23948sdkhjf

Kamilla fra Hornindal: - Dette her er bare helt rått, både bilene og lydene

MENNESKENE PÅ VEIEN
“Jeg fulgte drømmen min”

  • Sjåfør: Kamilla Seljeset
  • Bosted: Kommer fra Hornindal, bor i Ørsta
  • Kjører: Kjører på anlegg, for tiden på et prosjekt i Naustdalstunnelen. Kjører også lokalt i Ørsta/Volda.
  • Bil: Volvo FH13 540, 2020-modell. Kjører også en Volvo 440 melkebil til vanntransport til boring i tunnel når det trengs.
  • Transporterer: Kjører tippbil, så går for det meste i diverse typer steinmasser. For det meste sprengstein.
  • Kamilla kjørte opp i 2020, men siden hun ikke hadde gått Transport på skolen fikk hun ikke lastebillappen før i februar. Fra august i år har hun jobbet for Aurstad Tunnel.
  • Instagram: @kamilla115

“Jeg har alltid ønsket å bli lastebilsjåfør, så jeg fulgte drømmen min. Lastebil er rett og slett kult, både utseende og lydene. Jeg har mange venner som er sjåfører, så det har alltid vært et samtaleemne på fest og fritid.

Jeg har vært med pappa på lastebilturer siden jeg var liten. Pappa kjører slakteriavfall til Hamar. Jeg husker det var opp tidlig på morgenen, kjøre til Førde for å laste, og være med han til Hamar når jeg fikk fri fra barnehagen og skolen. Jeg husker fortsatt musikken og stemningen i bilen. Han hadde alltid med god mat som vi koste oss med.

De gangene jeg ikke fikk være med på tur kom han alltid hjem med boller fra baker Jon på Byrkjelo.

Pappa har alltid fått skryt for kjøreferdighetene sine fra kolleger, så han har vært et stort forbilde for meg når det kommer til lastebil.

Den første gangen jeg kjørte alene var jeg veldig spent, men også stolt over hvor langt jeg hadde kommet. Jeg husker jeg satt å smilte da jeg løste brekket i trailerparken vår Hovdebygda, og tok min første tur ut av Ørstabygda. Turen gikk til et prosjekt på Melsgjerdet. Der kjørte jeg gråmasser til Ørsta Hestesportsenter. Dette var med Volvo FH16 610 2005-modell, manuell og med skiveskriver. Den største utfordringen den dagen var å holde styr på hvor mye kjøretid jeg hadde brukt.

Dagen etter ble jeg sendt på et oppdrag for å hente singel på grustaket til Aurstad i Volda kommune. Da ble det å kjøre en litt lengre distanse. Jeg husker at hver nye dag i jobben ble bare mer og mer spennende. Jeg storkoser meg på jobb!

Det som er veldig viktig for meg som yrkessjåfør er å være uthvilt før jeg skal kjøre. Det er alt for mange som sovner bak rattet og som blir påkjørt i trafikken. Det er også viktig for meg å hente inn opplysninger og informasjon tidlig i trafikken for å minske sjansen til å komme opp i en uønsket situasjon.

På fritiden tilbringer jeg mye av tiden min med venner og familie.

Kilde: Tungt.no

Artikkelen er en del av vårt tema om Menneskene på veien.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.125