Solveig fra Osterøy: - Jeg ble mer gira på å kjøre enn å skru
MENNESKENE PÅ VEIEN
“Jeg trives i grunn uansett kjøring”
- Sjåfør: Solveig Bolstad
- Bosted: Osterøy
- Kjører: Tippbil i Bergen og omegn
- Bil: Mercedes Arocs 2020 modell
- Transporterer: Kjører som oftest på løse masser. Alt fra stein og jord til diverse knuste og sorterte masser med mer. Noen ganger med henger og andre ganger uten.
- Solveig har kjørt lastebil siden januar 2019, og kjører i dag for Oster AS.
- Instagram: @solveigbolstad
“At jeg landet på valget om å bli yrkessjåfør var egentlig helt tilfeldig. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg ville gjøre da jeg skulle søke på videregående skole, og jeg ville ikke gå studiespesialiserende. Så jeg søkte meg inn på yrkesfag og fikk etterhvert sansen for tyngre kjøretøy. Jeg prøvde meg først som tungbilmekaniker, men ble etterhvert mer gira på å kjøre enn å skru. Så jeg søkte meg inn på Os vgs og har ikke angret ett sekund siden.
Man opplever jo en god del når man kjører rundt om hele dagen lang. Nå kjører jeg ofte gjerne samme strekningen en hel dag frem og tilbake, men det er ikke en tur som er lik.
Første uken min hadde jeg med meg en kollega som skulle lære meg opp på bilen jeg etterhvert skulle ha fast. Dette var i midten av januar. Vi skulle kjøre stein opp til en skogsvei på kjettingføre. Jeg satt på de første turene før jeg selv skulle ut i ilden.
Jeg er ikke så glad i vinterføre og det måtte et par forsøk og litt god veiledning til fra min kollega før jeg kom meg opp første biten av skogsveien, men da jeg endelig fikk det til så var den mestringsfølelsen utrolig god å kjenne på.
Jeg har også fått være med på en sesong med brøyting på Flesland lufthavn med sweepere. Man lærer noe nytt hver dag fra alle og enhver som man møter rundt om. Det er det jeg liker best, man blir liksom aldri helt utlært.
Jeg kjører sjeldent utenfor Bergen og omegn i jobbsammenheng, så jeg har ikke så mange andre områder rundt om i Norge å sammenligne med. Men jeg trives godt her med den varierte kjøringen jeg får. Noen dager kjører man gjerne internt på anlegg eller til tipp/knuserverk i nærheten, mens andre dager får man kjøre litt lengre strekninger. Utfordringer er det jo også nok av med trange bygater og smale Vestlandsveier. Jeg trives i grunn uansett kjøring, men det er jo alltid litt kjekt med en lengre tur i ny og ne.
For meg er det viktigste i hverdagen at man trives både i firma og på jobb generelt. Skal man få jobben gjort så er det viktig at både kjøretøy og utstyr er i orden, men god kommunikasjon og godt samarbeid hjelper også veldig på. Man kommer seg som oftest lengst med å være hyggelig og behjelpelig. Noe av det kjekkeste med å være yrkessjåfør er alle folkene man blir kjent med. Noen blir man kjent med gjennom felles venner og bekjente, og andre fordi man jobber en del sammen. Selv om man sitter alene bak et ratt hele dagen så er det jo egentlig et ganske sosialt yrke vi har.
På fritiden går det mest i oppussing av hus, og tid med venner og familie.
Opphav og kilder: Tungt.no