Bjørn fra Gjølme: - Jeg husker jeg fikk se en Volvo F16 for første gang
Av Eivind Bye
MENNESKENE PÅ VEIEN
“Det er lite som slår frihetsfølelsen i det å kjøre lastebil”
- Sjåfør: Bjørn Skjetne
- Bosted: Gjølme i Orkland
- Kjører: For det meste i Trøndelag og litt på Nordmøre
- Bil: Scania R650 2020-modell
- Transporterer: Kjører fast for en lokal mølle. Transporterer det meste som mølla kjøper inn og selger ut av varer. Bilen har krokløft, og utstyr for kornsugeanlegg, kranopplegg for kjøring av stykkgodsvarer, og for kjøring av kraftfôr i bulk.
- Bjørn kjørte opp til lastebil i 2000, men kjørte gravemaskin noen år før han ble fast yrkessjåfør fra 2010. Jobber i dag for Nik. Haugrønning som har hovedkontor i Bosberg, rett vest for Trondheim.
- Instagram: @bjornskjetne
“Interessen min for kjøretøy har alltid vært stor, men det første jeg husker fra jeg var liten var bilene fra MA-BO og HOB. Jeg husker jeg stod ved veien å så på at de kjørte ut om søndagene. Etter hvert fikk jeg sitte på, og det ble mange mil i passasjersetet til forskjellige sjåfører.
Jeg husker også at vi var til Sverige på ferie sist på 1980-tallet, og det som sitter igjen fra den turen var at jeg fikk se en Volvo F16 i levende live for første gangen. Det sier vel sitt om interessen.
I ungdomsårene var ikke interessen for lastebil like stor. Det var nok mer traktorer og anleggsmaskiner som dominerte da. Så det var nok litt tilfeldig at det ble lastebil igjen, men det angrer jeg ikke på i dag. Selv om det kan være noen utfordrende dager bak rattet, spesielt om vinteren, så er det lite som slår frihetsfølelsen i det å kjøre lastebil.
Det første lasset jeg kjørte alene, var et kornlass fra Trondheim til Vestnes for Felleskjøpet. Jeg husker at det var et skikkelig snøvær, så det ble en bra ilddåp å kjøre de 240 kilometerne med kornet.
Jeg har ellers også fått kjøre en tur på Tyskland. Ikke mye å skryte av det, men de som begynner å kjøre nå får nok ikke oppleve det. Det ble en fin tur det.
Det som er viktig for meg i hverdagen er nok arbeidsforhold, og da spesielt veivedlikehold, for det er noe vi yrkessjåfører føler på kroppen hele tiden. Ellers er jeg opptatt av at arbeidsgiveren er seriøs. Jeg var ansatt i Larsen Transport på Fosen før de solgte firmaet til Nik. Haugrønning. Vi var spente på hvordan den overgangen gikk, for Larsen var meget dyktige. Heldigvis har det gått bortimot smertefritt.
Jeg må også legge til at da jeg fikk denne bilen, så var det et prosjekt for verkstedet på Haugrønning. Bilen er ekstra påkostet, og jeg synes gutta på verkstedet gjorde en super jobb med den.
Nå kjører jeg mest Trøndelag til daglig, og jeg trives nok best med det også. Det fine med det er at jeg er hjemme hver dag. Jeg har en kone som jobber som sykepleier, så jeg er avhengig av å være hjemme til barna når hun jobber kveld og natt.
Hobbyen min må nok være lastebil, og så går jeg en del på ski på vinteren og i marka på sommeren. Jeg mener det er viktig å komme seg ut for å røre på seg når man har en slik jobb. Spesielt når man kommer litt opp i åra. Jeg er også litt engasjert i et lokalt idrettslag, for det er viktig å jobbe for aktivitet for barn og unge.”
Opphav og kilder: Tungt.no
