23948sdkhjf

Debatt: Etterslep på fylkesvei må være et nasjonalt ansvar

Etterslepet på rassikring alene har nådd 35 milliarder kroner i de norske fylkene.

TUNGT INNLEGG: Klimaendringer gir økt rasfare og påkjenning på veinettet, og etterslep på vedlikehold på fylkesvei må være et nasjonalt ansvar, mener Håkon Møller (MDG) og Arne Ivar Mikalsen (V) i fylkestinget i Nordland i dette innlegget fra Nordland fylkeskommunes nettsider.

Etterslepet på rassikring alene har nådd 35 milliarder kroner i de norske fylkene.   

–Trygge og gode fylkesveier er en forutsetning for aktivitet og gode levekår. Nordland er et av fylkene med høyest risiko for å bli hardt skadd eller miste livet i trafikken. Det kan vi ikke sitte og se på, sier Håkon Møller, gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne.

Han mener det er nesten umulig å komme ajour med vedlikeholdet med over 4000 km fylkesvei, 990 bruer og til sammen 54 tunneler.

Etterslepet i Nordland var i 2012 på 10 milliarder kroner, og har ikke blitt mindre. Klimaendringer skjer nå nærmest over natta, og da må det tas et langt større nasjonalt ansvar, sier Møller.

Hindrer utvikling

Han får støtte fra Venstres gruppeleder i fylkestinget i Nordland.

– I dag er veinettet underfinansiert. Da får vi ikke en gang gjort helt nødvendig vedlikehold, og større og helt nødvendige prosjekter for nordlandssamfunnet blir nærmest umulig å gjennomføre. Dette hemmer utviklingen av fylket vårt kraftig, sier Arne Ivar Mikalsen. Han mener at veiene både må sikres og klimatilpasses, slik at de tåler endringene vi vet kommer. 

De to politikerne krever at de statlige midlene til rassikring må mangedobles, og midlene til opprusting og vedlikehold av fylkesveinettet økes kraftig.

Må satse

– Mer nedbør og ekstremvær gir økt rasfare og slitasje på veiene. Økt satsing på rassikring gir ikke bare redusert ulykkesrisiko og bedre forutsigbarhet, men også økt trygghetsfølelse for alle som ferdes på veiene i fylkene i Norge, sier Møller. Han mener det må komme langt mer penger til rassikring, og viser til at forebyggende skredkontroll vil gi mer trygghet for pengene, og flere vil raskere kunne få en tryggere vei.

Utbedring av 57 skredpunkt

I Nordland gjensto det ved inngangen til 2022, 57 skredpunkt med høy eller middels skredfaktor, til en samlet kostnad på 4,6 milliarder kroner.

– Det trengs en forutsigbar og økt økonomiske ramme, slik at fylkesveinettet i Norge kan oppgraderes raskere. I Nordland må finansieringen av vei og samferdsel styrkes og gi et bedre og mer miljøvennlig fylkesvegnett, sier Mikalsen.

Innen 2034

De to politikerne foreslår at 57 skredutsatte punkt i Nordland må utbedres innen 2034, og at Stortingets vedtak fra 5. april i år følges opp, med etablering av en insentivordning og et innovasjonsprogram som stimulerer til å ta i bruk ny teknologi.

Kilde: Nordland fylkeskommune

KLIKK for alle artikler i Debatt innlegg kronikker.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.078