23948sdkhjf

Göran Persson: Landets første professor i logistikk har gått bort

Göran Persson døde den 2. mai, 79 år gammel. Han var en pioner i logistikkfaget, og bidro med sin forskning og undervisning til at faget fikk fotfeste i akademia, så vel som i næringsliv og offentlig sektor.

Göran Persson kom til Norge og Handelshøyskolen BI i 1973, og ti år senere ble han Norges første professor i. Persson gikk av med pensjon i 2013, og ble da hedret med Kongens fortjenestemedalje, opplyser LOGMA.

Gøran var en av initiativtakerne til og grunnleggerne av LOGMA, og derfor hedret organisasjonen hans lange innsats for logistikkfaget ved å etablere Persson Seminar i 2013. Det årlige seminaret bygger på Görans arv, som alltid var opptatt av å utvikle logistikkfaget i lys av relevans. En slik møteplass mellom akademikere og praktikere, er derfor helt i hans ånd, skriver Logma i en nekrolog.

30 års erfaring som professor innen Business Logistics ved BI

I forkant av det første Persson Seminaret hadde Øyvind Engen i LOGMA et lengre intervju med Göran Persson. Her bringer vi et utdrag av dette som ble publisert i Logistikk & Ledelse nr. 1-2013:

En faglig samtale med professor Göran Persson kan være en faglig risikoøvelse når vi vet at han har 30 års erfaring som professor innen Business Logistics ved BI, har skrevet 12 fagbøker, bidratt til ni andres fagbøker, skrevet 40 artikler i nasjonale og internasjonale fagtidsskrift, undervist ved universiteter i Asia, Afrika og Øst-Europa foruten Skandinavia, gjennomført praktiske logistikkprosjekter ved noen av de største norske bedrifter, og ikke minst drevet fram doktorgradsstudenter og et mangfold av masterstudenter som nå har en rekke viktige og ledende roller innen logistikk i ulike virksomheter.

Praksis må møte teori og vise versa

Logistikk er relativt ny som selvstendig disiplin og følgelig i en uforutsigbar og utfordrende utvikling. Forutsetning for utvikling er at både teori og praksis innen disiplinen møtes og gjensidig kan utfordre hverandre.

LOGMAs medlemmer sitter på en meget verdifull base av profesjonell erfaring innen logistikk. Derfor er det verdifullt å at disses erfaring med egne løsninger og opplevelser innen forsyningskjeder kan avstemmes med og påvirke nye tanker, prinsipper, hypoteser og metoder. Vi sier med Persson, (og flere): Ingenting er så praktisk som en god teori. Så vel møtt på seminar.

Logistikkens mange begreper

En disiplin i utvikling, som nettopp logistikk er, kan lide av at begrepsapparatet er både nytt og labilt. Persson har selv gått langt og lenge på sin begrepsmessige vei mot dagens Business Logistics. Han har vært i gjennom Mechanical Engineering, Production and Material Management, Industrial Engineering, Logistics Management, Supply Chain Management, Purchasing & Supply Chain Management, Distribution Networks og Logistics Service Providers.

Til forvirring, ja! Men, som Persson understreker med hevet finger, egentlig er det bare spor etter et stadig utvidet perspektiv på helheten i en forsyningskjede og logistikken økende betydning i å skape verdier i kjeden.

Logistikkens nærmeste forhistorie

Persson er en av de få som både har opplevd logistikkens historie og ikke minst fått anledning til å påvirke historien. Han tok det beste fra Dag Ericsson og Martin Christopher på 70-tallet, da disse påpekte at det var avgjørende å forstå helheten i en forsyningskjede. Det systemteoretiske postulatet var at:
Helheten av en forsyningskjede er mer enn summen av alle delene hver for seg.

Senere kom Michael Porter med sine betraktninger på konkurransedyktige verdikjeder, og Toyota Production Systems med fokus på forbruk av tid (JIT) og ressurser (Lean).

Persson var en av de som tidlig innså at logistikken måtte innrettes på verdimaksimering like mye som kostnadsminimering. Han hevdet i mange av sine foredrag at verdimaksimering måtte bli en forutsetning for å løfte logistikk opp på et strategisk nivå og gi logistikkansvaret en plass i virksomhetenes toppledergruppe.

Progresjon i logistikkundervisningen

Persson har undervist logistikk i over 40 år, og har gjennom sin personlige entusiasme utviklet faget og inspirert de mange studenter som har bygget sin karriere på hans kunnskaper.
Et fundament i undervisningen har vært å ta med logistikkens utvidede begrepsapparat, dens historiske utvikling og de funksjonelle områdene som logistikken dekker. Han er entusiastisk når han påpeker at det fortsatt er viktig å beherske delområdene innkjøp, produksjon, lagring og distribusjon i detalj, at det fortsatt er viktig å oppøve ferdighet i operasjonell optimalisering innen hvert av disse områdene, - så som å balansere nytteverdien av leveringsservice til kunde mot tilhørende kostnad, balansere produksjonsserier mot omstillingskostnader, balansere innkjøpskostnader mot lagringskostnader, osv., osv. På dette fundamentet må undervisningen bygge og sikre forståelse for helheten i en forsyningskjede.

Helhetsforståelse er et nøkkelord i Perssons faglige vokabular. Helhetsforståelse betyr forståelse for valg av marked og kunder, dimensjonering av egen intern verdiskapning og disponering av nettverket av leverandører og forsyningskilder. Det gjelder også forståelse for intern koordinering av aktiviteter for kostnadsminimering og eksternt samarbeid for verdimaksimering. Det må legges vekt på å diskutere og strukturere samarbeidets formål. Formålene strekker seg fra å oppnå vekst og operasjonelle skalaeffekter til å maksimere sin egen nytteverdi av særkompetanse hos utvalgte partnere.

Perssons Flytanalyse – et pionerarbeid

Flytanalyse er én (av mange) av Perssons favorittmetoder i det å identifisere, beskrive, analysere og forstå, for så å kunne forbedre og forsterke forsyningskjeder. Tradisjonelle funksjons- og prosessbeskrivelser gir i følge Persson god oversikt over aktivitetene i kjeden, men gir i begrenset grad forståelse for helheten og dynamikken i kjeden. Helhet og dynamikk er helt nødvendig for å sette fart i flyten gjennom kjeden.

Persson viser til karakteristika som ledetider mellom produksjons- og lagerenheter og gjennomløpstider gjennom enhetene i kjeden, partistørrelser mellom enhetene, hyppighet i behov og etterspørsel hos sluttkunde, og usikkerhet i behovsmønster og tider.

Enhver som har hørt Persson kjenner nok igjen uttrykket "snabba flöden", som kanskje kan sies å være hans varemerke. Analyse av vareflyt er grunnlag for å differensiere styringen i kjeden på artikkelnivå for å etablere optimale kundeordrepunkt innen produksjon av råvare, komponenter og sluttmontasje og optimalisere lagringsnivåene i kjeden i fremføringen av artikler.

Göran Persson underviste i logistikk i over 40 år, og gjennom sin personlige entusiasme utviklet han faget og inspirerte de mange studenter som har bygget sin karriere på hans kunnskaper. Arkivfoto: Henning Ivarson

Finnes det en oppskrift på suksess?

Mange virksomheter kan fortelle om løsninger innen logistikk som har gitt suksess, løsninger som betegnes som Best Practice og World Class. Spørsmålet er om disse kan overføres til andre. Persson svarer et ja med forutsetninger. Det alene å kopiere hva og hvordan andre utformer løsninger er ingen garanti for suksess i forsyningskjeden. Det viktige er å forstå hvorfor det gjøres sånn og slik, igjen sverges det til forståelse, både for helheten og dynamikken i kjeden.

Kombineres hva og hvorfor vil det å studere andres suksess gi både inspirasjon og ideer til eget forbedringsarbeid. Ved å forstå det prinsipielle i en god løsning blir det meningsfullt å studere både egen og faktisk andre bransjer for å nå sine mål innen egen logistikk.

Men som Persson understreker, enhver bedrifts logistikkløsning må være koblet til den overgripende strategien for virksomheten. En meget enkel suksessformel er å velge riktig av det å produseres mot kundeordre eller produseres til lager.

Informasjonsteknologiens inntog

Styring av forsyningskjeder er å forholde seg til transaksjoner, hendelser og disponering av resurser. Det skaper data og det krever informasjon. I de siste 10 – 15 år har fremveksten av data- og informasjonssystemer beriket og utfordret logistikkfaget. Her påpeker Persson både muligheter og utfordringer. Systemer av typen ERP-systemer har gitt helt nye muligheter i det å samle transaksjonsdata i sann tid og lagre data om historiske hendelser. Det er et overskudd av data som dekker hvem, hva, hvordan, når og hvor mye fra kilde til deres slutt for et hvert fysisk materiell. En potensiell gullgruve for logistiske flytanalyser og simulering av alternative styringsvalg som underlag for beslutninger og disponeringer.

Men, som Persson påpeker, systemer og data er bare muligheter, det må brukes riktig. Innføring av avanserte systemer endrer ikke på behovet for å forstå grunnleggende prinsipper og metoder i faget, og ha god helhetsforståelse. Han viser til eksempler på varestrømmer som i dag, med avanserte systemer tar like lang tid, om ikke lengre, som det gjorde på 70 og 80 tallet.

Persson understreker videre, det som er vesentlig i dag er at varestrømmer og «supply chains» øker i kompleksitet, og avhengighetene mellom virksomheter er større enn noen gang. Skal bedrifter lykkes for fremtiden må de evne å forstå kompleksitet, arbeide for å ta den ned, og utnytte avhengighet til helhetens beste. Å tro at man kan være uavhengig er en illusjon.

Var forutseende i Skandinavia

På spørsmål om fremtiden vrir Persson seg for første gang. Selv ikke han kan altså spå om fremtiden, men har et svar:

– Det har vært paradigmeskifter i faget, og når jeg ser tilbake så synes jeg at systemteorien har vært et av de mest banebrytende innsikter som har bygget opp logistikkfaget slik vi kjenner det i dag. I kjølvannet av denne innsikten etablerte vi Materialadministrasjon som begrep i Skandinavia, og vi var forutseende – MA var i Skandinavia det SCM har blitt for verden. Videre har det også skjedd et skifte fra at vi før utdannet folk til vareeierne, mens vi nå i større grad utdanner folk til logistikktilbyderne. Denne gruppen bedrifter har for alvor vokst frem det siste tiår. Så det å evne til å jobbe i nettverk, forstå hvordan bedriftene samarbeider om å skape verdier og ikke miste helheten av syne, kan stå som stikkord på hva jeg ville hatt fokus på om jeg skulle startet karrieren i dag, sa Persson i 2013.

Kilde: Logma, Logistikk & Ledelse nr. 1-2013

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.079