Varebileier anmeldt for brudd på kjøre- og hviletiden: Hva sier regelverket?
Av Eivind Bye
HVILETID OG VAREBILER: I en kontroll i Steinkjer nylig ble en varebil stoppet (NB: Bilen på bildet er ikke fra denne kontrollen). Bedriften som eier varebilen ble anmeldt for brudd på kjøre -og hviletidsbestemmelsene. Men hvorfor ble den det, og hvilke regler for kjøre- og hviletid gjelder for sjåfører av varebiler?
Her er et utdrag fra kontrollrapporten hvor varebilen ble stoppet:
"Et foretak blir anmeld for manglende fartsskriver i en varebil med tilhenger, der største tillatt masse, medregnet med tilhenger var over 3,5 tonn. Varebil med tilhenger som brukes til å transportere materialer, utstyr eller maskiner som føreren bruker under sitt arbeid, har fritak fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene bare innenfor en radius av 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende. Bilen ble stoppet over denne radiusen."
Vi har tatt kontakt med Roy Harald Holm i Statens vegvesen, for å få en oppklaring i regelverket. Holm er seksjonssjef i fagseksjon Utekontroll.
- Kan dere forklare konkret hvilke regler som ble brutt i denne saken med varebilen i Steinkjer?
- Som det fremgår av kontrollrapporten det vises til, er et kjøretøy stoppet utenfor den lovlige radiusen på 100 km fra der foretaket er hjemmehørende. Bil og tilhenger har en registrert totalvekt på over 3.500 kilo, og er i utgangspunktet omfattet av kjøre- og hviletidsregelverket, sier Holm.
Han viser til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 561/2006 (kjøre- og hviletidsforordningen), forordning 561/2006 artikkel 3aa, hvor det står følgende tekst:
"Kjøretøyer eller kombinasjoner av kjøretøyer med en største tillatte masse som ikke overstiger 7,5 tonn, som brukes til å transportere materialer, utstyr eller maskiner som føreren bruker under sitt arbeid, og som brukes bare innenfor en radius av 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende, forutsatt at kjøring av slike kjøretøyer ikke er førerens hovedbeskjeftigelse."
For at transporten skal være unntatt, må alle forutsetninger i unntaket i artikkel 3aa være oppfylt.
- Når er det en varebil må ha fartsskriver?
- Enkeltkjøretøy eller kombinasjon av kjøretøy med tillatt totalvekt på over 3.500 kilo er som hovedregel omfattet av regelverket. Men transporten som utføres kan være unntatt, sier Holm.
Han sier videre at hvilke unntak som gjelder i Norge finner man i forordning 561/2006 artikkel 3 og kjøre- og hviletidsforskriften § 2, jf. 561/2006 art 13 (se faktateksten lenger ned.).
- Hvilke unntak fra fartsskriver finnes for varebiler som kjører utenfor radius på 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende?
- Er tillatt totalvekt for kjøretøyet over 3.500 kilo, må transporten vurderes opp mot gjeldende unntak. Hvilke unntak som gjelder i Norge framgår av forordning 561/2006 artikkel 3 og kjøre- og hviletidsforskriften § 2.
- Har dere noen formening om det er mange varebiler som bryter denne regelen?
- Noen er det, men noe antall har vi ikke, sier Holm.
Han legger til at EU i 2020 vedtok mobilitetspakken del 1 – sosial del. Overordnet formål er å modernisere europeisk mobilitet og transport, og sikre at sektoren skal forbli konkurransedyktig i en sosial overgang til ren energi og digitalisering.
Forordning (EU) 2020/1054 vil endre en del på begge de nevnte forordningene om kjøre- og hviletid og fartsskriver. Mobilitetspakken er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, men dette forventes å være på plass i løpet av 2022.
- Det er noen viktige punkter vi vil opplyse om i denne sammenheng, sier Holm og ramser opp:
- Fra 1. juli 2026 flyttes vektgrensen for virkeområdet for kjøre- og hviletid fra 3.500 kilo til 2.500 kilo i internasjonal transport.
- Noen nye internasjonale og nasjonale unntak fra kjøre- og hviletid
- Kravet til manuell registrering vil bli innskjerpet.
En konsolidert utgave av kjøre- og hviletidsregelverket, kan lastes ned her.
Kjøre- og hviletid
- Reglene på kjøre- og hviletidsområdet finnes blant annet i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 561/2006 (kjøre- og hviletidsforordningen). Kjøre- og hviletidsforordningen gjelder, med visse unntak, for godstransport med lastbil og persontransport med buss og inneholder hovedsakelig regler om, hvor lenge en fører maksimalt kan kjøre- og når og hvor lenge føreren skal ta pauser og hvile. I kjøre- og hviletidsregelverket brukes ikke begrepene varebil, personbil, lastebil, buss, el.l., men «kjøretøy». Kjøretøy er definert i forordning 561/2006 artikkel 4 bokstav b, mens virkeområdet for kjøre- og hviltidsreglene fremgår av forordning 561/2006 artikkel 2 nr. 1.
- Bestemmelsene i kjøre- og hviletidsforordningen suppleres av bestemmelsene i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 165/2014 (fartsskriverforordningen). Forordningen regulerer krav til konstruksjon, innstallering, bruk, kalibrering, testing og kontroll av fartsskrivere i kjøretøy som er omfattet av kjøre- og hviletidsforordningen. Formålet med fartsskriveren er å registrerer førerens kjøre- og hviletider slik at det er mulig å kontrollere hvorvidt bestemmelsene i kjøre- og hviletidsforordningen er overholdt.
- Forordning (EF) 561/2006 og forordning (EU) 165/2014 er implementert i Norge gjennom forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS.
- I utgangspunktet er all transport med kjøretøy/vogntog som har registrert totalvekt på over 3.500 kg, eller har mer enn 9 sitteplasser, inklusiv fører, omfattet av kjøre- og hviletidsreglene.
- I forordning 561/2006 er det i artikkel 3 listet opp en del transporter som er unntatt i hele EØS-området. (Det kan være greit å merke seg at dersom transporten har kobling til næring, er transporten å anse som kommersiell.) I tillegg til disse unntakene kan hvert enkelt land innføre en del unntak på sitt geografiske område. Disse valgfrie unntakene fremgår av samme forordning artikkel 13 (1) bokstav a-p. Hvilke av disse unntakene som er innført i Norge (med eventuelle betingelser), fremkommer av kjøre- og hviletidsforskriften § 2. Dersom det utførers en transport som kommer innunder ett av unntakene, er det ikke nødvendig å bruke fartsskriver, jf. kjøre- og hviletidsforskriften § 2 første ledd siste punktum.
Opphav og kilder: Statens vegvesen
