Hele Norges Mr. MAN pensjonerer seg
PORTRETT FRA TM PÅ TUNGT: Nyheten om at Arne Tvenge, en av de aller mest innbarka seiglivede, herlige lastebilselgerne i hele Norge, skal gi - den kom i formiddag på nettstedet AT.no.
I den anledning har vi plukket frem portrettintervjuet Tormod Magelssen laget på Arne for kun et lite år siden. Du leste det første gang i TransportMagasinet #8-2020.
Mr. MAN
James Brown synger i sin udødelige soulklassiker: «This is a man’s, man’s, man’s world», og hvilken låt passer vel bedre når vi skal skrive om en kar som har jobbet i snart 35 år hos MAN-importør MAN Truck & Bus Norge AS?
Arne er den hyggelige, joviale og kunnskapsrike mannen som alltid står klar til å vise lastebileiere, sjåfører og andre lastebilinteresserte siste nytt fra den tyske produsenten, enten det er på messer eller i forbindelse med karavaner.
Vi fant det på sin plass å ta en prat med ham om hvordan hans reise i lastebilverdenen har vært.
Fra Imsroa
Arne Tvenge er født i 1951 på et småbruk på Imsroa, litt sør for Koppang i Østerdalen. Han ble tidlig opptatt av lastebiler, faren kjørte lastebil på meieriet på Koppang, noe som nok var en medvirkende årsak til interessen.
– I 1971 kom jeg inn på det som het Transportfaglinja ved distriktshøyskolen i Molde. Jeg var jo interessert i transport og lastebil, så dette var midt i blinken for meg. Utdannelsen var toårig og i løpet av oppholdet i Molde tok jeg også lastebillappen. Det var jo litt enklere den gang.
Jeg hadde lagt merke til en kar som kjørte med en Mercedes-Benz 1113 i distriktet der. Den var selvsagt grønn, faktisk maken til lastebilen faren min kjørte for meieriet. Jeg tok kontakt med eieren og spurte om jeg kunne låne lastebilen til oppkjøring. Han var positiv og jeg fikk øve meg litt med lastebilen, før jeg kjørte opp og tok lastebilførerkort, forteller Arne til TransportMagasinet.
Linjegods
Etter avsluttet utdannelse i Molde bar det ut i arbeidslivet for Arne. Han fikk jobb på kontoret hos Linjegods region Øst, som holdt til i Oslo sentrum.
– Rett etter at jeg startet der, skulle Linjegods åpne den nye og moderne terminalen på Alnabru. Der var det mildt sagt innkjøringsproblemer, så alle måtte trå til for å få sortert og videreformidlet gods, også vi som egentlig hadde kontorjobb, minnes han.
Arne ble ikke lenge hos Linjegods, faktisk bare i ni måneder. Deretter skulle det bli bilbransjen for alle penga.
– Jeg fikk jobb som reklameassistent i informasjonsavdelingen til Norsk Scania-Vabis. Dette var i 1976. Etter hvert fikk jeg andre oppgaver, blant annet som distriktssjef for noen av forhandlerne til Scania-importøren. Jeg jobbet mye med produkt hos Scania og ble der fram til 1987, legger han til.
MAN Volkswagen Last & Bus
I 1987 blir Arne ansatt i det som den gang het MAN Volkswagen Last & Buss, som var eid av Volkswagen-importør Harald A. Møller, sammen med Volkswagen og MAN i Tyskland. Jobben var salgssjef for avdelingen last.
– Jeg hadde fra før et godt grunnlag når det gjaldt det tyske språket, noe som var en stor fordel. Det var nemlig konsernspråket i MAN på den tiden, i dag er det engelsk. Direktøren het Stein Haavelsrud (som senere ble toppsjef for importørselskapet Harald A. Møller. Red.anm.)
Vi dro sammen på min første tur til Tyskland der vi skulle besøke flere av fabrikkene. Vi ble møtt av tyskeren som var vår kontakt ved MAN-fabrikken. Jeg ble plassert ved siden av ham i bilen, slik at jeg fikk praktisert tysken min.
Jeg husker jeg var helt utslitt på kvelden fordi jeg hadde konsentrert meg så veldig. Men ordforrådet kom jammen fort på den måten. Og kontakten med tyskeren hadde jeg mye nytte av opp gjennom årene, sier Arne.
Han jobbet som salgssjef hos MAN-importøren fram til 2002, da han fikk jobben som produktsjef, en stilling han fortsatt har.
Minner
– Har du noen spesielle minner fra karrieren din som du har lyst til å fortelle om?
– Det har vært mange opplevelser opp gjennom årene, men en av de som stikker seg fram omhandler Håkon Emdal som drev Emdal Transport & Spedisjon AS. Vi hadde kundetur til IAA-messa i Franfurt i 2006, der blant annet Emdal var med.
På MAN-standen viste vi fram prototypen på HydroDrive (Hydrostatisk drift på foraksel. Red. anm.). Håkon Emdal tente på denne ideen. Kort tid etter messa ringte han meg for å finne ut når vi kunne levere dette på lastebilene han skulle bestille. Jeg forklarte at dette foreløpig bare var en prototype og ikke ferdig utviklet, men han ga seg ikke og ringte meg med jevne mellomrom for å spørre om dette.
«Da ringer jeg Håkan Samuelsson», sa han til meg til slutt. Samuelsson var toppsjef hos MAN i München på den tiden og Emdal kjente ham fra tiden Samuelsson var i Scania-systemet, forteller Arne.
Arne tenkte ikke så mye mer på saken, før han noe senere var på salgskonferanse i München. Da fikk han beskjed om å kontakte sekretæren til Håkan Samuelsson som ville ha et møte med Arne.
– Jeg må innrømme at jeg gruet meg til det møtet fordi jeg var sikker på hva det gjaldt. Jeg regnet med få kjeft for at Emdal hadde mast på ham om HydroDrive, men det fikk jeg ikke. Tvert imot så sa Samuelsson til meg at vi skal få til noe med HydroDrive til Emdals. Som sagt så gjort, den første lastebilen med HydroDrive som ble levert fra fabrikk til kunde var en trekkvogn til Emdals!, sier Arne med et glis.
HydroDrive forble en suksess, hovedsakelig innenfor anlegg-segmentet.
Karavaner
Alle de store lastebilimportørene har gjennomført karavaner med nye lastbiler her i landet. MAN er intet unntak, og undertegnede har fått gleden av å være med Arne på en rekke av de. Disse kjøreturene har også Arne flere gode minner fra.
– Det har vært mange episoder, men jeg husker spesielt godt året 1991 da vi skulle forflytte karavanen med lastebiler til Finnmark, nærmere bestemt Kirkenes. Vi kjørte gjennom Sverige og Finland oppover. Mellom Kaamanen-krysset og grensa til Norge var det veiarbeid. Per Amundsen, en kollega på teknisk avdeling, klarte å kjøre fast vogntoget han hadde ansvaret for.
Mens vi jobbet for å få ham løs kom det en Linjegods-bil sørover. Lastebilen stoppet opp og ut hoppet sjåføren, som viste seg å være naboen til Per hjemme på Årnes. Snakk om tilfeldigheter, sier Arne.
Austertana
En av karavaneturene denne skribenten husker best er da vi skulle forflytte MAN-karavanen fra Skårer til Austertana i Finnmark. Også den turen gikk gjennom Sverige og Finland. På et av strekkene ba kollega Arild W om å få et forsprang på oss andre, fordi han ville finne en fin plass der han kunne fotografere oss når vi kom kjørende med MAN-lastebilene.
Arild stakk i vei og vi ga ham et godt forsprang. Han fant sitt perfekte fotopunkt og begynte ventetiden. Problemet var bare at han hadde drukket en del kaffe. Lastebilkaravanen dukket ikke opp og Arild valgte å «tre av på naturens vegne» bak vogntoget han kjørte.
Akkurat da kom vi andre selvfølgelig kjørende, oppdaget vogntoget til Arild, hvorpå alle stanset på samme stedet. Da hørte vi det banne bak hengeren og en slukøret Arild kom fram mens han dro opp smekken!
Den karavaneturen endte for øvrig hos entreprenør Arne Pettersen i Austertana, med omvisning og en nydelig middag med dertil drikke ut i de senere nattetimer. En uforglemmelig kveld og natt med hyggelige folk, som også Arne Tvenge har friskt i minne.
– Men har du ikke tenkt å pensjonere deg snart, Arne?
– Jeg fyller 70 neste år så jeg har så smått begynt å tenke på det, avslutter Arne Tvenge, hele Norges Mr. MAN, som kommer til å etterlate seg store sko å fylle.
Opphav og kilder: TransportMagasinet #8-2020
