok, sier Hansen.

– Flaksen er brukt opp. Bommestadraset i desember 2019 var et kraftig varsku til oss selv.

Derfor utvides rassikringen nå med dypt alvor til alle statens veier i Telemark og Agder.

– Men jeg vil ikke starte med frykt for hva vi eventuelt vil finne. Vi jobber etter akkurat samme mal som i Vestfold. Først finner vi ut hvor mange skjæringer over fem meters høyde som må utbedres, og deretter gjøre jobben.

– Per i dag aner vi ikke hvor mange det kan være snakk om, men alle fakta skal på bordet, sier prosjektlederen.

Han lover at det ikke bare skal lages en plan, den skal også iverksettes.

– Etter Bommestad er vi pinlig klar over at vi får media på nakken, dersom det bare lages en plan for skuffen, og ikke gjøres et ærlig stykke arbeid.

Oppdagelsesåret

Erfaringene fra Vestfold har gitt mye kunnskap og aha-opplevelser, som blir nyttige når jobben med det svære veinettet videre sørover starter.

«En fjellskjæring lever», lyder omkvedet nå. For en skjæring er ikke statisk. Den blir påvirket av regn, frost, røtter og sol.

Fjellveggen er sjefen. På mange måter er 2020 året da Vegvesenet oppdaget skjæringspunktene.

Den 750 meter lange skjæringen på Holmenåsen utenfor Tønsberg er et godt eksempel på hvor mye som kan kreves. Der er over tusen kubikk stein fjernet og over tusen sikringsbolter satt inn.

Sleppene

Hansen anser borvognførerne som de viktigste i teamet. Mye fordi det er de som tar fjellet på pulsen. På det lengste har de vært inne på 12 meters lengde. Da føler Vegvesenet seg rimelig trygge.

– Det viktigste er å oppdage sleppene inne i fjellet, og sørge for at boltene festes på innsiden av dem, kanskje en meter innenfor, forklarer Hansen. Han peker igjen på Bommestad, der det ikke ble funnet en eneste bolt innenfor sleppene.

– Treffer vi på slepper, er det som å bore i luft. Enkelte steder er det over en halv meter med løsfjellsoner. Vi har fått mye kunnskap om dem.

– Og legg merke til det glattskurte fjellet på toppen av skjæringene. Der har vi spylt med mobilkraner i mange uker.

Forsømt oss

Vegvesenet har ikke bare lært nytt om fjellskjæringsteknikk, men også redelig og godt informasjonsarbeid. Etter at et geologstyrt ekspertutvalg kom med sin kritiske rapport etter Bommestadraset, krøp Vegvesenet til korset. Fra vegdirektøren og nedover.

– Vi har forsømt oss, og må ta selvkritikk på at vi har hatt for dårlig fokus på inspeksjon opp igjennom årene, slår Hansen fast.

Dette har ikke minst også lokalpressen markert med positivt fortegn. På lederplass har Vardens redaktør, Tom Erik Thorsen, omtalt Vegvesenets kommunikasjon som befriende ærlig etter at skjæringsproblematikken omsider ble tatt på alvor.

Erkjennelsen synes nå å være denne: Det hefter risiko ved bilkjøring, men vi må kunne forvente at steinblokker ikke raser ned, at man ikke får tunneler i hodet eller at brua forsvinner under deg. Vi har sett eksempler på alt sammen i Norge.

 

 

 

Kilde: AnleggsMagasinet

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.078