«Prisene går opp hele tiden, og forsinkelser til kunden skjer hele tiden»
Av TRANSPORT OG ØKONOMI: Tittelen på denne kommentaren er et investor-sitat fra Dagens Næringsliv i dag - og svært transportrelatert.
Morten Angelils virksomheter er avhengig av databrikker fra Taiwan og containere fra Kina, alt blir dyrere og alt blir forsinket. «Det er et mareritt» sier han til avisen. Stemningen i artikkelen minner veldig om bekymringene i mange samtaler jeg har hatt med lastebilfolk det siste halve året.
Og spesielt ettersom det blir stadig tydeligere at 2020 var et godt år for transportbransjen – og siden alle transportkunder leser regnskaper – kommer den desto vanskeligere øvelsen: Å justere opp transportprisene. Hvordan argumentere når bransje har tjent penger igjen og konkursene er få?
Men snøen som smeltet sist vinter har rent i havet. I mellomtiden har dieselprisene steget kraftig og sjåførlønninger er under betydelig press – om man får folk til å kjøre bilene. Selv bilene er under press, om man får tak i dem og påbygget som er nødvendig i tide, nå som datachips mangler og både stålpriser og andre råvarer stiger.
Det er altså nødvendig å sette opp transportprisene – skal man i det hele tatt beholde og skaffe sjåfører. Og mange sjåfører behøver mer lønn når arbeidsmarkedet løfter seg…
Det oppløftende akkurat nå, er at transportbransjen ikke er alene om å trenge markant prisstigning. Når resten av næringslivet er i samme situasjon er det lettere å få aksept, alle kjenner det på kroppen og skjønner problemstillingen. Det er ikke unikt å forhandle priser nå, ei heller å legge inn fleksibilitet som justerer for varierende kostnader.
For å holde oss til artikkelen i DN «Selskaper over hele verden opplever trege leveranser, høye fraktpriser, knapphet på innsatsvarer, dyrere råvarer, i en global forsyningskrise».
Det mindre oppløftende er at i vår bransje, godstransport på vei, har alt for mange bedrifter i alt for mange tiår vært skrekkelig dårlige til å forhandle frem skikkelig betaling. Visst er det mange årsaker til dette – som en tilnærmet uregulert bransje med mange aktører som er villig til å kjøre for kostpris og sterk, og til dels urettferdig, konkurranse fra aktører i øst.
Men det skyldes også en manglende vilje eller evne eller kompetanse i bransjen til over tid jobbe sammen for å skape sterk kultur og mekanismer til å håndtere pris- og konkurranseutfordringene. Slikt er dessverre ikke gjort over natten. Den norske godstransporten er ikke sterk i morgen, bare den bestemmer seg for det nå.
NÅ er likevel et vel så godt tidspunkt å begynne å skape kulturen og styrken. Aller helst sammen med kundene, transportkjøperne, ikke på tross av dem. Behovet er gjensidig. Uten transportpartnere, kan vareierne sitte der med produktene sine.
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO kommenterer internasjonale fraktrater og knappheten på databrikker slik i DN: «Slik jeg oppfatter det, reflekterer noe av knappheten at bedre betalende kunder fortrenger dårligere betalende kunder».
Som er en omstendelig måte å si «Markedets lover» på. At markedet bestemmer prisen. At når det er lavere tilgang på transport enn markedet trenger, da skal prisen på den tilgjengelige transporten opp.
I et transportmarked som er såpass heftig og uforutsigbart som det er nå, også for godstransport på vei i Norge, er det antagelig også både nødvendig og godt mottatt at transportpriser diskuteres og forhandles på nye, mer transparente og fleksible måter.
Opphav og kilder: Kommentarsak fra Tungt.no, sitater fra DN 12. okt. 21
