23948sdkhjf

Rått utstyr: Slik er dyretransport med Håvard Etnestad - følg ham time for time

I serien "MENNESKENE PÅ VEIEN" skal vi nå være med Håvard Etnestad fra Reinsvoll Vestre Toten. Han kjører dyretransport for Ole og Bjørn Dyretransport.

- Jeg frakter for det meste smågris. Det vil si gris på 25-35 kilo som jeg frakter fra smågrisprodusent til slaktegrisprodusent, sier Etnestad.

Bilen han kjører, en 2017-modell Mercedes Actros med dyreskap fra MCE.

- Bilen er helt grei å kjøre og fungerer bra til sitt bruk, men jeg er og blir Volvomann, sier Etnestad.

Bilen er en en livdyrbil, som vil si at den går på transport av dyr mellom selger og kjøper, og ikke til slakteri.

- Jeg har også kjørt noe livdyr på storfe, sånn som kalver og noe kviger som selges videre til andre produsenter. Jeg merker ikke mye til grisene bakpå når jeg kjører. Det er litt verre når jeg kjører større storfe. De flytter mer på seg i svingene, sier Etnestad.

Han tok lappen på storbil høsten 2011, og startet som lærling i 2012. Da var det melkekjøring og noe thermokjøring for Torpa Bilruter.

- Jeg har alltid vært interessert i alt som durer, og har vel aldri vært i tvil om hva jeg ville jobbe som. Jeg har ingen i nær familie som har kjørt eller kjører lastebil, så det kommer nok av egen interesse, sier Etnestad.

Etter læreperioden ble det melkekjøring i totalt åtte år. Han var også innom bulktransport hos JS transport i ett halvt år, men fant ut langtransporten ikke var noe for han i lengden.

- Etter bulkkjøringen gikk jeg tilbake til melkekjøringa i litt over ett år før jeg begynte med dyretransport hos Ole og Bjørn Dyretransport, sier Etnestad.

En helt vanlig dag med dyretransport

Her får du et innblikk i hverdagen til yrkessjåfør Håvard Etnestad.

Dagen startet hjemme på Reinsvoll klokka 06.00. Bilen er stasjonert der. Oppdragene denne dagen i februar var to turer til en slaktegrisprodusent på Nes på Hedemarken. Den første transporten var fra Vang på Hedemarken, og det andre fra Ilseng.

Han får oppdragene sine fra livdyrformidleren på Nortura Rudshøgda. Der blir det meldt inn antall dyr fra smågrisprodusentene, og de finner en slaktegrisprodusent som kan ta i mot smågrisene.

- Dette gjelder da mest på spottmarkedet der det ikke er en avtale mellom selger og kjøper. I området jeg kjører har jeg mest faste avtaler som går fra samme smågrisprodusent til samme slaktegrisprodusent hver 8. eller hver 16. uke. Det gjelder for eksempel den andre turen jeg har denne dagen.

07.30: Etnestad har kommet frem til gården på Vang på Hedemarken hvor han skal laste det første lasset med 50 smågris.

 Bilen er ferdig fliset opp og klar til å ta imot grisene. Flisen på gulvet i bilen er for at dyra skal ha noe å ligge på, så de ikke ligger rett på metall- og gummigulvet. Det er også for at det ikke skal bli glatt på gulvet. 

- Etter vasking skal ny flis fylles på, og da kan man fylle rett fra en container som står ved siden av vaskehallen, eller bruke flisbunter som er pakket inn i plast. Jeg bruker de flisbuntene da jeg liker å fylle på flis når jeg kommer til bonden før lasting, sier Etnestad.

 Nysgjerrige griser på vei inn i lasterommet. Hvor mange grisen som får plass er avhengig av vekten på grisene som kan variere fra 25-40 kilo. Vanligvis går det 30-40 smågris i hvert rom, og fullastet er det rundt 250 til 300 smågris i lasterommet.

Dette er plassene Håvard Etnestad er innom denne dagen i februar.
- Jeg kjører stort sett lokalt i innlandet, men har noen turer til Østfold. Jeg har også vært på Sørlandet og på Møre med gris, men det begrenser seg hvor langt man får kjørt da dyrene maksimalt får være på bilen i åtte timer, sier Etnestad.

I området der han kjører er det for det meste veldig greit å komme frem med lastebilen. Han har veldig mye kjøring på Hedmarken, og der er det som regel flatt og tilrettelagt for lasting og lossing.

- Jeg blir sendt dit dyra skal, så da hender det jo at man får prøvd ut hvor trangt og bratt det er mulig å få tredd bilen fram. Men har ikke stått fast enda. Når det kommer til lasting og lossing så er det veldig godt tilrettelagt både hos selger og kjøper, og det er sjelden at jeg må vente, sier Etnestad.

 08.30: Etnestad har ankommet gården på Nes hvor grisene skal losses av.

 Lossing av gris. "Vingene" på sidelemmene er slått ut for å tette så ingen stikker av. Grisene er flinke til å finne alle smutthull.

 

09.15: Etter lossing må det vasks innvendig. Etnestad bruker slange med godt vanntrykk for effektiv vask. Det er en egen vaskehall for dyrebiler på slakterianleggene til Nortura, som for eksempel på Rudshøgda, Tønsberg og Gol.
- Jeg vasker stort sett på Rudshøgda da det er nærmest. Der har de vann fra "brannslange", høytrykk og såpe, sier Etnestad. Han må fysisk inn og vaske selv. Bilen blir rein og sjåføren møkkete. Han har på såpeskum etter skylling for å desinfisere og hindre smittespredning. Deretter skyller han ut såpa med vann.

 Rent og pent, og klart for ny transport.

 10.00: - Nå er det lunsjpause, og Gilde er selvfølgelig godt representert, sier Etnestad.
I koronatiden har lunsjen vært alene i hytta på lastebilen. Men når alt er som normalt kan han ta pausen på kantina inne på anlegget til Nortura Rudshøgda.
- Der blir det ofte sosialt med andre sjåfører og ellers andre man har kontakt med der inne. Det hender fort at pausen blir lenger enn man har tenkt, sier Etnestad.

 11.00:  Ankommet gården på Ilseng hvor det skal lastes 190 smågris.
- De skal til samme produsent på Nes som jeg levrte den første transporten denne dagen, sier Etnestad.

 Det er viktig å passe på hørsel og pust med griser som lager lyd og støv som fyker rundt.

 I den bakerste delen av bilen er det en vekt hvor dyrene blir veid.
- Jeg veier grisene puljevis før de går videre inn på bilen. Vekta utgjør prisen på grisene. Jeg har ei "smågrisluke" som jeg åpner ved å dra i en wire for å lettvint sende gris fra vekta og inn på bilen, sier Etnestad.

Han skal veie alle dyr som selges, og han har ansvaret for at det blir riktig så selger og kjøper får rettferdig oppgjør. Smågrisen blir veid puljevis, men storfe blir veid en og en. Slaktedyr blir ikke veid inn på bilen da det går på ferdig slaktevekt på slakteriet. 

 12.45: Tilbake på Nes med lass nummer to.

 - Ideelle forhold på Nes denne dagen, sier Etnestad.
Det er ikke ofte han bruker kjetting på denne kjøringa, da det ikke er veldig utfordrende der han ferdes. Han legger til at han heller legger på kjetting en gang for mye enn en gang for lite. 

 13.30: En liten kaffepause før vask.

 14.00: Behov for en vask.
- Jeg har denne gangen brukt to heiser av i alt fire. En heis foran og bak to i midten, sier Etnestad.

Skapet på lastebilen er delt i tre "avdelinger". Rom 1 og rom 3 har en heis hver seg. Det vil si 2. etasjer. Men rom 2 har to heiser (tre etasjer). En heis er ett løftbart gulv. Det vil si at når de første 30-40 grisene er lastet opp på gulvet, så kan det heises opp, settes i lås, og så kan det lastes 30-40 griser under der igjen. Det vil si at skapet har syv rom totalt hvis alle gulvene blir brukt.

 Rent og pent igjen, etter samme prosedyre som forrige vask.

 15.30: Bilen er ren både innvendig og utvendig, og Etnestad har bare igjen turen hjem. Klokken 16.30 parkerer han og er ferdig med arbeidsdagen. Dagene kan variere fra seks til 13 timer, alt ettersom hvor mye som skal gjøres og hvor langt han må kjøre. Vanligvis er Etnestad hjemme i 17-18-tiden.

Kilde: Tungt.no

KLIKK for alle artikler i Menneskene på veien.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.078